Her i huset har vi en veldig ulik måte å takle mini på. Jeg er tålmodig, snakker alltid med rolig stemme, fokuserer på å forklare HVORFOR hun ikke får gjøre ting, og lar henne som oftest få et valg, f.eks. Vil du sitte på det store eller lille bordet når du skal spise kveldsmaten din? Hun får velge en bok vi leser før sengen osv. Hun kan være ganske vrang og trassen, men jeg syns det fungerer greit å la henne tro at hun bestemmer litt selv, ser jo hvordan hun stråler når hun tror hun har bestemt helt selv.
Pappaen derimot er veldig streng, og mer kjeftete. Han eier ikke tålmodighet og hisser seg lett opp. Han hever stemmen, og er kvass. " Basta bom, pappa bestemmer, gjør som jeg sier ellers er det rett i seng"-opplegg. Noe jeg IKKE syns noe om!! Han gir høylytt uttrykk for at han er "drittlei ungemas" f.eks om hun ikke roer seg i sengen, eller sutrer. Hun er veldig sutrete om ettermiddagen, for da er hun trøtt og sliten. Hun er veldig mammadalt, men spør også mye etter pappa. Men når han kommer fra jobb ligger han på sofaen, "for hun koser seg jo med å se på tv", så han skjønner ikke hvorfor jeg spør om han ikke kan lese for henne eller noe sånt før hun skal legge seg. Dvs, det er jeg som ender med all "jobb" med henne, fordi han mener det jeg gjør er unødvendig så derfor mener han at han ikke trenger å hjelpe til. Han er ikke glad i å være sosial, så å prøve å finne på noe med venner og barna er umulig, det er alltid mini og meg, og de andre parene med barn. Han syns det er kjedelig. Og ser IKKE at mini syns det er moro å finne på ting, hun er jo så liten enda, skylder han på.
Poenget er her at vi tydeligvis er veldig mye mer ulike enn hva vi trodde når det kommer til å oppdra barn. Og det skremmer meg litt. Vet ikke om det fungerer og om vi klarer å bli enige om noe. Vi har det bra ellers, men i perioder syns jeg dette er veldig tøft, samtidig tenker jeg at jeg ville jo ALDRI gått fra han heller, for jeg ville ikke at barna skulle vært alene med han, syns han hisser seg opp for mye, og jeg tror mini blir redd. Er ikke redd for vold eller noe altså, men måten han prater til og behandler er IKKE ok for meg... Jeg dør inni meg av tanken på å skulle være alenemor og borte fra de små flere dager i strekk..
Ble kanskej litt langt og usammenhengende dette, men jeg måtte bare få det ut...
Flere som har ulikt syn på dette? Hvordan får dere det til å fungere?
Pappaen derimot er veldig streng, og mer kjeftete. Han eier ikke tålmodighet og hisser seg lett opp. Han hever stemmen, og er kvass. " Basta bom, pappa bestemmer, gjør som jeg sier ellers er det rett i seng"-opplegg. Noe jeg IKKE syns noe om!! Han gir høylytt uttrykk for at han er "drittlei ungemas" f.eks om hun ikke roer seg i sengen, eller sutrer. Hun er veldig sutrete om ettermiddagen, for da er hun trøtt og sliten. Hun er veldig mammadalt, men spør også mye etter pappa. Men når han kommer fra jobb ligger han på sofaen, "for hun koser seg jo med å se på tv", så han skjønner ikke hvorfor jeg spør om han ikke kan lese for henne eller noe sånt før hun skal legge seg. Dvs, det er jeg som ender med all "jobb" med henne, fordi han mener det jeg gjør er unødvendig så derfor mener han at han ikke trenger å hjelpe til. Han er ikke glad i å være sosial, så å prøve å finne på noe med venner og barna er umulig, det er alltid mini og meg, og de andre parene med barn. Han syns det er kjedelig. Og ser IKKE at mini syns det er moro å finne på ting, hun er jo så liten enda, skylder han på.
Poenget er her at vi tydeligvis er veldig mye mer ulike enn hva vi trodde når det kommer til å oppdra barn. Og det skremmer meg litt. Vet ikke om det fungerer og om vi klarer å bli enige om noe. Vi har det bra ellers, men i perioder syns jeg dette er veldig tøft, samtidig tenker jeg at jeg ville jo ALDRI gått fra han heller, for jeg ville ikke at barna skulle vært alene med han, syns han hisser seg opp for mye, og jeg tror mini blir redd. Er ikke redd for vold eller noe altså, men måten han prater til og behandler er IKKE ok for meg... Jeg dør inni meg av tanken på å skulle være alenemor og borte fra de små flere dager i strekk..
Ble kanskej litt langt og usammenhengende dette, men jeg måtte bare få det ut...
Flere som har ulikt syn på dette? Hvordan får dere det til å fungere?