Har gjort det litt forskjellig i mine svangerskap. Med førstemann sa vi det tidlig til familie og venner(fra positiv test). Med nr 2 gjorde vi det samme, med drøyde det litt med svigerfamilien. Med nr 3 var det rundt uke 12. Følte litt på at det var «flaut» at vi skulle ha enda et barn, da normalen i samfunnets øyne er to barn.
Så er vi kommet til svangerskap med barn nr 4: svangerskapet med englejenta vår - hvor vi delte det tidlig. Både glede og etter hvert sorg. Måtte ta abort i uke 15 pga avvik på UL. Gud så glad jeg var for at jeg/vi slapp å holde alt for meg/oss selv! Om det skulle vært hemmelig hadde jeg blitt kvalt, og det føltes absolutt ikke riktig å hemmeligholde at vi hadde fått et barn til, ei jente, som fortjente å ikke bli glemt
Hun var en del av oss, og det skulle alle få vite. Jeg hadde stort behov for å dele henne med «hele verden».
Delte det derfor tidlig med nr 5 og 6 også. Jeg hadde ikke klart å stå i en eventuell sorg alene.
Men nå da, med nr 7 på vei… foreløpig er det hemmelig for alle, bortsett fra ei god venninne og nettvenner
Orker ikke oppmerksomhet rundt det enda, da minste er 5 mnd. Jeg vet at svigers og svigerinnene mine mener vi har nok barn… det blir så dyrt med gaver for dem vettu
Jeg skal være forberedt på negative kommentarer, og slenge noe tilbake om de såvidt nevner noe mindre koselig
Jeg og mannen vil foreløpig holde det hemmelig for dem i noen mnd.
Familien min er nok forberedt på at jeg er gravid allerede. Mamma spurte meg flere ganger i forrige uke om jeg var gravid, og at jeg burde pisse på pinnen
Får se hvor lenge vi holder det for oss selv for dem
IKM er i dag, så det er ingen hast riktig enda
Vil at ungene skal få vite først, så kan de være med å fortelle besteforeldre <3
Men tror det går seg til fort.
Han var overlykkelig da vi fortalte om første, ikke like glad med nr 2 siden han visste at det var mye arbeid også 
) Men tror jeg klarte å sno meg unna mistanken 
