Når hunden dør

[bimsa]

I forrige uke måtte vi ta farvel med vår kjære hund, som jeg har hatt i nesten 15 år.
Det var veldig tungt for ikke bare meg, men hele familien, og ikke minst min datter på 8 år. Hun har tross alt levd hele livet sitt sammen med han.

Jeg var forberedt lenge på at dette ville skje. Han har hatt trøbbel med hoftene helt siden han var 3 år gammel, og jeg visste det bare ville bli verre. Jeg begynte allerede å forberede meg for over 2 år siden, når han ble uventet syk og måtte legges inn på dyrehospitalet. Jeg trodde ikke det var lenge igjen da. Men så gikk alt bra, og jeg håpet at han skulle overleve forrige jul. Det gjorde han jo, og var frisk! Så tenkte jeg at han aldri ville klare sommeren. Varmen, alderdommen og dårlige hofter pleier ikke gå så godt sammen, men det gikk jo fint. Men, for 1 mnd siden så jeg at han ble verre, og da var det ingen vei tilbake.

Jeg har også forberedt min datter på at hunden ville dø lenge. Jeg tror at det var grunnen til at hun nå tar det såpass godt som hun gjør, og ikke minst jeg! Jeg begynte jo å forberede meg for over 2 år siden tross alt.
Vi er jo selvfølgelig veldig lei oss, og sorgen er stor når man mister sin beste venn. Men, samtidig så føler jeg meg allerede (!) klar for en ny hund. Jeg synes det er for stille og at jeg har alt for lite å drive med, selv om jeg i tillegg har en baby på 2 mnd i hus! Gjennom hele livet har jeg holdt på med hund, både privat og i tidligere arbeid.

Det er ikke slik at jeg vil erstatte min gamle hund, for ingen hund i verden kan erstatte han. Og i tillegg vil jeg gå for en helt annen type hund. Min forrige var en fuglehund, denne gangen blir det en kraftig molosser.

Men så sniker tankene seg opp på meg, vil jeg virkelig ha en hund allerede nå? Jeg har aldri hatt pause fra hund, med unntak av enkelte perioder hvor familien har hatt hunden. Hele kroppen og hodet mitt skriker ja, men en bitteliten del av meg sier at jeg kanskje bør slappe av for en gangs skyld? Men samtidig, det beste jeg vet er å gå tur, særlig i skogen. Men jeg liker det ikke uten hund.
Men, så hadde det jo vært veldig kjekt med valp i permisjonen, så hadde den i hvert fall fått treningen og oppmerksomheten den trenger som valp siden jeg er hjemme. Vil jo ta tid, må finne ut hvilket kull jeg vil gå for, og valpene er jo ikke engang født.

Dette ble langt og surrete, men er det feil å skaffe seg ny hund allerede?

 

[therelo85]

Jeg synes ikke det er feil det er jo opp til dere selv da..
Vi har også hund, og det kommer til å bli fryktelig trist den dagen han går han er jo en del av familien.. Han er bare 5 år da, så håper det blir mange flere år!

 

[Orly]

Kondolerer! Er grusomt når kjæledyr dør.
For å svare på spørsmålet ditt så tror jeg ikke det er noe feil eller riktig. Dere må nesten føle på hva dere føler er riktig for dere.

 

[EJ]

Kondolere
Veit veldig godt korleis du har det, både sorgen og ønske om ein ny hund.
Min erfaring er at ein trur den nye kan erstatte sorgen/tapet av den gamle.
Blir litt som ein rebound kjæreste
Seier ikkje at dette vil gjelde deg, dette er noko du må kjenne etter. Om du føler deg klar for ein ny hund, så gjer du det. Men det skadar heller ikkje å vente litt til.

Håpar du blir fornøyd uansett kva du velger.

 

[bimsa]

Jeg synes ikke det er feil det er jo opp til dere selv da..
Vi har også hund, og det kommer til å bli fryktelig trist den dagen han går han er jo en del av familien.. Han er bare 5 år da, så håper det blir mange flere år!

Ja, det er veldig trist når de forlater oss, men så spørs det også hvordan de forlater oss. Jeg tror nok at jeg hadde vært et totalt vrak hvis han plutselig hadde blitt borte. Som sagt så hadde jeg forberedt meg i over 2 år, og det gjorde nok sorgen litt "lettere". Jeg visste han hadde levd et langt og lykkelig liv.

 

[babylykke?]

det e så grusomt når dyr dør, hvis dere føler for ny hund ville eg gått for d. tenker som deg bedre og få valpen i hus når du er i permisjon og hunden kan bli godt kjent med dere og trent å alt som har med en valp og gjøre før det blir "vanlig" hverdag igjen å dere er på jobb, bhg osv.☺

 

[therelo85]

Ja, det er veldig trist når de forlater oss, men så spørs det også hvordan de forlater oss. Jeg tror nok at jeg hadde vært et totalt vrak hvis han plutselig hadde blitt borte. Som sagt så hadde jeg forberedt meg i over 2 år, og det gjorde nok sorgen litt "lettere". Jeg visste han hadde levd et langt og lykkelig liv.

Ja, det har nok "hjulpet" litt at du var forberedt. Så var det ikke helt uventet.. <3

 

[bimsa]

Kondolere
Veit veldig godt korleis du har det, både sorgen og ønske om ein ny hund.
Min erfaring er at ein trur den nye kan erstatte sorgen/tapet av den gamle.
Blir litt som ein rebound kjæreste
Seier ikkje at dette vil gjelde deg, dette er noko du må kjenne etter. Om du føler deg klar for ein ny hund, så gjer du det. Men det skadar heller ikkje å vente litt til.

Håpar du blir fornøyd uansett kva du velger.

Jeg tror ikke den nye kan erstatte den gamle, og det er heller ikke målet. De kommer sikkert til å ha to helt forskjellige personligheter, og blir hvert fall to helt forskjellige raser og type hund.

For det er nettopp det, jeg føler meg klar for en NY hund. Og det har ikke engang gått en uke siden den andre ble borte. Det er det jeg tenker på...

 

[Sylvanas]

Personlig hadde jeg ikke skaffet valp i permisjonen, man vet aldri hvordan verken valp eller baby vil være. Har du energi til å trene en valp til å bli stueren osv. om du får en baby med kolikk? Noen klarer det, andre må kaste inn håndkledet og omplassere hunden. Det må du jo tenke på, men kanskje vil du stå sterkere fordi du allerede er vant til ansvaret med å ha hund.

Jeg synes ikke det er rart at du vil ha ny hund med en gang. Det er nok veldig vanlig å føle det slik. Fra det jeg har observert reagerer mange slik. Mange som mister et foster vil prøve å bli gravide igjen med en gang. Vi liker ikke dette tapet.

 

[Needlepin]

Uff så trist!
Er fælt å miste kjæledyret sitt!

Men jeg tror ikke det er et fasit svar på når man kan kjøpe et nytt kjæledyr, det varierer jo fra person til person.

Om du føler deg klar for det, så er det nok det rette for deg
Og som du sier, du "erstatter" jo ikke den gamle for det om. Minnene om den gamle vil du for alltid ha, er ikke vits i å gå rundt å føle seg tom bare fordi det er "for tidlig" å skaffe en ny.
En ny hund erstatter ikke den gamle og fjerner ikke sorgen, men den kan fylle tomrommet

 

[Huleboer!]

Då trist å høre! Håper du finner en løsning som passer bra for hele familien.

 

[tiia85]

Vi måtte avlive vår hund i januar i fjor pga brått eskalerende sykdom, ny var på plass i starten av mars.

Den eldste var kun 18 mnd, vi var på ingen måte klar for å miste ham enda. Og det klaffet med en omplasseringshund av samme rase som da var 14 mnd.
Har ikke angret et sekund på at den yngste kom hjem til oss.

 

[bimsa]

Personlig hadde jeg ikke skaffet valp i permisjonen, man vet aldri hvordan verken valp eller baby vil være. Har du energi til å trene en valp til å bli stueren osv. om du får en baby med kolikk? Noen klarer det, andre må kaste inn håndkledet og omplassere hunden. Det må du jo tenke på, men kanskje vil du stå sterkere fordi du allerede er vant til ansvaret med å ha hund.

Jeg synes ikke det er rart at du vil ha ny hund med en gang. Det er nok veldig vanlig å føle det slik. Fra det jeg har observert reagerer mange slik. Mange som mister et foster vil prøve å bli gravide igjen med en gang. Vi liker ikke dette tapet.

Det er ikke energien det står på, det har jeg mer enn nok av. Og det krever ikke så mye energi å trene en valp, det som kreves er tid og tålmodighet. Jeg har jobbet som hundetrener m/ fokus på adferd og tillit tidligere, og hadde aldri skaffet meg en hund hvis det var minste mistanke om at jeg ikke ville hatt tid til den.

Når man skaffer en valp må man ha mye tid med den i begynnelsen, og jeg anbefaler alltid folk om å ta minst to uker ferie, helst fire, når de skaffer hund. Permisjonen er sånn sett perfekt, da har man mye tid. I tillegg til at jeg har en mann som tar sitt ansvar med barn og hus. Når jeg fikk min datter var jeg alene fra hun var 1 mnd, hun hadde kolikk og jeg hadde hunden. Var ikke noe problem, men da var han voksen.

 

[InLoveAndIHateIt]

Føler med deg mista min hund i fjor i romjula.

Men skjønner godt tanken din om ny hund jeg har hatt hund hele livet mitt! Å savner det ofte! Men er deilig å fritt å ikke måtte tenke på en hund når vi skal avsted eller planlegger en ferie å sånn. Nå hadde ikke det vært aktuelt pga allergi hos far. Å disse allergi vennlige hundene er ikke min type hun
Men tenker sånn at hva med å begynne å lete etter kull nå? Tar jo 8-10 uker før de er leveringsklare. Man må jo finne en rase man kanskje har lyst på, som passer som familie hund? På den tida så har man kanskje klart å kjenne på om man virkelig vil ha hund eller ikke enda

 

[Sylvanas]

Det er ikke energien det står på, det har jeg mer enn nok av. Og det krever ikke så mye energi å trene en valp, det som kreves er tid og tålmodighet. Jeg har jobbet som hundetrener m/ fokus på adferd og tillit tidligere, og hadde aldri skaffet meg en hund hvis det var minste mistanke om at jeg ikke ville hatt tid til den.

Når man skaffer en valp må man ha mye tid med den i begynnelsen, og jeg anbefaler alltid folk om å ta minst to uker ferie, helst fire, når de skaffer hund. Permisjonen er sånn sett perfekt, da har man mye tid. I tillegg til at jeg har en mann som tar sitt ansvar med barn og hus. Når jeg fikk min datter var jeg alene fra hun var 1 mnd, hun hadde kolikk og jeg hadde hunden. Var ikke noe problem, men da var han voksen.

Men da vet du jo at det passer. Jeg har sett mange gi bort valpene sine fordi de har tatt seg vann over hodet. Flott at du ikke er en av dem

 

[All song]

UFF så otroligt trist. Kondolera
Systra mi måtte og avliva hunden sisst uke. Hade haft henne i 8 år. Veldigt tung og trist. Hela familje mådde dårligt. Å ikkje alla syskonbarn.
Hoppas dere finner en lösning på det

 

[bimsa]

Føler med deg mista min hund i fjor i romjula.

Men skjønner godt tanken din om ny hund jeg har hatt hund hele livet mitt! Å savner det ofte! Men er deilig å fritt å ikke måtte tenke på en hund når vi skal avsted eller planlegger en ferie å sånn. Nå hadde ikke det vært aktuelt pga allergi hos far. Å disse allergi vennlige hundene er ikke min type hun
Men tenker sånn at hva med å begynne å lete etter kull nå? Tar jo 8-10 uker før de er leveringsklare. Man må jo finne en rase man kanskje har lyst på, som passer som familie hund? På den tida så har man kanskje klart å kjenne på om man virkelig vil ha hund eller ikke enda

Ja, det er ingen hast. Jeg har bestemt meg for rase, en dogo canario. Det blir noe helt annet enn en setter, men de passer mer min bruk og trening.

Jeg har vært i kontakt med en oppdretter, og det er planlagt kull til neste år, mest sannsynlig tidlig på året. Så jeg meldte min interesse så får vi se om det blir noen valp jeg føler passer oss. Det blir ikke før februar evt.

 

[bimsa]

Men da vet du jo at det passer. Jeg har sett mange gi bort valpene sine fordi de har tatt seg vann over hodet. Flott at du ikke er en av dem

Ja det har jeg også. Og enda verre, de som skaffet en rase de ikke klart å håndtere som da har blitt vanskelige og utagerende. Jobbet med flere av de. Og noe sånt nekter jeg å utsette en hund for.

 

[Sylvanas]

Ja det har jeg også. Og enda verre, de som skaffet en rase de ikke klart å håndtere som da har blitt vanskelige og utagerende. Jobbet med flere av de. Og noe sånt nekter jeg å utsette en hund for.

Vi hadde en av dem. Fikk han som omplasseringshund fordi 6 åringen som eide han ble lei.... Svaret da var å sette valpen ut i hagen og gi blaffen i han. Forferdelig, han ble aldri helt trygg han. Fantastisk hund, men hadde han blitt jobbet med fra starten av hadde ting gått annerledes.

 

[Lutzern]

Eneste jeg tenker ut fra min erfaring er at jeg aldri hadde klart en valp samtidig med babyer som krever mer enn nok fra før. Jeg ville nok ventet til baby var litt eldre enn nyfødt for å vite at det ikke var kolikk, sykdom og annet.