Når jeg har vært utro

[Hysj...]

Jeg ønsker ikke og bli kritisert for dette, da jeg har fått nok av venner og familie.

Jeg har for en veldig god tid tilbake vært utro mot min samboer. Han vet om det og han bestemte seg for at han ville gå vidre sammen med meg og våre barn.

Selfølgelig er han ofte mye sint og ekkel.
Men nå er det over 1 år siden alt dette skjedde, hvor lenge kan han la meg få lide for den feilen jeg har gjort og innrømmet at jeg har gjort ?
Jeg innrømmet det med en gang og fortalte alle detaljer han ville ha. I perioder har vi det bra sammen, men i perioder oppfører han seg som en dust. Han kaller meg stygge ting, er han uenig med meg om noe så sier han "gå til "Petter" han og du er jo så gode venner". (Petter er bare et navn jeg bruker for å forklare)
Han drar ofte fram at om jeg får for lite søvn så ring "Petter" så han kan ta barna.
Sambo står aldri opp med barna, og jeg kan ikke si noe på det heller for det er min feil at han sover dårlig pga det jeg har gjort.

Til tider kaller han meg hore, ludder, tøs osv osv. Han kommer med de mest grusomme ting og si. Jeg prøver så godt jeg kan å forstå han, at han har det vondt. Så jeg biter mye i meg og smiler. Barna har også merket dette, for selv om sambo sier han oppfører seg forran de så svarer han meg stygt om jeg prater til han.
Det er ikke daglig at han er sånn, men som skrevet i perioder.

Jeg vet snart ikke om jeg klarer mer. Føler at et år med helvette og der jeg blir rakket ned på å kjeftet på daglig og får skyld for alt så er det nok.

Jeg gjør alt i huset, alt med barna. Tar de vær natt og dag. For det er jo min feil at samboer er sliten å nedbrutt.

 

[Arielle_]

Herregud.. stakkars deg..
Ja det syns jeg virkelig..
Du gjorde en feil,som du har innrømmet fult og helt og han valgte å tilgi deg..
men det har han absolutt IKKE gjort..
Du kan ikke leve sånn..

Om han ikke kan tilgi deg så er det en ærlig sak men da bør han være ærlig mot deg å si det så dere kan komme dere over det på hver sin kant..
Du skal ikke måtte lide for det du har gjort på denne måten når du har fortalt han om det og vert ærlig og han har valgt å gå videre med deg..
Uholdbart..

Dere trenger å snakke sammen,det er helt tydelg..
Du skal ikke måtte betale for din feil på denne måten,resten av livet..
forstår han er såret, men dette er helt feil måte å komme seg over det på..

 

[Cosacita]

Litt drøyt å straffe deg i all evighet når han selv har valgt å fortsette å være sammen med deg. Har han det så fryktelig sammen med deg og sliter med det du gjorde, får han enten snakke med en fagperson eller bryte ut av forholdet. Eventuelt kan jo du si at du vil gjøre det slutt. Å kalle deg slike ting er uakseptabelt!

Bare fordi han ikke har det lett er det fortsatt hans barn og hans ansvar. Ærlig talt...

Du gjorde noe veldig dumt, men var ihvertfall ærlig om det. Det syns jeg du faktisk skal ha litt credit for

 

[LilleBurugla]

Herregud.. stakkars deg..
Ja det syns jeg virkelig..
Du gjorde en feil,som du har innrømmet fult og helt og han valgte å tilgi deg..
men det har han absolutt IKKE gjort..
Du kan ikke leve sånn..

Om han ikke kan tilgi deg så er det en ærlig sak men da bør han være ærlig mot deg å si det så dere kan komme dere over det på hver sin kant..
Du skal ikke måtte lide for det du har gjort på denne måten når du har fortalt han om det og vert ærlig og han har valgt å gå videre med deg..
Uholdbart..

Dere trenger å snakke sammen,det er helt tydelg..
Du skal ikke måtte betale for din feil på denne måten,resten av livet..
forstår han er såret, men dette er helt feil måte å komme seg over det på..

Enig i dette! Sånne ting kaller mann ikke kjæresten sin uansett! Han har valgt og bli hos deg, og etter så lang tid får han bare godta det, eller flytte.
Hans valg og bli hos deg, da må han tilgi deg og.

 

[|Frosken|]

Herregud.. stakkars deg..
Ja det syns jeg virkelig..
Du gjorde en feil,som du har innrømmet fult og helt og han valgte å tilgi deg..
men det har han absolutt IKKE gjort..
Du kan ikke leve sånn..

Om han ikke kan tilgi deg så er det en ærlig sak men da bør han være ærlig mot deg å si det så dere kan komme dere over det på hver sin kant..
Du skal ikke måtte lide for det du har gjort på denne måten når du har fortalt han om det og vert ærlig og han har valgt å gå videre med deg..
Uholdbart..

Dere trenger å snakke sammen,det er helt tydelg..
Du skal ikke måtte betale for din feil på denne måten,resten av livet..
forstår han er såret, men dette er helt feil måte å komme seg over det på..

Helt enig! Forstår hans reaksjon, vet ikke on jeg hadde klart å tilgi og glemme noe sånt. Men når han tok valget og ville fortsette så er dette veldig urettferdig mot deg. Snakk med han, kanskje det er bedre å gå hver sin vei om han ikke kan legge det bak seg.

Sent from my HTC One X using BV Forum mobile app

 

[Hoppande teltplugg]

HAN har tatt valget å gå videre, da må HAN klare å legge dette bak seg, i stedet for å være drittunge.. Joda, det du gjorde var galt, men du var i det minste ÆRLIG om det, og han hadde valget.

 

[Pin-up]

Enig med samtlige over her. Klarer han ikke Å tilgi er det ikke rett verken mot deg eller ham selv Å fortsette forholdet.

 

[HønseLovisa]

Enig med det de andre skriver, han må jo bestemme seg om han vil være sammen med deg eller ikke, ikke ta en sånn mellomløsning der han kan bruke det mot deg når det passer.. Prat med han og forklar hvordan han er å være sammen med, og eventuelt gå fra ham om han ikke klarer å legge det bak seg.

 

[knotte81]

Herregud.. stakkars deg..
Ja det syns jeg virkelig..
Du gjorde en feil,som du har innrømmet fult og helt og han valgte å tilgi deg..
men det har han absolutt IKKE gjort..
Du kan ikke leve sånn..

Om han ikke kan tilgi deg så er det en ærlig sak men da bør han være ærlig mot deg å si det så dere kan komme dere over det på hver sin kant..
Du skal ikke måtte lide for det du har gjort på denne måten når du har fortalt han om det og vert ærlig og han har valgt å gå videre med deg..
Uholdbart..

Dere trenger å snakke sammen,det er helt tydelg..
Du skal ikke måtte betale for din feil på denne måten,resten av livet..
forstår han er såret, men dette er helt feil måte å komme seg over det på..

Er helt enig i dette og det andre skriver.Virker som han bryter deg ned bit for bit og det er ikke bra..Synes du skal gå jeg før det går enda lengre..Han valgte og tilgi men har ikke glemt Ut i fra det jeg leser så virker han ut som en psykopat og dem er ikke lette og leve med..Gjør man feil så er man både dum og det ene og det andre og alt er den andres feil..

 

[Mrs. Lynch]

Nettopp av den grunn kunne jeg aldri holdt sammen med en som var utro. Jeg hadde nok endt opp som mannen din.

Jeg vil tro han har det frytlig vondt, og ikke egentlig ønsker å oppføre seg sånn,

Si til han at du vil være sammen med ham, men ikke orker å ha et sånt forhold? Spør om han VIL være sammen med deg. Og evt hvorfor vil han det?

 

[Piper Chapman]

Du har innrømmet det, og han ville fortsatt leve med deg og barna!!
Ja man kan være sint og skuffet for noe så lenge. Men og oppføre seg sånn er ingen grunn likevel synes jeg!!
Tydelig at han ikke har tilgitt deg og kommer til og fortsette sånn videre -....
Han får ta seg sammen-. Håper ikke ungene hører alle ordene han sier..
Hadde ikke klart og levd slik, hadde gått fra han jeg!

Sender den en klem!!

 

[siljegulli]

What they all said!!

Håper det ordner seg for dere, og håper du ev. bryter før dere (han) ødelegger ungene...
Du gjorde noe fryktelig galt! MEN han tok valget og da kan han ikke oppføre seg slik. Selvfølgelig skal han ta seg av barna sine selv om du har vært utro, hallo....

 

[Bambusmamma]

Litt drøyt å straffe deg i all evighet når han selv har valgt å fortsette å være sammen med deg. Har han det så fryktelig sammen med deg og sliter med det du gjorde, får han enten snakke med en fagperson eller bryte ut av forholdet. Eventuelt kan jo du si at du vil gjøre det slutt. Å kalle deg slike ting er uakseptabelt!

Bare fordi han ikke har det lett er det fortsatt hans barn og hans ansvar. Ærlig talt...

Du gjorde noe veldig dumt, men var ihvertfall ærlig om det. Det syns jeg du faktisk skal ha litt credit for

Enig i denne! Tydelig at du ikke er tilgitt, ta det opp med han igjen, tving ham til å velge.

 

[tretroll]

Herregud.. stakkars deg..
Ja det syns jeg virkelig..
Du gjorde en feil,som du har innrømmet fult og helt og han valgte å tilgi deg..
men det har han absolutt IKKE gjort..
Du kan ikke leve sånn..

Om han ikke kan tilgi deg så er det en ærlig sak men da bør han være ærlig mot deg å si det så dere kan komme dere over det på hver sin kant..
Du skal ikke måtte lide for det du har gjort på denne måten når du har fortalt han om det og vert ærlig og han har valgt å gå videre med deg..
Uholdbart..

Dere trenger å snakke sammen,det er helt tydelg..
Du skal ikke måtte betale for din feil på denne måten,resten av livet..
forstår han er såret, men dette er helt feil måte å komme seg over det på..

signerer! Dette hadde jeg faktisk ikke funnet meg i!

 

[Ylva82]

Overrasket over svarene her. Ville dere svart det samme hvis der var en mann som hadde vært utro?

All honnør til mannen din som har valgt BARNA ( og kanskje ikke deg?), men som av naturlige årsaker er dypt såret. Utroskap ødelegger alt, så dere bør oppsøke hjelp. For barnas skyld. Husk at du risikerte å miste barnas far ved å være utro, du valgte deres beste bort en liten stund, det er ikke glemt på et blunk.

 

[Hoppande teltplugg]

Overrasket over svarene her. Ville dere svart det samme hvis der var en mann som hadde vært utro?

All honnør til mannen din som har valgt BARNA ( og kanskje ikke deg?), men som av naturlige årsaker er dypt såret. Utroskap ødelegger alt, så dere bør oppsøke hjelp. For barnas skyld. Husk at du risikerte å miste barnas far ved å være utro, du valgte deres beste bort en liten stund, det er ikke glemt på et blunk.

Ja. Dersom JEG hadde valgt å ta tilbake mannen etter utroskap, så måtte også JEG forsont meg med at sånn var det. Det hadde tatt ti før jeg hadde hatt tillit til ham igjen, og vi måtte hatt mange og lange prater, men å snakke sånn til en person man har VALGT å være med er faktisk uakseptabelt.

 

[LilleBurugla]

Overrasket over svarene her. Ville dere svart det samme hvis der var en mann som hadde vært utro?

All honnør til mannen din som har valgt BARNA ( og kanskje ikke deg?), men som av naturlige årsaker er dypt såret. Utroskap ødelegger alt, så dere bør oppsøke hjelp. For barnas skyld. Husk at du risikerte å miste barnas far ved å være utro, du valgte deres beste bort en liten stund, det er ikke glemt på et blunk.

Forskjel på et "blunk" og ett år! Mannen min har gjort mye utilgivelig,men jeg har valgt og være hos han og da kan ikke jeg gå og oppføre meg som en drittunge mot han. Sånn fungerer det faktisk ikke. Du tar et valg, og selv om du ikke glemmer så må du klare og oppføre deg. Om han er der for barna så har han likevel ikke rett til og kalle henne tøs og hore!

 

[siljegulli]

Overrasket over svarene her. Ville dere svart det samme hvis der var en mann som hadde vært utro?

All honnør til mannen din som har valgt BARNA ( og kanskje ikke deg?), men som av naturlige årsaker er dypt såret. Utroskap ødelegger alt, så dere bør oppsøke hjelp. For barnas skyld. Husk at du risikerte å miste barnas far ved å være utro, du valgte deres beste bort en liten stund, det er ikke glemt på et blunk.

Eh? Leste du ikke innlegget? Hun gjør ALT med barna!! Han gjør ikke en dritt! Da har han ikke valgt barna etter min mening... Høres mer ut som at han valgte å "bli" for at ingen andre skal få henne. Men det er min personlige mening...

 

[-Nymphadora-]

Han bestemte seg for å hå videre med deg og barna?? Ehhhh, nei! Han har tydeligvis ikke gått videre for han dveler fortsatt i fortiden og lar deg lide for feilbegrepet ditt.

Jeg hadde gitt han er ultimatum; enten så skjerper han seg eller så får han gå videre alene!

 

[Oh Dear]

Jeg og sambo gikk gjennom en lik fase, bare at vi da var mye yngre enn dere, og ikke hadde barn på dette tidspunktet. Han oppførte seg utrolig sjalu, var slem mot meg, ville gå i detalj gjennom utroskapen osv.
Det tok kanskje halvannet år, hvor vi flere ganger hadde alvorlige samtaler om dette og endte med at jeg gråt som regel, og jeg sa at det gikk ikke an å fortsette sånn som dette, han måtte stole på meg igjen og bli ferdig med det.
Til slutt så ble alt bare bedre, han lot det gå. Det tok kanskje ett års tid.Nå er det slik at jeg også kan nevne han jeg var utro med, sambo bryr seg ikke. Han tar det heller aldri opp, og ikke på en sånn måte at det virker surt, han bare er virkelig uinteressert, og blir ikke sint om jeg nevner fyren i en sammenheng hvor det er logisk.