Når man ikke klarer å glede seg

[ItzMise]

Jeg hadde en Ma i desember. gikk i flere uker og trodde jeg fortsatt var gravid men kom på ul i uke 10 og fant ut det døde i uke 6. var helt knust. lå og gren i en uke, måtte 2 runder med abortpiller før de gav opp og sa det måtte komme ut selv. Dette er faktisk noe av det verste jeg har vært igjennom.
så kom lykkens dag etter mye prøving, gravid igjen. ble først kjempe glad, men så kom bekymringene.
Jeg ødelegger fullstendig for meg selv ved å bekymre meg konstant. Hver dag leter jeg etter tegn på at jeg ha mistet. Brystene..er de øm i dag? nei..kanskje jeg har mistet?? slik holder jeg på. Jeg hadde jo ingen tegn ved forrige MA. denne gang gikk jeg og tok ultralyd for å berolige meg selv. Da kom sjokket, det var tvillinger i uke 6+5 og hjertet på begge slo fint. Jeg gråt av glede. Følte meg så betrygget. Men nå er det gått en uke siden ul og bekymringene er tilbake, Hva om de er død nå? hvorfor er jeg ikke kvalm i dag?Jeg tenker på det konstant. I dag kjenner jeg ikke ømme bryster og tror igjen jeg har mistet. Samboer ber meg slutte å tulle sånn. Vi har fortalt det til en del i familien siden det var godt for oss med den støtten vi fikk sist, men nå er jeg så redd for å skuffe de. Hva gjør jeg? hvordan kommer jeg forbi bekymringene mine? er det flere som har hatt det slik? Jeg ønsker jo de så ufattelig mye men er redd stresset jeg skaper ødelegger for meg selv.

 

[Adoria]

Jeg stresser også, og kjenner meg igjen i å bruke tankene på hva som kan gå galt.
Det er vel naturlig når man har opplevd at det går galt før.

Jeg føler det hjelper litt å lufte alle tankene hos fornuftige venninner.
Det har hjulpet veldig med ultralyd.
Hadde en i uke 7, en i uke 8 og en i uke 10.
Skal og ha en i uke 13, det blir fosterdiagnostikk.

Etter ultralyd nå i uke 10 er jeg mye roligere, anbefaler virkelig det. Lettere å knytte seg til det i magen når den ser litt mer baby ut også sikkert og merker at mange av de negative tankene har snudd seg til håpefulle tanker i stedet.

Håper du føler deg bedre snart og at alt går bra denne gangen.

 

[Frøknaa :)]

Jeg hadde det akuratt som deg MA oppdaget i uke 12 i fjor og da jeg ble gravid igjen i år klarte jeg bare ikke å glede meg eller knytte meg til babyen på samme måte den første tiden. Jeg var på ultralyd annen hver uke og jeg var like redd hver eneste gang. Var bare beroliget en dag eller to før jeg ble bekymret igjen. Først etter ultralyd da jeg var 12 uker begynte jeg å slappe litt mer av. Jeg er nå over halveis og har endelig slått meg til ro med at det mest sannsynlig kommer til å gå bra denne gangen

 

[Veivalsa]

Helt vanlig, det blir forhåpentligvis bedre når du kommer lenger uti svangerskapet

 

[Mille32]

Tror ikke det er noe du kan gjøre med disse bekymringene dessverre! Kanskje klarer du å slappa av når du kommer til 12 uker, kanskje når du kommer til OUL og kanskje ikke før de er født!

Du kan prøve å tenke at bekymringene dine endrer uansett ikke utfallet om svangerskapet blir fullført eller ei, men det er svært mye lettere sagt enn gjort Prøv å lev på di små gledene og ta en dag om gangen!

 

[Mekanikerfrue]

Føler med deg... mistet i uke 10, vært død siden uke 8. Dette var i februar. Er idag 10+1
Skal på tidlig ul nå på torsdag... vi har ikke helt klart å glede oss, men syptomene er der veldig.

 

[ItzMise]

Jeg stresser også, og kjenner meg igjen i å bruke tankene på hva som kan gå galt.
Det er vel naturlig når man har opplevd at det går galt før.

Jeg føler det hjelper litt å lufte alle tankene hos fornuftige venninner.
Det har hjulpet veldig med ultralyd.
Hadde en i uke 7, en i uke 8 og en i uke 10.
Skal og ha en i uke 13, det blir fosterdiagnostikk.

Etter ultralyd nå i uke 10 er jeg mye roligere, anbefaler virkelig det. Lettere å knytte seg til det i magen når den ser litt mer baby ut også sikkert og merker at mange av de negative tankene har snudd seg til håpefulle tanker i stedet.

Håper du føler deg bedre snart og at alt går bra denne gangen.

Takk for svar. er det jeg føler også, ultralyden hjelp virkelig. Føler meg litt hysterisk når jeg vil ha fler. Ikke kjekt å høre at flere har det slik men godt å vite at noen forstår meg

 

[ItzMise]

Tror ikke det er noe du kan gjøre med disse bekymringene dessverre! Kanskje klarer du å slappa av når du kommer til 12 uker, kanskje når du kommer til OUL og kanskje ikke før de er født!

Du kan prøve å tenke at bekymringene dine endrer uansett ikke utfallet om svangerskapet blir fullført eller ei, men det er svært mye lettere sagt enn gjort Prøv å lev på di små gledene og ta en dag om gangen!

Godt å høre. Jeg tenker hele tiden at til og med bekymringene mine kan gjøre at jeg mister. Må nok forsøke og bare ta dag for dag. Tror absolutt uke 12 hjelper på, men det virker evigheter til.

 

[ItzMise]

Føler med deg... mistet i uke 10, vært død siden uke 8. Dette var i februar. Er idag 10+1
Skal på tidlig ul nå på torsdag... vi har ikke helt klart å glede oss, men syptomene er der veldig.

Blir kjempe glad på dine vegne, masse lykke til og krysser fingrene for at det går bra med deg og nurket denne gang <3

 

[Moderator Marte]

Stor klem

 

[Mekanikerfrue]

Blir kjempe glad på dine vegne, masse lykke til og krysser fingrene for at det går bra med deg og nurket denne gang <3

Hvordan går det?

Her hjalp ul veldig på igår. Ett bankende hjerte, nok fostervann og en baby som var stor nok i forhold til ukene

 

[ThilM]

Ble oppdaget MA da jeg skulle vært 11 uker på vei, hadde mistet ule 8. Jeg ventet en menstruasjon og ble så gravid igjen. Jeg bekymret meg masse, men tvang meg selv til å stole på statistikken. I tillegg tok jeg ekstra ultralyder, privat. Det ble bedre da jeg begynte å kjenne liv, fikk mer kontroll da. Men det som hjalp mest var faktisk det å tenke positivt, at denne gangen skulle det gå! Og det gjorde det Hilser fra Theodor på fire måneder <3