Når gir man opp å prøve på sistemann?

NyttKapittel

NyttKapittel

Forelsket i forumet
Okay.. Vær forberedt på dagens mest vinglete innlegg! :bag:


TR kom i dag og 10'ende prøveperiode er i gang... Vurderer å gi opp...

Vi har satt en stoppdato i april.
Skjer det ikke noe innen da så kaster vi inn håndkleet.
Mannen min og jeg har 1 barn sammen, men vi håpet på en til.
Ser ut til at det kanskje ikke er meningen.
Så takknemligheten er ekstra stor for han lille merker jeg.
Jeg har to store barn fra før (10 og 13), men når de er hos faren sin så blir minsten litt alene.
Derfor tenkte vi at det kunne vært koselig med en til.
Men - dersom aldersforskjellen blir for stor så vil det ikke bli det store samholdet likevel....så vi tenkte en maksgrense på 3,5 års aldersforskjell.
Dvs siste prøvemåned i april.
Men jeg vurderer før.
Det tok nemlig lang tid å få minstemann...
Mannen har nedsatt sædkvalitet og jeg er over 35, så oddsen er ikke så stor.

Så å ha en sluttdato hjelper litt på fallhøyden vår..

...Men noen dager tenker jeg litt på om vi kanskje bare skal skrinlegge hele prosjektet.. Aldersforskjellen blir jo større for hver gang..
Sitter den nå i desember så blir det nøyaktig 3 år forskjell...
Og er jo litt deilig nå som de store er så store og minstemann vokser til (ble 2 i sept).

Men så tenker jeg "huff, mannen min skal såklart få mer enn ett barn!!"...
Er så sårbart med ett barn.. Helt syk tanke. Helt syk. Men likevel, det er en realistisk en. En ærlig en. Huff, hater å tenke sånn.
Bort med den tanken! Er vel bare litt skremt av alle sosiale medier som viser syke barn, ulykker osv og rett og slett gjør oss foreldre livredde.
Nei, huff.. Orker ikke tenke mer på det.
Kan jo ikke få flere barn så man har flere hvis noe skulle skjedd heller.

Nei... jeg er sliten og vinglete jeg nå..
Så dette ble rett og slett en utlufting på sengekanten her.
Fikk jo mensen i dag, og det hjelper jo såklart ikke på når håpet var der ifht baby og jeg var skråsikker på at den satt denne gangen..
Nei, nå må jeg komme til poenget, og spørsmålet mitt er vel egentlig som overskriften sier:

Når gir man opp å prøve på sistemann?
 
vi har det litt på samme måte. Vi ønsker oss en til, men vi har sotte grensen til jeg blir 40år som er i mars mnd. Kjenner jeg blir litt trist med tanken på at vi mest sannsynlig ikke får en til å vårt barn blir enebarn, for han ønsker veldig å bli storebror.
Men vi blir ikke noe yngre og guttungen er 6 år så vi må nesten sette en stopp.
 
Sliter med samme tankene selv. Vi skal ha en siste, men jeg har fått stoppdato av mannen. Noe som stresser meg veldig og ikke hjelper på saken :hilarious:

Mange dager tenker jeg at jeg ikke gidder mere, mens andre dager vil jeg så ekstremt ha ett siste barn. Men så har vi allerede totalt 4 barn, og vet at bonusen min ikke vil ha flere og hater meg og ber daglig faren om å gå fra meg. Som da gjør at jeg virkelig tviler på om dette er lurt.

Har ikke gjort noe som gjør at han hater meg og vil at det skal bli slutt. Ikke han selv kan forklare hvorfor til faren. Mest sannsynlig sjalusi da han var 10 år når minstemann kom til værden og han hadde faren sin 100% oppmerksomhet til jeg kom inn i bildet:dead:
 
Takk for svar :Heartred

Vi er litt i tenkeboksen vi nå.
Om vi skal skrinlegge prosjektet.
Vi vet hva vi har og ikke hva vi får, så mulig vi sier oss fornøyd.
Merker at imot-lista er lenger enn for.

For:
- mannen min blir pappa til to.
- minsten får et søsken i nærere alder.

Imot:
- alt er så bra akkurat som det er nå.
- minsten leker med søsknene selv om de er 10 og 13.
- bedre økonomi med 3 barn enn 4. Kan derfor reise mer og oppleve mer sammen.
- enklere og mindre stress.
- vi vet hva vi har, men ikke hva vi får.

Dette er vanskelig. Skikkelig vanskelig..

Tror vi kanskje fortsetter med en sluttdato, slik at valget blir tatt for oss.
 
Vi har sluttdato i februar, litt pga at jeg ønsker to tette om vi skal ha to barn, litt pga at jeg snart fyller 40, og dermed ikke er noen ungfole lengre. Litt pga at det blir siste pp før desemberbarn (som gjør det vanskelig med tanke på bhg).
Aller mest er det fordi vi begge syns det er litt vanskelig med hele den usikre biten i hverdagen med hva om jeg er gravid da, kan vi planlegge ditt for kansje er jeg gravid, fødsel osv. syns det er veldig stressende å ikke vite, ikke ha kontroll. Så her er dett stoppedato og det er faktisk ganske deilig. Samtidig så vet vi at vi har prøvd. Lenge og nok til at det er greit for oss begge.
 
NyttKapittel skrev:
Takk for svar :Heartred

Vi er litt i tenkeboksen vi nå.
Om vi skal skrinlegge prosjektet.
Vi vet hva vi har og ikke hva vi får, så mulig vi sier oss fornøyd.
Merker at imot-lista er lenger enn for.

For:
- mannen min blir pappa til to.
- minsten får et søsken i nærere alder.

Imot:
- alt er så bra akkurat som det er nå.
- minsten leker med søsknene selv om de er 10 og 13.
- bedre økonomi med 3 barn enn 4. Kan derfor reise mer og oppleve mer sammen.
- enklere og mindre stress.
- vi vet hva vi har, men ikke hva vi får.

Dette er vanskelig. Skikkelig vanskelig..

Tror vi kanskje fortsetter med en sluttdato, slik at valget blir tatt for oss.
Klikk for å utvide …
Det kan være fint med sluttdato, men om ønsket er stort om å få en til så kan det være vondt også og sette en sluttdato❤️ håpet vi jo alltid være der. Jeg gikk selv til gynekolog for å få litt faglige råd. Fikk beskjed om at jeg hadde masse egg og hormonene var fine. Og at så lenge jeg var sunn og frisk og klar for en til var det ingen grunn til å gi opp. Mannen min er yngre enn meg og han vil så gjerne ha en til, så vi kjører på og håper på det beste
 
Willemo skrev:
Vi har sluttdato i februar, litt pga at jeg ønsker to tette om vi skal ha to barn, litt pga at jeg snart fyller 40, og dermed ikke er noen ungfole lengre. Litt pga at det blir siste pp før desemberbarn (som gjør det vanskelig med tanke på bhg).
Aller mest er det fordi vi begge syns det er litt vanskelig med hele den usikre biten i hverdagen med hva om jeg er gravid da, kan vi planlegge ditt for kansje er jeg gravid, fødsel osv. syns det er veldig stressende å ikke vite, ikke ha kontroll. Så her er dett stoppedato og det er faktisk ganske deilig. Samtidig så vet vi at vi har prøvd. Lenge og nok til at det er greit for oss begge.
Klikk for å utvide …
Ja, mulig vi går for februar vi også. Hadde i utg.punktet april - men hoppe over mars.
Eldstemann er desemberbarn og han var overhodet ikke skoleklar ved 5 års alder.
Og helt enig med det ifht å ikke vite.
Vi er nok på veldig samme side du og jeg, godt å vite at man ikke er helt alene i å tenke at sluttdato kan være befriende :Heartred
 
Mammachi skrev:
Det kan være fint med sluttdato, men om ønsket er stort om å få en til så kan det være vondt også og sette en sluttdato❤️ håpet vi jo alltid være der. Jeg gikk selv til gynekolog for å få litt faglige råd. Fikk beskjed om at jeg hadde masse egg og hormonene var fine. Og at så lenge jeg var sunn og frisk og klar for en til var det ingen grunn til å gi opp. Mannen min er yngre enn meg og han vil så gjerne ha en til, så vi kjører på og håper på det beste
Klikk for å utvide …
Takk for svar:happy: Siden jeg vingler litt så tror jeg at jeg klarer å innfinne meg med det svaret universet måtte gi meg. Uten å høres for alternativ ut:hilarious:

Lykke til med babyprøving:Heartred
Her er jeg 35 og mannen snart 39 (og nedsatt sædkvalitet) så oddsene våre er ikke like gode. Priser oss lykkelige over at vi hvertfall fikk ett barn sammen. Og gleden han kan ha i søsknene som jeg har fra tidligere. :happy:
 
Æææhh.. Sluttdato, ikke sluttdato...

Er så sliten av denne vinglingen...
Vi vurderer å skrinlegge babyprosjektet helt nå. Ser jo ikke ut til at det blir flere.
Har 3 friske barn, så bør man utfordre skjebnen..?
Lillegutt blir bare eldre for hver måned,
så da blir liksom poenget med søsken i nær alder mindre og mindre.
Og så tenker vi neste dag at:
La oss prøve ut februar bare da.
Og så tenker vi: "burde vi få et barn når vi er så usikre?"

Kanskje det er alle de negative testene som preger følelsene?
Kanskje er det fornuften som prater?
Det ene sekundet tenker jeg at det er deilig slik det er nå, og neste sekund tenker jeg på at jeg holder en søt liten baby og er overveldet av kjærlighet.
Klarer ikke kjenne på om jeg føler om familien er komplett eller ikke, og den jeg faktisk tenker mest på er mannen min..
Han har "kun" 1 barn.. Skjønner han vil ha 2.

Tar opp mye tid i hjernen med en slik avgjørelse.
Mye tid...
 
Gratulerer med avgjørelse! Sender mange klemmer likevel
 
Kitty skrev:
Gratulerer med avgjørelse! Sender mange klemmer likevel
Klikk for å utvide …
Takk, det var en gratulasjon som kjentes veldig godt i grunn :Heartred
Vi har lest artikler, snakket mye, og vi har begge en fot i hver leir.
Da er det grunn nok for å ikke fortsette prøvingen.
Vi vil reise og oppleve mer, og man blir litt begrenset med 4 barn.
I tillegg merker vi at TID er veldig verdifullt. Og det vil vi gi hvert barn, også ha tid til oss selv.. Og også til oss som par. Vi er jo kjernen i familien og må vedlikeholde den.
Så.. Ja. Da blir det å snippe snoppen og fortsette å nyte barna vi allerede har :Heartred
 
Back
Topp