Når fortalte dere, med større barnehagebarn, at de skal få søsken?
Når fortelle søsken?
- Trådstarter Kristinanaa
- Opprettet
Var rundt uke 16
Etter ultralyd i uke 15 
Ikke gravid enda, men har diskutert dette med mannen.
Leah er 3,5 år nå og veldig var på at mamma er dårlig til tider (som da jeg hadde korona (sengeliggende 3 uker) og idag med sterke smerter etter egguttak). Så hvis jeg er like dårlig som sist vil vi prøve forklare henne tidlig, så fort vi har sett et bankende hjerte på ultralyd.
Hvis formen derimot er bedre venter vi enten til uke 13 (skal ha ultralyd hos Lundring som med Leah etter planen) eller OUL. Sist fødte jeg uke 27 og var innlagt fra uke 26, så kan fort være det blir tidlig neste også.
Leah er 3,5 år nå og veldig var på at mamma er dårlig til tider (som da jeg hadde korona (sengeliggende 3 uker) og idag med sterke smerter etter egguttak). Så hvis jeg er like dårlig som sist vil vi prøve forklare henne tidlig, så fort vi har sett et bankende hjerte på ultralyd.
Hvis formen derimot er bedre venter vi enten til uke 13 (skal ha ultralyd hos Lundring som med Leah etter planen) eller OUL. Sist fødte jeg uke 27 og var innlagt fra uke 26, så kan fort være det blir tidlig neste også.
22 uker her nå, og vi har enda ikke fortalt (nylig) treåringen. 
Tenkte at ventetiden blir så lang at vi gjerne ville drøye litt. Men med denne magen blir det vanskelig å drøye stort lenger ser jeg.
Tenkte at ventetiden blir så lang at vi gjerne ville drøye litt. Men med denne magen blir det vanskelig å drøye stort lenger ser jeg.
Dette har vi også lurt litt på. Vi har ei som blir fire i januar og jeg har vært så dårlig, så vet ikke helt hvor lenge vi kan skjule det.
I fjor da jeg var gravid fortalte vi det til sønnen vår på fire år etter KUB i uke 12 da vi hadde fått bekreftet at alt var OK. Vi tenkte det ville være dumt om han plutselig fikk vite det på andre måter enn at vi fortalte han det, siden omgangskretsen og familiene våre også fikk vite det.
Da jeg var 19 uker på veg døde babyen vår og vi fortalte det til han kvelden før jeg ble lagt inn for å føde. Det var selvfølgelig helt forferdelig, men det var helt riktig for oss at han også visste hva som hadde skjedd. At vi hadde en baby som skulle komme til oss, men at han nå er borte. Vi voksne var jo veldig preget, og spesielt jeg var det i lang tid (jeg er det også fortsatt) og da er det greit at han vet hva som skjer. Babyen vår ble begravet på minnelund og sønnen vår har vært der og lagt ned en blomst. Det føles godt at han kan ta del i dette, vi har tross alt opplevd det sammen.
Det er jo gjerne på grunn av risiko at vi velger å vente med å fortelle, men etter uke 12 er risikoen veldig lav (selv om noen av oss har skikkelig uflaks) og etterhvert som man knytter seg til babyen i magen vil det også prege en familie dersom noe slikt skjer, og de større barna vil merke at noe er galt uansett. Kjenn selv på når det vil være riktig for dere.
Da jeg var 19 uker på veg døde babyen vår og vi fortalte det til han kvelden før jeg ble lagt inn for å føde. Det var selvfølgelig helt forferdelig, men det var helt riktig for oss at han også visste hva som hadde skjedd. At vi hadde en baby som skulle komme til oss, men at han nå er borte. Vi voksne var jo veldig preget, og spesielt jeg var det i lang tid (jeg er det også fortsatt) og da er det greit at han vet hva som skjer. Babyen vår ble begravet på minnelund og sønnen vår har vært der og lagt ned en blomst. Det føles godt at han kan ta del i dette, vi har tross alt opplevd det sammen.
Det er jo gjerne på grunn av risiko at vi velger å vente med å fortelle, men etter uke 12 er risikoen veldig lav (selv om noen av oss har skikkelig uflaks) og etterhvert som man knytter seg til babyen i magen vil det også prege en familie dersom noe slikt skjer, og de større barna vil merke at noe er galt uansett. Kjenn selv på når det vil være riktig for dere.
Jeg fant ut selv at jeg var gravid med snipp i uke 25. Og først fikk jeg litt panikk fordi jeg hadde jo gått glipp av over halve svangerskapet, hvordan skulle jeg rekke å bli klar til fødsel?! Men det viste seg å ordne seg ganske fort. Og selv om jeg bare hadde 3 måneder på meg å forberede meg på, så holdt det med gooood margin. På slutten av svangerskapet sluttet dagene å gå, de sto rett å slett stille, det som vanligvis var 5 minutter var nå minst 2 timer. Det føltes som om han aldri ble å komme. Var heldig med at jeg også fikk han ut 2 uker før antatt termin, ellers hadde jeg nok omkommet av ventingen. Så for min del så venter jeg med å fortelle det til min sønn (om han får flere søsken, til det ikke kan skjules for omverden mer.) Om noen oppdager det før jeg er klar, så blir jeg å be dem ikke si noe til noen, da jeg vil at min sønn ikke skal høre det gjennom andre. Men vil heller ikke at ventetiden skal bli så lang at han gir opp hele babyen fordi den aldri kommer. Derimot om det viser seg at vi får en engel, så vil min sønn såklart bli inkludert. Vi har allerede en engel på kirkegården som vi er å besøker å pynter for, så det vil være naturlig at min sønn får være med på en slik sermoni. Men vil ikke legge min sorg over på han. Vet selv at min mamma ofte snakket om et ufødt barn som døde i magen da jeg var barn. Men at jeg ikke ønsket å forholde meg noe til det. Annet enn at jeg innimellom dagdrømte om hvordan det ville vært å ha en storebror eller lillebror (hun sa bare at hun mistet en gutt, ikke om han var eldre eller yngre enn meg). Men utenom det så var det aldri noe sorg for min del. Og det vil jeg ikke at snipp skal føle om Lille Stille eller eventuelt andre engler, selv om jeg håper vi ikke skal miste noen flere.