Når fortelle sjefen?

Som en annen her sa, jeg synes ikke det er så gøy med oppmerksomhet rundt graviditeten, og jeg skulle helst likt å slippe å si det (ever). :p Er straks 12 uker, og har i tillegg fått svar på NIPT-test og UL om at det er et tilsynelatende friskt foster, så jeg tror jeg snart må hoppe i det. Føler jeg går rundt og lyver, og det er heller ingen god følelse.
 
Jeg er sykemeldt iallefall frem til 12+4 og to av sjefene vet det, men jeg kjenner jeg vil egentlig ikke fortelle det til noen i tilfelle det går galt på ett senere tidspunkt.. Sånn som 13 uker eller 18 uker...
 
Fortalte det når jeg var 7+2 fordi jeg da kom tilbake på jobb etter å ha vært syk(kvalm) i noen dager og fortsatt ikke følte meg bra. Ville at han skulle vite det fordi det påvirker arbeidsinnsatsen min en del, plutselig må jeg gå ut å ha luft, gå hjem, jobbe hjemme etc. Visste at han ville ha forståelse for det. Og jeg vet at han er til å stole på og ikke sier noe til de andre før jeg forteller selv. Jeg sa jo også at det var tidlig og vi ikke vet ennå om det går veien(han er også kjent med min tidligere SA).
 
Jeg har gitt sjefen "frie tøyler" på jobb, rett og slett fordi jeg ikke gidder å gjøre en innsats for å skjule det. Jeg er jo gravid, og skulle det skje noe så må jeg heller bare ta det når den tid kommer. Akkurat nå er jeg sykemeldt også, og alle legger jo merke til at det er en annen som går mine vakter :p
 
Som en annen her sa, jeg synes ikke det er så gøy med oppmerksomhet rundt graviditeten, og jeg skulle helst likt å slippe å si det (ever). :p Er straks 12 uker, og har i tillegg fått svar på NIPT-test og UL om at det er et tilsynelatende friskt foster, så jeg tror jeg snart må hoppe i det. Føler jeg går rundt og lyver, og det er heller ingen god følelse.
Da er vi to ganske like. Jeg for min del har ikke forståelse for at det klør i fingra for å legge det ut på facebook osv, selv har jeg ikke lyst til å fortelle det til noen:laughing002 Håper egentlig på å klare å skjule det til OUL, men det skal vel mye til ettersom jeg er andregangs og til vanlig ganske tynn.
 
Jeg ble sykemeldt tidlig i desember pga overstimulering og vi mistenke graviditet utenfor livmora for vi så ikke noe. Måtte holde meg helt i ro sa dem. Mange ganger inn å ut av sykehus og på UL, og ikke før uke 8+4 fikk jeg bekreftet at det var normal graviditet og alt så bra ut, så et bankende hjerte.
Så ble jeg vidre sykemeldt pga. Ekstrem kvalme og dårlig. Når jeg skulle ringe å si det til sjefen min, kjefta hun meg ned, sa alle ansatte var sinte på meg, hun KREVDE å få vite hva som feila meg, og aldri i sin tid i bedriften hadde noen som ble sykemeldt ikke har kunnet tatt ansvar fordeom de var 100% sykemeldt. Med mer. Hele greia med overstimulering å alt var så psykiskt tøft for meg at jeg kunne ikke stresse med en julebutikk midt oppi det hele. Jobber som butikksjef.
Telefonsamtalen endte ikke bra, hun var gærn assa.
Så aner ikke hva jeg skal gjøre. Vil ihvertfall ikke si det til henne nå, at jeg er gravid, da kommer hun ihvertfall til å klikke. :banghead:
Har dere tips?? Gruer meg til jeg må snakke med henne igjen :arghh:
 
Jeg ble sykemeldt tidlig i desember pga overstimulering og vi mistenke graviditet utenfor livmora for vi så ikke noe. Måtte holde meg helt i ro sa dem. Mange ganger inn å ut av sykehus og på UL, og ikke før uke 8+4 fikk jeg bekreftet at det var normal graviditet og alt så bra ut, så et bankende hjerte.
Så ble jeg vidre sykemeldt pga. Ekstrem kvalme og dårlig. Når jeg skulle ringe å si det til sjefen min, kjefta hun meg ned, sa alle ansatte var sinte på meg, hun KREVDE å få vite hva som feila meg, og aldri i sin tid i bedriften hadde noen som ble sykemeldt ikke har kunnet tatt ansvar fordeom de var 100% sykemeldt. Med mer. Hele greia med overstimulering å alt var så psykiskt tøft for meg at jeg kunne ikke stresse med en julebutikk midt oppi det hele. Jobber som butikksjef.
Telefonsamtalen endte ikke bra, hun var gærn assa.
Så aner ikke hva jeg skal gjøre. Vil ihvertfall ikke si det til henne nå, at jeg er gravid, da kommer hun ihvertfall til å klikke. :banghead:
Har dere tips?? Gruer meg til jeg må snakke med henne igjen :arghh:

Ai, jeg hadde en sånn samtale en gang med en sjef som var midlertidig hos oss. Hun begynte å kjefte på meg fordi det passet dårlig med sykemelding, og stilte spørsmål ved hvorfor jeg var sykemeldt. Jeg endte opp med å le :hilarious: Det som hjalp meg var å tenke at de på ingen måte har rett på å få vite noen ting, og at det er de som er uproffesjonelle i sin oppførsel. Ikke hyggelig uansett, men de kommer ingen vei med sinnet sitt, annet enn å gjøre samtalen lite hyggelig. Om sjefen er roligere ved neste samtale så kan du jo nevne at du satte liten pris på hvordan du ble behandlet i forrige samtale. Lykke til :)
 
Jeg ble sykemeldt tidlig i desember pga overstimulering og vi mistenke graviditet utenfor livmora for vi så ikke noe. Måtte holde meg helt i ro sa dem. Mange ganger inn å ut av sykehus og på UL, og ikke før uke 8+4 fikk jeg bekreftet at det var normal graviditet og alt så bra ut, så et bankende hjerte.
Så ble jeg vidre sykemeldt pga. Ekstrem kvalme og dårlig. Når jeg skulle ringe å si det til sjefen min, kjefta hun meg ned, sa alle ansatte var sinte på meg, hun KREVDE å få vite hva som feila meg, og aldri i sin tid i bedriften hadde noen som ble sykemeldt ikke har kunnet tatt ansvar fordeom de var 100% sykemeldt. Med mer. Hele greia med overstimulering å alt var så psykiskt tøft for meg at jeg kunne ikke stresse med en julebutikk midt oppi det hele. Jobber som butikksjef.
Telefonsamtalen endte ikke bra, hun var gærn assa.
Så aner ikke hva jeg skal gjøre. Vil ihvertfall ikke si det til henne nå, at jeg er gravid, da kommer hun ihvertfall til å klikke. :banghead:
Har dere tips?? Gruer meg til jeg må snakke med henne igjen :arghh:

Ingen tips, men vil bare gi deg en klem :Heartred Ekstrem kvalme og overstimulering hver for seg er ille nok. Fy søren, den sjefen din er ikke grei!

Jeg fra til sjefen min om graviditet og overstimulering veldig tidlig, men ble møtt med en helt annen holdning og det virker som om det er greit. Jeg har likevel dårlig samvittighet for sykemeldingen så jeg har hatt behov for å forklare ekstra rundt behovet for sykemelding for å liksom rettferdiggjøre det.
 
Jeg ble sykemeldt tidlig i desember pga overstimulering og vi mistenke graviditet utenfor livmora for vi så ikke noe. Måtte holde meg helt i ro sa dem. Mange ganger inn å ut av sykehus og på UL, og ikke før uke 8+4 fikk jeg bekreftet at det var normal graviditet og alt så bra ut, så et bankende hjerte.
Så ble jeg vidre sykemeldt pga. Ekstrem kvalme og dårlig. Når jeg skulle ringe å si det til sjefen min, kjefta hun meg ned, sa alle ansatte var sinte på meg, hun KREVDE å få vite hva som feila meg, og aldri i sin tid i bedriften hadde noen som ble sykemeldt ikke har kunnet tatt ansvar fordeom de var 100% sykemeldt. Med mer. Hele greia med overstimulering å alt var så psykiskt tøft for meg at jeg kunne ikke stresse med en julebutikk midt oppi det hele. Jobber som butikksjef.
Telefonsamtalen endte ikke bra, hun var gærn assa.
Så aner ikke hva jeg skal gjøre. Vil ihvertfall ikke si det til henne nå, at jeg er gravid, da kommer hun ihvertfall til å klikke. :banghead:
Har dere tips?? Gruer meg til jeg må snakke med henne igjen :arghh:


Har ingen gode råd her, men vil bare si at slik oppførsel fra henne egentlig er uakseptabel! Sjefer har ingen krav til å vite noe som helst av sykemeldingsgrunner, og kan heller ikke presse deg til å jobbe til tross for sykemelding. Det er hennes jobb å finne en løsning mens du er borte, ikke din!

jeg har sagt fra tidlig til min sjef for å gi han mulighet til å tenke fremover (tar nesten seks måneder å få inn vikar med de ansettelsesprosedyrene de har her) og for å få litt slack. Og han var glad for at jeg sa det tidlig og har hjulpet og tilrettelagt på en god måte.

Jeg håper det løser seg for deg!
 
Back
Topp