Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Tusen takk over 40 her også og jeg sa vel aldri mere når jeg hørte fosteret var dødt. Men vi vil prøve ca ett halvt år til. Kommer til å angre om ikkeTrasig å høre om ma! Det er så vondt
Jeg hadde hadde selv ma/sa rett etter påske. Skulle vært 10 uker,’en fosteret viste rundt 3-4 uker. Jeg hadde hatt en del brun utflod, så fikk ikke tabletter, da gyn mente kroppen kom til å ordne opp selv. Det gjorde den en uke senere, blødde ca en uke og hadde positive tester til ca 2 uker etter jeg slutta å blø…
Gyn sa at vi kunne kaste oss på prøving så fort jeg sluttet å blø, at man ofte var mer fruktbar rett etter en abort og at man kunne ha eggløsning selv om man fortsatt hadde noe hcg i blodet…
Vi har sånn halvveis begynt å prøve igjen, men er ikke helt sikre på hva vi vil siden vi begge er over 40 år, så har foreløpig hoppet av..
Lykke til med prøving
Det tenker jeg også, jeg ønsker å prøve frem til august, for det er nå eller aldri… men mannen føler løpet er litt kjørt nå. Men når han velger å hoppe av i stede for å bruke kondom så er jo muligheten til stede daTusen takk over 40 her også og jeg sa vel aldri mere når jeg hørte fosteret var dødt. Men vi vil prøve ca ett halvt år til. Kommer til å angre om ikke
Min er 46!Det står mye på nett om at det er ingenting som tilsier at man må vente med å prøve etter en ma/sa… det er vist «gammel tro og råd» men skjønner hva du mener. Man bruker jo opp noen måneder om man mister igjen..
Hadde mannen villet hadde jeg prøvd hardt nå. Føler ikke jeg har tid til å vente, og jeg tenker litt sånn at er det meningen man skal bli gravid så blir man det…
Hvor gamle er mennene deres, om jeg kan spørre. Min er 47, så han kjenne litt på det..
Skjønner helt hva du mener. Jeg ville bare få det bort. Gikk foressten kjempegreit. Tok alt av smertestillende og alt var helt overkommelig ang aborten i går. Var så redd når jeg hadde lest så mye.Ser det er flere med ca samme alder og MA i tråden her.. jeg blir 40 i sommer og fikk på mandag påvist MA skulle vært 11+0 i dag har slutta i 8/9… får ikke tatt pillene for aborten før tirsdag, men fikk modning i dag… vil helst bare prøve igjen. Men blir redd for å bare kaste bort tid med å miste igjen ved å prøve for tidlig.. føler noen får beskjed om å bare kjøre på. Mens andre sier vent… har jeg flaks så går det vel evig tid før jeg blir ferdig med dette Vil så gjerne bare prøve igjen
Vondt å høre at du også måtte oppleve ma. Har du fått tilbake mensen igjen? Jeg begynte min ma/sa i påsken også, fikk bekreftet dødt foster 2. påskedag. Ikke fått mensen igjen, men negative tester så da er vel alt uteEtter jeg hadde MA i påsken fikk jeg beskjed at eneste grunnen for å vente en syklus var for å kunne regne hvor langt man var på vei. Vi kunne bare peise på om vi ville, for kroppen skulle være ekstra fruktbar de neste 3-6 mnd mener jeg. (Fakta sjekk, sjokket kan ha tullet med all infoen)
Kjenner flere som ble gravid etter første syklus eller før første, hvor alt gikk bra, så ikke gi opp! Ene bestemoren min var 48 når hun ble gravid med siste i flokken sin, og da manglet hun en eggleder.
Begynte å spotte igår, så fant endelig blod på papiret idag. Så tok 5 uker på dagen fra selve aborten. Hjertet stoppet i uke 12, oppdaget på tul i uke 13. Så de sa det kunne ta 4-6 uker før mensen kom, og det var helt normalt.Vondt å høre at du også måtte oppleve ma. Har du fått tilbake mensen igjen? Jeg begynte min ma/sa i påsken også, fikk bekreftet dødt foster 2. påskedag. Ikke fått mensen igjen, men negative tester så da er vel alt ute
Resten av det su skriver var positiv lesing på morgen. Takk for at du deler, det gir et lite håp
oi, det må ha vært en spesiell opplevelse for deg, men godt å høre du tar det med godt motBegynte å spotte igår, så fant endelig blod på papiret idag. Så tok 5 uker på dagen fra selve aborten. Hjertet stoppet i uke 12, oppdaget på tul i uke 13. Så de sa det kunne ta 4-6 uker før mensen kom, og det var helt normalt.
Jeg måtte kvittere på sykehuset siden jeg var så langt på vei, så fikk se at både foster og morkake kom ut. De anbefalt å ikke se, men jeg ønsket å få se, så fikk se fosteret etterpå også. Det hjalp meg veldig da jeg så at det ikke var en baby baby eller noe som kan forenes med liv. Det var selvsagt veldig trist, men prøver å se det positive i livet. Jeg har valgt å istedenfor å fokusere på at det er trist, så er det bedre at kroppen stopper det, enn at man selv blir satt i en posisjon der man må ta valget. Det er mye tyngre om man må velge vekk noe man ønsker, enn at kroppen bare stopper opp «produksjonen».
Jeg har vært veldig åpen om dette blant mine, og ble nesten overrasket over at 95% hadde opplevd en sa / ma eller måtte ha hjelp for å bli gravid. Det snakkes så lite om det så man føler seg alene, og håpløs. Så er det jo tvert imot. Legen fortalte meg at i gjennomsnitt mistet man en gang hver, så noen er mer heldig, andre uheldig. De var veldig snille på sykehuset og forsikret meg om å ikke bli skremt av opplevelsen eller å slutte å prøve. Vi får tenke positive tanker, si positive ord, så skal vi se at det positive gror! Aldri gi opp håpet tenker jeg. Jeg testet forresten positivt og negativt om hverandre nesten, så trodde nesten jeg var gravid igjen fram til igår kveld når jeg begynte å spotte. Så ble faktisk litt lettet, for jeg var redd det hang igjen fra aborten og man rykket tilbake til start. Håper vi havner i februar gruppen begge to no, og at du får mensen om noen dager du og! Sorry langt innlegg, blir så revet med når jeg først skravler
Unner ingen å oppleve det, så var misunnelig på de som «bare» hadde en kjemisk og gikk videre i samme syklus. Heldigvis så går det jo seg til med tiden! Så får man være en erfaring rikere.oi, det må ha vært en spesiell opplevelse for deg, men godt å høre du tar det med godt mot
Jeg tenker også som deg at det er godt kroppen ordner opp selv slik at vi slipper å ta valg eller få er barn som kanskje vil ha smerter hele livet.
Jeg har testa negativt i halvannen uke nå, er jo litt testoman, så har testa hver dag..
Nå er det ca 4 uker siden aborten og absolutt ikke noe tegn til mensen enda.
Krysser fingre for deg, så håper mannen snart endrer mening så vi også kan prøve skikkelig igjen… syns det er rart han ville ha baby i mars, men ikke nå lenger..
Så bra å høre at det gikk greit mtp smerter og sånn. Jeg har ikke time før på tirsdag for å få tablettene … men har begynt å blø litt i dag. Når jeg var på sus i går så sa de at jeg skulle ta kontakt med avdelingen om jeg begynte å blø eller fikk smerter for jeg skulle ikke gjennomføre hjemme. Så ringte i dag. Men nei, der møtte jeg ei drit sur kjerring som mente at NEI det hadde jeg bare misforstått, jeg skulle IKKE inn til de, mange gjorde dette hjemme. Ja men jeg fikk beskjed om at jeg ikke skulle det! Men neeei jeg skulle IKKE komme inn bare fordi jeg blødde… leser i journalen min at legen har skrevet jeg skal det så tar det seg opp og fortsetter så får jeg prøve ringe igjen.. er kjempe kvalm og uvelSkjønner helt hva du mener. Jeg ville bare få det bort. Gikk foressten kjempegreit. Tok alt av smertestillende og alt var helt overkommelig ang aborten i går. Var så redd når jeg hadde lest så mye.