Når forteller dere?

MaybeBaby2021

Glad i forumet
❤Januarlykke 2022❤
Gresskarfrøene2023
Har fortalt mine søstre om graviditeten, men det er kun de og sambo som vet…lurer på når vi skal fortelle til familien. Er så redd for å fortelle «for» tidlig, også skjer det noe. Men vet det er dumt å tenke slik.
Morsdag søndag, hadde vært kos å fortalt svigermor og sambo sin familie da.
Hva gjør dere?
 
Med erfaring med SA og MA, venter jeg til tidligst 12 uker om det er mulig. Tanken om å holde det mellom meg og samboer lengst mulig har streifa meg, så vi kanskje kan avsløre både svangerskap og kjønn samtidig. Men, magen kommer trolig tidligere nå med nr. 2 og da får vi se hvor lenge vi klarer å holde ting hemmelig :)
 
Vi tenker å vente til uke 11-12 med å fortelle det til barna og øvrig familie.mine bestevenninner vet det og hans beste kompis.
 
søsteren min, mamma og foreldrene hans vet det. Skulle egentlig ikke fortelle det til noen med det første men så skulle vi spise biff hos foreldrene hans å ville ikke ha rødt kjøtt så da fant de ut av det…
 
Veldig usikker… i sommer var planen å holde det så lenge som mulig, men vi endte opp med å si det den dagen vi var på ultralyd og fant ut at det ikke var liv lenger. Denne gangen vet jeg liksom ikke. Noe i meg vil holde det så lenge som mulig, men samtidig vil jeg dele en god nyhet også.. sånn hvis det skulle ha gått galt etterhvert
 
Har også lyst å dele det med min mamma og hans foreldre- men om barna får vite det så vet jo alle det innen 5 min. :laughing002
 
Jeg er ganske usikker. Har fortalt det til samboer og til to venninner som støttet meg mye under SAen (varte i over to mnd), og en av søstrene mine. Ville ikke fortelle sist, for ingen vet at vi prøver og det er litt deilig. Samtidig er det litt vanskelig at mamma ikke vet hva som skjedde sist. Å syns det er vanskelig å fortelle det etter at det har gått galt. Vurderer å fortelle det til mamma på søndag, og vente med resten til etter NIPT
 
Min bestevenninne vet men ellers så tenker vi å vente litt, kanskje rundt uke 8-12 en gang. Synes gutta skal få vite det «først» men som @Nordspire sa da vet jo alle det :hilarious: Men så spørs det hvor fort magen kommer når det er 3. mann på vei, mulig den avslører meg først :hilarious:
 
Jeg har fortalt en veninne, ellers venter vi litt. Tenker sånn i mellom uke 8-12, men det spørs veldig på hvordan formen blir og ikke minst hvor fort magen kommer med tanke på at det er nr 3 :hilarious:
 
Alle vet at vi prøver, så jeg må nok dele det tidligere enn sist (da ventet vi til uke 12). Vi har fortalt det til søsteren min, men det var en skikkelig fin idé å dele det med resten av familien på morsdagen :Heartpink
 
Vi hadde en SA i sommer/høst og det har vi ikke fortalt til min familie fordi jeg ikke ønsker at de skal vite at vi prøver (fordi vet dem det, vet alle det, og det har jeg ikke behov for). Men har fortalt det til svigerfamilien og er åpen med dem om at vi har prøvd. Rett og slett fordi jeg stoler mer på dem, og at dem ikke skal fortelle det til noen. Også to vennepar vet at vi prøver, så det blir naturlig å fortelle til dem og svigerfamilien om ikke så lenge. Greit å alliere seg med noen om en skulle bli dårlig og trenger mer barnepass til de to storesøsknene, eller hvis det skulle gå dårlig.
 
Har akkurat fått positiv test, sist delte vi det rundt uke 7 i juletider siden jeg kastet opp så mye, og min bestefar ble 80år 3 juledag fikk et kort i selskapet sitt om at lille desverre ikke kunne hilse på enda, men at hen kom i august.
Denne gangen håper vi å kunne holde det til vi har vært på UL, men om jeg begynner som forrige gang så regner jeg med dattera på 2,5år kommer til å si til alle at mamma spyr. :bag: :smiley-ashamed004
 
Foreløpig er det kun samboer og en kollega/venninne som vet (vi er i samme båt faktisk og det er så fint å ha noen å prate med om det mens vi er på jobb og kjenner oss ekstra slitne, kvalme, glemsk osv) :hilarious:
 
Foreløpig er det kun samboer og en kollega/venninne som vet (vi er i samme båt faktisk og det er så fint å ha noen å prate med om det mens vi er på jobb og kjenner oss ekstra slitne, kvalme, glemsk osv) :hilarious:
Åååh, så fint å ha noen i samme båt i hverdagen sin. :love017
 
Åååh, så fint å ha noen i samme båt i hverdagen sin. :love017
Ja det er helt fantastisk! Slik var det ikke sist og da følte jeg at det var vanskelig for kollegene mine å forstå hvorfor jeg var så redusert i formen selv etter jeg sa at jeg var gravid. Men jeg hadde jo sv.skapsfatigue da og ble sliten av ingenting og var konstant trøtt. Følte meg skikkelig ubrukelig.
 
Ja det er helt fantastisk! Slik var det ikke sist og da følte jeg at det var vanskelig for kollegene mine å forstå hvorfor jeg var så redusert i formen selv etter jeg sa at jeg var gravid. Men jeg hadde jo sv.skapsfatigue da og ble sliten av ingenting og var konstant trøtt. Følte meg skikkelig ubrukelig.
Åååh neiiii, det hørtes skikkelig dritt ut! Hadde du det hele svangerskapet? :Heartred
 
Åååh neiiii, det hørtes skikkelig dritt ut! Hadde du det hele svangerskapet? :Heartred
Ja med unntak av midten av 2.trimesteret. Fikk bare mer og mer sykemelding og allerede i mai måtte jeg få 100% SM (fødte i august). Fikk jo bekkenleddsmerter i tillegg og strålinger nedover lysken så det var flere grunner til at jeg måtte sykemelde meg helt. Jobben hadde jo mye å si den óg. Men det gikk fint å være 100% SM og var uten tvil rette valget :Heartred Nå håper jeg at jeg skal klare å jobbe 100% lenge men det kommer jo helt an på om jeg får plager el ikke. Foreløpig går det bra men så er jeg jo bare i uke 4 også da:hilarious: Det viktigste er at man lytter til kroppen og setter egen +embryoet/fosteret sin helse først.
 
Ja med unntak av midten av 2.trimesteret. Fikk bare mer og mer sykemelding og allerede i mai måtte jeg få 100% SM (fødte i august). Fikk jo bekkenleddsmerter i tillegg og strålinger nedover lysken så det var flere grunner til at jeg måtte sykemelde meg helt. Jobben hadde jo mye å si den óg. Men det gikk fint å være 100% SM og var uten tvil rette valget :Heartred Nå håper jeg at jeg skal klare å jobbe 100% lenge men det kommer jo helt an på om jeg får plager el ikke. Foreløpig går det bra men så er jeg jo bare i uke 4 også da:hilarious: Det viktigste er at man lytter til kroppen og setter egen +embryoet/fosteret sin helse først.
Ah, det høres skikkelig travelt ut! Veldig klokt sagt, det har du helt rett i. :Heartred En ønsker jo aldri å være sykemeldt, men av og til er det nødvendig!
 
Vi hadde tenkt til å vente til påskeferien med å fortelle familien, fordi vi skal reise på tur med alle sammen da. Men i dag ringte mamma og lurte på om jeg ville være med på ølsmaking når jeg skal på besøk der neste helg, så da måtte jeg fortelle henne det nå :angelic: Det er samboer som er mest opptatt av at vi skal holde det for oss selv, så jeg er egentlig ikke så lei meg for at jeg måtte si det nå:cool: Tenker det er godt at mamma vet det, sånn at jeg kan snakke med henne hvis det hår galt også. Det var veldig godt å ha henne som støtte når vi mista forrige gang.
 
Back
Topp