Når mannen får kalde føtter..

[Meg88]

Nå er det ikke så hyggelig her hjemme.. mannen syns det er vanskelig å ta stilling til at jeg er så syk med kvalme og ikke klarer å gjøre noe. Han blir derfor negativ til det å ha en til, han klarer ikke å se fram i tid. Jeg er redd han vil angre på et siste barn noen som har vært i samme situasjon? Hva kom dere frem til?

 

[Trønderen98]

Uff for en vond situasjon.. Dette er det selvfølgelig bare dere som kan svare på, men er du sikker på at svigermor ikke er den som har skremt han litt? Var det ikke hun som var så skeptisk til dette? Som du sier så er det sikkert vanskelig for han å se fremmover til tiden etter kvalmen, sender deg en god klem og håper dere finner ut av det

 

[Strikkemamma3]

At du er syk med kvalme nå er jo pga. svangerskapet. Det går jo over. Når baby er født er jo ikke du syk lengre, da kommer du til å fungere som vanlig. Klarer ikke mannen tenke det?
Skjønner det er utfordrende for noen av mennene når de kanskje føler på at de må stå med ansvaret for familien AS alene en periode, men så lager jo vi damene faktisk et nytt menneske, og det er også hard jobb!

 

[#Star]

Jeg tror man sjeldent angrer på ett til barn. Det er noe med å måtte ta på seg alt det andre nå, mens man så tenker på at det skal komme mer arbeid (en til unge), som sikkert føles overveldende for ham. Det er helt naturlig og jeg ville prøvd å snakke med ham om det er noe avlastning han kan få mens du er på ditt dårligste nå. Også det å se at han gjør mye nå og anerkjenne det er bra, for det blir mer på partner når man selv går gravid.

 

[VictoriaH]

Kan det føles veldig overveldende for han siden han naturlig nok er bekymret for deg?

Her gleder mannen seg veldig og det var veldig pl skaft med IVF, men ser jo at han er bekymret over om jeg får i meg nok væske/mat, hvor ofte jeg spyr osv.

Hjelper nok litt her at pga kroniske ting så er jeg ofte dårlig/sengeliggende.

 

[InfinityLove]

Vi var jo i en sånn «krise» da vi fant ut av svangerskapet. Dette er jo ikke planlagt, men til syvende og sist veldig velkomment fra min side. Mer krise og bekymringer fra hans side i starten.
Vi har hatt mange samtaler og også veiledning gjennom Amathea. For min del var det uaktuelt å avbryte, det hadde ikke vært mulig fysisk eller psykisk. Helt feil for min del. Mannen var ærlig på at dette ikke var en ønsket situasjon men han ville heller ikke at jeg skulle gjennomgå avbrudd.
Vi er nå enige om å ta utfordringen på strak arm.

det blir jo forandring og mer hektisk mer et barn nummer tre, men man vil aldri angre på et barn

 

[Meg88]

Stille fra meg her. Beklager ligger rett ut med kvalme og klarer såvidt å skrive og se på telefonen. Blir nok lagt inn snart. Mannen er støttende å sier vi skal klare dette, men at han ikke ser fram til denne tiden hvor jeg ligger syk

 

[emhanse]

Vi er litt i en lignende situasjon. Jeg har 3 barn fra før, to med han. Ingen av barna er kommet til uten hormonhjelp. Jeg måtte slutte på spiral pga komplikasjoner, og han «skulle kappe strengen» for nå 3 år siden. Vipps var det gått to år uten noe prevansjon og vi fikk tidenes overraskelse nå i januar med en positiv test!

Det har vært noen tunge uker. Vi var veldig enige på forhånd om at tre gutter var nok (de to vi har sammen er også tvillinger), men når testen var positiv så forandret liksom alt seg! Iallfall for meg.
Jeg har vært på to ultralyder allerede, og skal på en ny nå til torsdag (7+5), og jeg kjenner valget er tatt for min del. Jeg vil ha dette barnet. MEN, min samboer sliter. Han er selvstendig næringsdrivende og hadde ikke engang pappaperm for tvillingene. Trur han er livredd for å ikke strekke til. Pr nå klarer han ikke prate om svangerskapet, ikke tulle og jeg er dårligere enn jeg noengang har vært i de andre svangerskapene. Jeg «tør» ikke vise og si hvor sliten og kvalm jeg er, for føler jeg presser han. Dette er en vanskelig prosess for han, men jeg har sagt vi uansett skal være to om valget. Han skal få ytre sin mening fullt ut og jeg distanserer meg litt fra at fosteret lever, fordi jeg innerst inne må være åpen for å høre dersom han virkelig virkelig ikke vil fullføre dette. Men han ville aldri presset meg til å avbryte, så trur nok han bare trenger tid på å prosessere dette. Håper det blir litt mer virkelig for han, på en positiv måte, når han blir med på ultralyden til torsdag. Da vil han se at jeg bærer på datteren/sønnen hans<3

Så jeg kjenner meg ekstremt igjen i det du skriver!

 

[Mammanord24]

Vi er litt i en lignende situasjon. Jeg har 3 barn fra før, to med han. Ingen av barna er kommet til uten hormonhjelp. Jeg måtte slutte på spiral pga komplikasjoner, og han «skulle kappe strengen» for nå 3 år siden. Vipps var det gått to år uten noe prevansjon og vi fikk tidenes overraskelse nå i januar med en positiv test!

Det har vært noen tunge uker. Vi var veldig enige på forhånd om at tre gutter var nok (de to vi har sammen er også tvillinger), men når testen var positiv så forandret liksom alt seg! Iallfall for meg.
Jeg har vært på to ultralyder allerede, og skal på en ny nå til torsdag (7+5), og jeg kjenner valget er tatt for min del. Jeg vil ha dette barnet. MEN, min samboer sliter. Han er selvstendig næringsdrivende og hadde ikke engang pappaperm for tvillingene. Trur han er livredd for å ikke strekke til. Pr nå klarer han ikke prate om svangerskapet, ikke tulle og jeg er dårligere enn jeg noengang har vært i de andre svangerskapene. Jeg «tør» ikke vise og si hvor sliten og kvalm jeg er, for føler jeg presser han. Dette er en vanskelig prosess for han, men jeg har sagt vi uansett skal være to om valget. Han skal få ytre sin mening fullt ut og jeg distanserer meg litt fra at fosteret lever, fordi jeg innerst inne må være åpen for å høre dersom han virkelig virkelig ikke vil fullføre dette. Men han ville aldri presset meg til å avbryte, så trur nok han bare trenger tid på å prosessere dette. Håper det blir litt mer virkelig for han, på en positiv måte, når han blir med på ultralyden til torsdag. Da vil han se at jeg bærer på datteren/sønnen hans<3

Så jeg kjenner meg ekstremt igjen i det du skriver!

Vi har det veeldig likt her! Var enige om å si oss fornøyde med to, men han har vært sløv med prevensjon (skulle også klippe strengene men har ikke turt…), og woops var jeg gravid igjen (sier forøvrig ikke at kondom er kun hans ansvar). Jeg har alltid vært helt åpen om at abort ikke er et alternativ for meg. I starten hintet han litt frempå om det, men heldigvis ikke nå lengre sånn sett. Men jeg tør heller ikke si særlig mye om graviditeten til han, og merker hele greia er ganske dårlig stemning fremdeles… Jeg har helt ærlig litt kalde føtter selv, men er innstilt på å klare dette, ved å kutte de tingene som kan kuttes og fokusere på ren overlevelse de første årene. Håper det kommer seg for dere andre i tråden her, det er ikke noe kult å stå i en sånn situasjon

 

[Cloe]

Sniker litt..
Her har jeg en mann som ikke tok nyheten om graviditet noe bra. Selv ble jeg glad til tross for uplanlagt Begynte å planlegge og glede meg.. tøft var det å stå aleine om det.. men håpte vel mannen ville kjenne litt glede etterhvert.
Mannen ville jeg skulle ta abort.
Det endte med en spontanabort i uke 8.
Jeg ble knust, mens mannen ble letta over det.

Håper ting blir bedre for dere. Det blir det helt sikkert skal du se Må bare prøve ta tiden litt til hjelp
Kvalme er jo noe som for de fleste blir bedre etter de første mnd.. det vil uansett være borte når baby er født Sender deg en stor god klem

 

[emhanse]

Vi har det veeldig likt her! Var enige om å si oss fornøyde med to, men han har vært sløv med prevensjon (skulle også klippe strengene men har ikke turt…), og woops var jeg gravid igjen (sier forøvrig ikke at kondom er kun hans ansvar). Jeg har alltid vært helt åpen om at abort ikke er et alternativ for meg. I starten hintet han litt frempå om det, men heldigvis ikke nå lengre sånn sett. Men jeg tør heller ikke si særlig mye om graviditeten til han, og merker hele greia er ganske dårlig stemning fremdeles… Jeg har helt ærlig litt kalde føtter selv, men er innstilt på å klare dette, ved å kutte de tingene som kan kuttes og fokusere på ren overlevelse de første årene. Håper det kommer seg for dere andre i tråden her, det er ikke noe kult å stå i en sånn situasjon

Sitter i bilen på utsiden av legekontoret nå, og venter på mannen. Uhyre spent og nervøs for hvordan han vil reagerer når han ser det på ekte på UL. Han har ikke sagt ett ord om dette hele uken, foruten at han vet det er idag kl 08. Jeg kjenner jeg er nervøs for å få beskjed om at det ikke er liv (igjen!) eller at han skal få enda mer kalde føtter. Vil bare ha tatt et standpunkt og kunne se fremover. Har vært sykt tungt i 4-5 uker nå og leve i en sånn «hva skal vi gjøre egentlig-fase». Vi skal egentlig gifte oss i august, og hele planleggingen der har også stoppet opp fordi «vi» ikke har tatt valget om det skal bli baby i stedet.

Jeg har tenkt som deg, kutter der det er mulig og jobber for «overlevelse» og kun fokus på gjengen hjemme de første årene. Så får sosialliv, studier og jobb komme i andre rekke.

 

[emhanse]

Sniker litt..
Her har jeg en mann som ikke tok nyheten om graviditet noe bra. Selv ble jeg glad til tross for uplanlagt Begynte å planlegge og glede meg.. tøft var det å stå aleine om det.. men håpte vel mannen ville kjenne litt glede etterhvert.
Mannen ville jeg skulle ta abort.
Det endte med en spontanabort i uke 8.
Jeg ble knust, mens mannen ble letta over det.

Håper ting blir bedre for dere. Det blir det helt sikkert skal du se Må bare prøve ta tiden litt til hjelp
Kvalme er jo noe som for de fleste blir bedre etter de første mnd.. det vil uansett være borte når baby er født Sender deg en stor god klem

Er det jeg også kjenner på… At han vil bli «letta» hvis det ikke går bra:-/ Håper og håper det blir bedre, men er jo nå i uke 8 så håper UL gjør noe med han og følelsen idag. Når han ser sønnen/datteren på ordentlig. -hvis det fortsatt er liv da

 

[Cloe]

Er det jeg også kjenner på… At han vil bli «letta» hvis det ikke går bra:-/ Håper og håper det blir bedre, men er jo nå i uke 8 så håper UL gjør noe med han og følelsen idag. Når han ser sønnen/datteren på ordentlig. -hvis det fortsatt er liv da

Når man får sett baby på ul blir jo ting mer virkelig. Det er jo for de aller fleste en veldig rørende opplevelse Masse lykke til, håper det beste for deg

 

[Strikkemamma3]

Sitter i bilen på utsiden av legekontoret nå, og venter på mannen. Uhyre spent og nervøs for hvordan han vil reagerer når han ser det på ekte på UL. Han har ikke sagt ett ord om dette hele uken, foruten at han vet det er idag kl 08. Jeg kjenner jeg er nervøs for å få beskjed om at det ikke er liv (igjen!) eller at han skal få enda mer kalde føtter. Vil bare ha tatt et standpunkt og kunne se fremover. Har vært sykt tungt i 4-5 uker nå og leve i en sånn «hva skal vi gjøre egentlig-fase». Vi skal egentlig gifte oss i august, og hele planleggingen der har også stoppet opp fordi «vi» ikke har tatt valget om det skal bli baby i stedet.

Jeg har tenkt som deg, kutter der det er mulig og jobber for «overlevelse» og kun fokus på gjengen hjemme de første årene. Så får sosialliv, studier og jobb komme i andre rekke.

Lykke til, håper det går bra på UL. Hold oss oppdatert

 

[emhanse]

Lykke til, håper det går bra på UL. Hold oss oppdatert

Fikk beskjed om at hjertet hadde sluttet å slå Det slo for 2 uker siden… Min andre MA…

 

[emhanse]

Når man får sett baby på ul blir jo ting mer virkelig. Det er jo for de aller fleste en veldig rørende opplevelse Masse lykke til, håper det beste for deg

Legen fant ikke lenger noe liv… Så da slapp mannen tenke noe mer på en avgjørelse

 

[Strikkemamma3]

Fikk beskjed om at hjertet hadde sluttet å slå Det slo for 2 uker siden… Min andre MA…

Så utrolig trist. Sender deg mange styrkeklemmer

 

[Naoomi]

Fikk beskjed om at hjertet hadde sluttet å slå Det slo for 2 uker siden… Min andre MA…

Veldig trist å lese.. Stor klem til deg

 

[Arella]

Legen fant ikke lenger noe liv… Så da slapp mannen tenke noe mer på en avgjørelse

Så utrolig trist klem til deg

 

[Cloe]

Legen fant ikke lenger noe liv… Så da slapp mannen tenke noe mer på en avgjørelse

Nei så tristStor stor klem til deghåper du får god støtte fra mannen