Når man ikke orker mer

Jeg forstår veldig godt det er tøft og tenker at det er en vanskelig balanse hvor lenge skal enn være prøvere og når skal en akseptere at livet blir evt uten barn. Opplevede selv som prøvere handlet livet kun om det og det var generelt sett tungt og tøft og mye sårhet og smerte på den tiden. Betyr ikke jeg ikke ser opp til alle dere som står i dette år etter år, men forstår følelsen av å ville gi opp og tenker det må vurderes hvor lenge skal enn prøve før en evt prøver å finne mening med livet uten barn, ja vanskelige ting dette her…
 
Vi prøvde i 3 år uten en eneste positiv test, det var veldig tungt og jeg ble så nedfor. Jeg startet med samtaler hos psykisk helse i kommunen. Fikk da også snakket om gamle ting jeg hadde lagt lokk på, det hjelp meg veldig.
Begynte å innstille meg på at det ikke kom til å gå, men plutselig ble jeg gravid (uten hjelp) og hun er nå 2 år. Så ble jeg gravid på nytt på første forsøk, hun er 8 mnd :) akkurat som noe «løsnet»… rare greier… solskinnshistorie.
Anbefaler deg å ta kontakt med psykisk helse i din kommune, så har du noen å snakke med ❤️ ønsker deg masse lykke til og en stor klem.
 
Back
Topp