Når gir bekymringene seg?

Ms.ink

Forelsket i forumet
Ja det lurer nå jeg på.. Er 11+1 idag, og nå ønsker jeg meg enda en ul.
Hadde jo ul på torsdag og alt var fint, men går fortsatt rundt daglig og bekymrer meg for at hjertet skal ha sluttet å slå.

Når skal disse bekymringene gi seg?
Vil jo så gjerne klare å slappe av å nyte graviditeten, vet jo at det er minimal sjanse nå for at det går galt men klarer ikke.
Ble ikke noe bedre av å lese at Gordon Ramsay (?) og kona mistet i 5 mnd :o nå blir jeg jo å bekymre meg iallefall til mnd 6.

Hah, jeg virker jo helsprø
 
For meg hjelper det å unngå å lese triste ting både her inne på forumet og i aviser etc. Tror bekymringene blir større når du får mini i armene. Sånn er det å være mor :) Men prøv å få tankene på andre ting og evt del de med de som er nære deg. Det hjelper ikke å ta sorgene på forskudd. Det er bortkastet tid, uten at jeg skal utdype - men jeg vet alt om det. Kanskje feks en datenight hadde hjulpet deg?
 
Tror det bare er mammahjerte ditt som kicker inn :) Vil ikke trekke deg ned på noen som helst måte, men man vil alltid være bekymret. Men med første så merket jeg veldig at bekymringene var der men ikke like sterke etter 12 uker, og enda mindre bekymret for at noe skulle gå galt når jeg begynte å kjenne spark og bevegelse. Husker også etter at jeg hadde født satt jeg å gråt flere ganger, for jeg kunne ikke fatte at jeg ville meg selv så vondt for jeg kom jo til å være bekymret for resten av livet. Ja jeg hadde fødselsdepresjon, men likevel bekymringene tror jeg vil alltid være der i forskjellige stadier av livet til den lille. Det er bare kjærligheten man føler på, men det vil bli bedre det lover jeg deg <3 :) du lærer deg og leve med bekymringene ;)
 
Last edited:
Best er ikke les det triste . Har selv sluttet å lese. Ble for mye bekymret og tenkte for mye . Så etter at slutta å lese alt er jeg noe roligere . Selvfølgelig bekymringer er her men ikke på samme måte da jeg leste alt mulig
 
Tror vi mødre aldri slutter å bekymre oss.
Er enda bekymra for min 10 år snart 11 år gamle gutt :p vil bare at alt skal være bra. At barna mine ikke skal bli syke, at jeg ikke skal dø ifra dem osv... så jeg bekymrer meg mye når det kommer til barna.


Og alltid kommer det opp, er jeg en god nok mor.

Så dessverre har ingen råd.
 
Jeg ble langt mindre bekymret når jeg tvang meg til å stole på egen kropp. Aldri bekymringsfri, men langt mer laidback ;)
 
Bekymrer meg også veldig på tross av at vi så ett bankende hjerte på tidlig ultralyd i går. Jordmora sa at det var under 5% sjanse nå for abort, men så klarer jeg ikke å la være å Google og det er jo mange som mister etter uke 12 også... Må bare la være å lese sånt og håpe på det beste.
 
Hehe, beklager å måtte si det :P men du går å bærer på noe som vil gi det bekymringer så lenge du lever nå :) de gir seg aldri! Du vil alltid være bekymret for noe ;)
Skjønner at tiden som gravid føles som verst, siden man ikke selv kan gjøre så mye for at det skal gå bra eller se at det går bra. Men så kommer den lille til verden. Å du skulle ønske du kunne hatt den i magen for alltid :P der den var trygg!
 
Bekymringen vil som de andre sier alltid være der, men det hjalp godt sist gang å bikke 12 uker. Når jeg begynte å kjenne liv sank bekymringene ennå et hakk. Jeg tenker at det kan være veldig lurt å ikke oppsøke de triste historiene, gjøre de rundt deg oppmerksom på at du er bekymret Jeg følte jeg ble bombardert med historier fra kjente om folk som hadde mistet, noe som føltes fryktelig unødvendig og bare økte bekymringen min. Forsøk å nyte graviditeten så godt du kan for i de aller aller fleste tilfeller går det bra:D
 
De forsvinner nok aldri kjære deg :) alltid noe man må bekymre seg for. Inni og utenfor magen :)
 
Er mer bekymret for jenta på snart 9, enn for lille i magen. Den i magen vet jeg hvertfall hvor er til en hver tid:p
Neida, skjønner godt bekymringen din, men som andre kloke hoder har sagt, ikke les triste historier. Det ligger nok i mammanaturen å bekymre seg. Mødrene våre bekymrer seg jo fortsatt for oss ;)
 
Back
Topp