Når forteller dere?

[Lykketroll1]

De fleste velge jo å vente med å offentliggjøre den fine nyheten med alle til den gyldne 12.uken.
Men når er man forbi den «safe»uken? Er det 11+1 eller 12+0? Siden mange sier man er i svangerskapsuke 12, men man er 11+1.

Venter dere til uke 12?

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

De fleste velge jo å vente med å offentliggjøre den fine nyheten med alle til den gyldne 12.uken.
Men når er man forbi den «safe»uken? Er det 11+1 eller 12+0? Siden mange sier man er i svangerskapsuke 12, men man er 11+1.

Venter dere til uke 12?

Sniker litt for satser på at jeg ender her veldig snart [emoji13] Grensen er 12+0 [emoji4] Altså 12 fullgåtte uker og starten av den 13. graviditetsuken.

Om det er noe trøst i det så sier min gyn at 6+0, 8+0 og 10+0 er like store milepæler å komme seg til. Den første mer kritisk enn den andre osv. [emoji5]

 

[Vinterbarn16]

Har alt sagt det til mamma, pappa og svigermor, blir nok ikke lenge til jeg sier det til min bestemor også for både hun og pappa mente de så det på meg sist før jeg sa det, også tenker jeg det er like greit sånn hvis det skulle gå galt også så ville jeg jo fortalt dem det, så hvorfor ikke dette? Men har ikke offentliggjort det enda, ingen av vennene våre vet det, vet ikke helt hvor lenge vi skal vente med det heller enda

 

[Mamma til en skatt]

Lyst og vente lengst mulig. Men d e fordi jeg har mista mange ganger. Men har og lyst og fortelle det. Mamma og pappa og noen venner vet d, ellers vil jeg vente til 12+0 men skal og på tul før jeg sier det

 

[Migica]

Venter så lenge som mulig med de fleste. Kjenner at det haster ikke med å fortelle til noen denne gangen. Fortalte etter ul i uke 9 hvor alt var bra sist, men oppdaget så ma i uke 13. Så brente meg litt på den tror jeg. Jeg er av typen som hater sympati og hvordan går det spørsmål, jeg vil helst bare være i fred og ha gubben til trøst.

 

[gizzie]

Har fortalt det til min mann, og mine 2 nærmeste på jobb. Får symptomer tidlig, så kjekt at de jeg jobber tettest på vet det. Blir lettere å trekke seg tilbake i ny og ne uten å bli uglesett da. Ellers får resten vente en stund. Vurderer å bestille time til tidlig UL om et par uker. Kommer nok til å fortelle foreldrene våre det etter det evt. Resten får vente, så får vi se om de ser det selv etterhvert

 

[Lykketroll1]

Jeg selv har fortalt det til litt for mange allerede! [emoji86] har veldig mange nære venninner, så det ble fort slik når jeg er så utålmodig. Men nå er det stopp fram til uke 12!

 

[Snorkfrøken1984]

Jeg har fortsatt det til flere i familien, noen venner og noen av de jeg jobber nærmest med på jobben. De 2 andre gangene sa vi ingenting før uke 12 men denne gangen så klarer jeg bare ikke. Jeg har ønsket meg dette barnet i 6 år men av forskjellige årsaker så har det ikke passet.. Og jeg mistet en i uke 9 for 3 år siden. I tillegg så er jeg veldig oppblåst så det synes godt at det er noe der og jeg orker ikke å gå å gjemme det bort når jeg egentlig bare vil rope det ut til alle sammen[emoji23] Jeg er optimist og tenker at det her går bra[emoji4]

 

[Lykketroll1]

Jeg har fortsatt det til flere i familien, noen venner og noen av de jeg jobber nærmest med på jobben. De 2 andre gangene sa vi ingenting før uke 12 men denne gangen så klarer jeg bare ikke. Jeg har ønsket meg dette barnet i 6 år men av forskjellige årsaker så har det ikke passet.. Og jeg mistet en i uke 9 for 3 år siden. I tillegg så er jeg veldig oppblåst så det synes godt at det er noe der og jeg orker ikke å gå å gjemme det bort når jeg egentlig bare vil rope det ut til alle sammen[emoji23] Jeg er optimist og tenker at det her går bra[emoji4]

Jeg er enig, men i respekt av barnefar sine ønsker så forteller ikke fler nå... enda.. men jeg tenker litt sånn at hvis jeg mister det, så hadde jeg fortalt det til samme personene. Og vil da se for meg at det bare blir enda mer å forklare. Så derfor vil jeg gjerne fortelle, men venter hvertfall til etter tul![emoji173]️

 

[Snorkfrøken1984]

Jeg er enig, men i respekt av barnefar sine ønsker så forteller ikke fler nå... enda.. men jeg tenker litt sånn at hvis jeg mister det, så hadde jeg fortalt det til samme personene. Og vil da se for meg at det bare blir enda mer å forklare. Så derfor vil jeg gjerne fortelle, men venter hvertfall til etter tul![emoji173]️

Skjønner den da.. her trur jeg gubben allerede har skjønt at jeg har fortalt det til flere og han har ikke sagt noe på det[emoji4] vil veldig gjerne fortelle det til barna snart for jeg kjenner at jeg er litt hormonell om dagen og blir litt fort irritert på de og det er ikke noe gøy.. hadde derfor vært greit å fått fortalt hvorfor mamma er litt sliten og utålmodig.

 

[Himla]

Vi forteller det til de vi uansett ville fortalt det til hvis vi mister. Dvs nær familie og våre nærmeste venner. Har kun fortalt to venninner foreløpig, men må avsløre til flere ettersom jeg skal på jentetur med noen vinglade jenter om ikke lenge. Ser for meg at familien får vite det etter TUL i uke 7, hvis vi klarer å vente til da. De bor et stykke unna, så hvis det passer sånn sier vi det facetoface. Ventet lengre forrige gang. Etter OUL blir det nok mer offentlig, uten at jeg nødvendigvis tenker å offentliggjøre det på sosiale medier.

 

[Itsgonnabe3]

Familien, aller nærmeste venner og sjefen får vite uke 12, resten får vite det når de «må», dvs ikke kan skjules lenger. Fikk mage i uke 20 sist så forhåpentligvis ikke før da

 

[Selda]

Haha, jeg sprakk boblen idag til pappa og stemamma
Sææærlig jeg klarer å vente 12 UKER!

Nå baller det nok fort på seg.... Mannen er noe uenig...

 

[Lykketroll1]

Haha, jeg sprakk boblen idag til pappa og stemamma
Sææærlig jeg klarer å vente 12 UKER!

Nå baller det nok fort på seg.... Mannen er noe uenig...

Haha! Du høres ut som meg ))

 

[Itsgonnabe3]

Grunnen til at jeg venter med å fortelle de aller nærmeste er at jeg ikke orker tanken på at besteforeldre skal begynne å glede seg allerede. Holder at vi to blir lei oss om noe skulle skje. Skulle det gå galt får de selvsagt vite det.

Grunnen til at «resten» må vente så lenge er at jeg ble så sykt lei av de samme kommentarene og spørsmålene dag inn og dag ut på jobb over så lang tid. Magetafsing og «hva håper du det blir da?» blir litt slitsomt I lengden

 

[Karamellmamma]

Grunnen til at jeg venter med å fortelle de aller nærmeste er at jeg ikke orker tanken på at besteforeldre skal begynne å glede seg allerede. Holder at vi to blir lei oss om noe skulle skje. Skulle det gå galt får de selvsagt vite det.

Grunnen til at «resten» må vente så lenge er at jeg ble så sykt lei av de samme kommentarene og spørsmålene dag inn og dag ut på jobb over så lang tid. Magetafsing og «hva håper du det blir da?» blir litt slitsomt I lengden

Magetafsing Hehehe.... Ser den altså! Første gang jeg var gravid, kom det en dame snikende på meg bakfra og tafset på magen. Jeg stod i egne tanker i butikken og prøvde å velge hvilken juice jeg skulle kjøpe. Skvatt så jeg nesten føda jeg....

 

[Itsgonnabe3]

Magetafsing Hehehe.... Ser den altså! Første gang jeg var gravid, kom det en dame snikende på meg bakfra og tafset på magen. Jeg stod i egne tanker i butikken og prøvde å velge hvilken juice jeg skulle kjøpe. Skvatt så jeg nesten føda jeg....

Haha! Slutter aldri å overraskes over enkelte. Veldig mange som feks spurte om det var planlagt? Synes det er ok å holde kolleger på en armlengdes avstand fra sexlivet mitt ass