Oppdatering: nå er katta ute av sekken - og jeg liker det IKKE!
Mannen er borte med snuppa på 11mnd og hans datter fra tidligere forhold (blir 10år i år), de kommer hjem om noen dager.
Vi har
ikke snakket om når, eller hvordan vi skal si det til henne (bonusjenta). Men han
VET at jeg elsker å gi gaver/gjøre gøye ting/avsløre nyheter… Så skuffelsen ble stor da jeg nettopp fikk melding om at «nå vet storesøster det, og hun gleder seg til april».
Jeg er sur og skuffet. Vi har booket ultralyd til neste uke, og min logiske side kan ikke begripe hvorfor han ikke i det minste kunne vente én uke til, når han allerede har holdt på dette siden 1 august. Han vet om ultralyden, og han skal være med på den.
De hadde visstnok hatt en fin samtale der hun fortalte at hun ønsket seg fler søsken.
Fint det, tenker jeg, da kunne han ha svart «ønsker kan gå i oppfyllelse» eller no’ sånt…
Skuffet og sur.
Ikke noe å gjøre med det, det slipper nok etterhvert men det var IKKE sånn det skulle være…