Når mannen går fra meg... :'(

Du får all kredit for å være ærlig mot begge mennene! Det er tøft gjort av deg:)
At du ble såret i 2012, det forstår jeg. At mannen din er såret nå, det forstår jeg. At han andre mannen har tatt beina mellom halen og ikke vil ha noe med deg å gjøre, det er ikke så lett å forstå! Han var med på leken, barnet kan være hans, han bør være mer medfølelse mener jeg!
Å kjempe for mannen din, og ekteskapet det tror jeg er en fin ting å gjøre. Den andre mannen hadde jeg dritet i, tror jeg..
Separasjon er vel over 2 år nå. En må vel også inn til mekling. Når barnet er født og det eventuelt viser seg at det er din mann sitt, så er det tvungen mekling om foreldreansvar, bosted, samvær osv. Tror ikke noen får ha mammaen sin med seg der..:p så han får få seg noen baller og snakke med deg selv;)
Ønsker deg all lykke med babyen, og håper det løser seg for deg og din ektemann på best mulig måte:)
 
Kjære deg, dette var ikke bra!
Jeg skjønner at dette var et hardt slag for deg. Men jeg skjønner også din mann oppi dette. Dette er et hardt slag for han også.
Jeg har ikke vært i din situasjon, men jeg har -og er fortsatt i samme situasjon som din mann. Tro meg-det er et hardt slag. Noe jeg ikke ønsker min verste fiende en gang. Det tar tid å bygge videre - hvis det er noe å bygge videre på. Dessverre er tilliten brutt, og jeg vet ikke om den noen gang kan bygges opp igjen. Jeg tror dette er noe av det mannen din føler på.
Jeg skjønner at du har vært gjennom en krise, en krise din mann ikke helt har klart å sette seg inn i. For din mann var kanskje barnet dere mistet, ikke noe fysisk enda. Og menn skjønner ikke det båndet kvinner får med et barn som vokser i magen.
Mitt eneste råd til deg er at dere må snakke sammen, lytte til hverandre, prøve å forstå hvor dere begge kommer fra og hvor dere vil. Det tar tid, det tar krefter, det tar søvnløse netter og et hav av tårer, men det er det eneste som hjelper -tror jeg. Kanskje trenger dere hjelp fra familievernkontoret i kommunen? Hvis du er villig, og han er villig, så kan dere komme dere videre sammen!

Hva var det som fikk deg til å ønske å forsøke å fortsette forholdet mellom dere? Jeg vil så gjerne bare prate med han og forsøke å få han til å forstå at jeg vil gjøre ALT for han! <3
 
Hva var det som fikk deg til å ønske å forsøke å fortsette forholdet mellom dere? Jeg vil så gjerne bare prate med han og forsøke å få han til å forstå at jeg vil gjøre ALT for han! <3
Åh, jeg veide for og imot, men egentlig så hjelper ingenting av det. Det er bare hjertet som må bestemme. Jeg elsker ham fortsatt, har hele tiden visst at han er mannen for meg. Men jeg vet jo fortsatt ikke hva framtida viser. Jeg måtte gi han noen ultimater, han har stepped up, så får tiden vise... I tillegg ville jeg vite alt slik at jeg ikke trengte å lure på noen ting, det tror jeg også hjalp veldig. Hele nakne sannheten måtte frem.
Gi ham litt tid til å bearbeide egne følelser, men samtidig kan det ikke være altfor lenge. Har du muligheter for å dra til han og si "la meg forklare, vi er nødt å snakke om dette og jeg går ikke får du lytter!"?
 
Åh, jeg veide for og imot, men egentlig så hjelper ingenting av det. Det er bare hjertet som må bestemme. Jeg elsker ham fortsatt, har hele tiden visst at han er mannen for meg. Men jeg vet jo fortsatt ikke hva framtida viser. Jeg måtte gi han noen ultimater, han har stepped up, så får tiden vise... I tillegg ville jeg vite alt slik at jeg ikke trengte å lure på noen ting, det tror jeg også hjalp veldig. Hele nakne sannheten måtte frem.
Gi ham litt tid til å bearbeide egne følelser, men samtidig kan det ikke være altfor lenge. Har du muligheter for å dra til han og si "la meg forklare, vi er nødt å snakke om dette og jeg går ikke får du lytter!"?

Har sendt deg en pm. :)
 
Sende deg en varm klem. Håper det ordner seg :)
Men om det ikke skulle gjøre det, så klarer du deg nok kjempefint :D
 
Back
Topp