Når fortelle det til sjefen?

[Tutta1987]

Jeg skal begynne å jobbe igjen på onsdag 02.01, etter å ha vært i mamma perm siden slutten av nov 2017. Jeg er da bare 5+6 uker.
I mine 2 forje svangerskap så kommer gjerne kvalmen skikkelig i uke 7, og jeg har blitt innlagt ca uke 9-10 av og på i 3-4 uker, pga hyperemesis
Fra uke 18-20 så bruker formen å være bra igjen, heldigvis.
Men når pleier man å si det til sjefen? Forje svangerskap så var jeg allerede sykemeldt for noe annet da jeg ble gravid.
Venter man til man blir sykemeldt også sier det når man føler for det senere? Eller er det best å si det tidlig? Jeg tror jo at om denne gangen blir lik de andre, så blir det bare 2-3 uker på jobb også ligger jeg rett ut en stund med sykemelding.

 

[Sun_shine]

Jeg skal begynne å jobbe igjen på onsdag 02.01, etter å ha vært i mamma perm siden slutten av nov 2017. Jeg er da bare 5+6 uker.
I mine 2 forje svangerskap så kommer gjerne kvalmen skikkelig i uke 7, og jeg har blitt innlagt ca uke 9-10 av og på i 3-4 uker, pga hyperemesis
Fra uke 18-20 så bruker formen å være bra igjen, heldigvis.
Men når pleier man å si det til sjefen? Forje svangerskap så var jeg allerede sykemeldt for noe annet da jeg ble gravid.
Venter man til man blir sykemeldt også sier det når man føler for det senere? Eller er det best å si det tidlig? Jeg tror jo at om denne gangen blir lik de andre, så blir det bare 2-3 uker på jobb også ligger jeg rett ut en stund med sykemelding.

Denne gangen fortalte jeg det da jeg ble sykemeldt. Men ellers hadde jeg ventet til hvertfall etter uke 12.

 

[hoppestokken]

Jeg fortalte det tidlig (4+6), men mest fordi jeg har en litt spesiell jobb, og det krever litt ekstra planlegging ift permisjon osv. Håper jeg slipper sykmeldinger ila svangerskapet, men også greit at han er forberedt på at de neste månedene kan bli litt annerledes. Jeg er usikker på hva jeg hadde gjort i ditt tilfelle. Har du et godt forhold til sjefen?

 

[Prikken]

Jeg sa det til sjefen ganske med en gang jeg fant det ut fordi jeg trenger litt tilrettelegging på jobb pga yrket mitt
Tenker jeg hadde bare hoppet i det og sagt ifra.. like greit å spille med åpne kort fra start.. men hvis du ikke har lyst til å si det så må du ikke.. arbeidsgiver har ikke krav på å få vite det

 

[VimseHåve]

Skulle gjerne ventet til jeg var så langt på vei som mulig, men her fikk sjefen vite det med en gang. Har jo en historie med alt for mange aborter bak meg og alle har endt opp med utskraping i narkose og en til to uker sykemelding pga psyken. Sist hadde jeg exu og var sykemeldt pga utrolig smertefull operasjon. Vet jo at risikoen for å miste er der enda og vil heller ha forståelse når hun vet hvor lenge jeg har visst om svangerskapet pluss jeg blir ekstra følgt opp med ultralyder så jeg må ha permisjoner med lønn

 

[MariMamma]

Har fortalt d til «nestsjefen» da jeg har ett godt forhold til henne og et mildt sagt dårlig forhold til sjefen min... Han skal slutte i vår og da håper vi at det er hun som får overta jobben hans.
Usikker på om jeg bør fortelle d til ham før jeg forteller d til «alle» på avdelingsmøte uti januar.... Hva tenker dere? Bør (skal?) sjefen fortelles d før man forteller alle det?

 

[Hjelp]

Jeg kommer til å fortelle det til sjefen så snart vi (forhåpentligvis) har fått bekreftet liv på tidlig ultralyd. Rett og slett fordi jeg har en rolle som må erstattes, og opplæringen tar tid. Jeg vil derfor gi han lengst mulig tid til å ordne dette før jeg forsvinner. Jeg vet jo dessverre ikke hvordan formen blir etterhvert, selv om jeg selvsagt ønsker å jobbe så mye som mulig.

 

[Snaartmammatilto]

Jeg kommer til å fortelle det til sjefen så snart vi (forhåpentligvis) har fått bekreftet liv på tidlig ultralyd. Rett og slett fordi jeg har en rolle som må erstattes, og opplæringen tar tid. Jeg vil derfor gi han lengst mulig tid til å ordne dette før jeg forsvinner. Jeg vet jo dessverre ikke hvordan formen blir etterhvert, selv om jeg selvsagt ønsker å jobbe så mye som mulig.

Det er lurt. Jeg er i samme situasjon og kommer til å fortelle det så fort jeg forhåpentligvis får gode nyheter på tul 8+0. Og er så mye lettere å få tilrettelegging om formen blir dårlig også dersom sjefen vet at man er gravid.

 

[~Ønskebarn17&19]

Jeg er allerede sykemeldt for noe annet, og blir på anbefaling ifra jordmor sikkert sykemeldt videre. Pga oppkast/kvalme og fortsatt samme problem som opprinnelig sykdoms grunnlag. Skal til legen imorgen og får høre litt. Har lyst å vente til etter TUL på torsdag med å si det til sjefen og bare skylde på helligdagene. Like greit å bare si det.

 

[LIJETR]

Har fortalt d til «nestsjefen» da jeg har ett godt forhold til henne og et mildt sagt dårlig forhold til sjefen min... Han skal slutte i vår og da håper vi at det er hun som får overta jobben hans.
Usikker på om jeg bør fortelle d til ham før jeg forteller d til «alle» på avdelingsmøte uti januar.... Hva tenker dere? Bør (skal?) sjefen fortelles d før man forteller alle det?

Kjedelig når man har et dårlig forhold til sjefen!
Men jeg ville definitivt gitt han beskjed før resten av avd, det vil jo være en ny en på plass før det er snakk om planlegging av permisjon etc, så trenger jo ikke være lange samtalen

 

[LIJETR]

Her forteller jeg det til sjefen nå på nyåret, da er jeg 10-11 uker. Når jeg ble sykemeldt når vi mistet var jeg åpen om årsaken, så hadde ikke juleferien kommet kunne jeg nok fort fortalt det før.. Medarbeidere og kolleger vil jeg vente med til neste ul i uke 13 Men plutselig så får jeg superlyst til å fortelle det og plaprer i vei før

 

[BellaBella3]

Jeg har ikke lyst st sjefen eller noen andre på jobben skal vite noe før uke 12, så jeg har ikke sagt det. Har sagt at jeg har vondt i ryggen, så får jeg heller fortelle sannheten når jeg er over kneiken. Jeg synes det er helt innafor å ta en hvit løgn ang dette hvis man ikke ønsker å si noe.

 

[Anulula]

På ene jobben har jeg godt forhold til daglig leder, så hun fikk vite det med en gang jeg testet positivt. Vi gråt noen gledestårer siden jeg mistet to måneder før som hun også visste om, også går vi rund og gleder oss sammen. Sjefen på kontoret fikk vite det når jeg begynte å slite med kvalme og oppkastet slik at hun forsto godt at jobb ble tungt og litt vanskelig for meg
På andre jobben min har jeg ikke et godt forhold til sjefen, og han forstår lite at jenter i 20 årene blir gravide eller at vi kan faktisk bli syke en gang i blandt, eller at en operasjon krever sykemelding og om det ikke er mulig for oss å planlegge operasjoner i ferien vår slik at vi slipper sykemelding.. hadde planer om å vente så lenge som mulig, og gjerne ut i 4 måned, men jeg ble så dårlig at han spurte om jeg ikke hadde blitt gravide igjen. Så fikk han vite det mye tidligere enn planlagt, og han klarte ikke å bli glad på mine vegne heller. Han hadde jo håpet at jeg kunne vente med barn til han skal pensjonere seg, for han skal jo pensjonere seg til neste år, men det har han sagt i fire år nå..
Hva som er best å gjøre er vanskelig å si, sjefen kan jo reagere annerledes enn vi ønsker, men er ikke noe han/hun kan gjøre med det. Best å si det når du er klar, om det er i uke 5 eller 15 kjenner du best selv, men bare å hoppe i det når du er klar.
Jeg sa det til kollegaer før sjefen fordi det føltes enklere og ikke minst godt å få støtte når sjefen skulle få vite det. Men jeg ga også beskjed om at jeg var den som skulle si det til sjefen så de måtte ikke snakke om graviditeten rundt andre, og det respekterte alle som fikk vite det.
Er ikke så viktig at sjefen får vite det først så lenge det er du som sier det til sjefen først, ikke så greit for sjefen din å få vite av andre kollegaer at du er gravid
Beklager lang post dette her

 

[Tutta1987]

Jeg har ny sjef siden jeg gikk ut i permisjon sist, så jeg kjenner henne ikke i det hele tatt egentlig.
Så jeg er bare litt tankefull rundt det at jeg må kommer tilbake etter 13mnd også blir jeg trolig ikke på jobb mer enn i få uker, før kvalmen krever sin hvile. Hvordan hun vil reagere på det lissom. Og kollegaene mine da. Jeg jobber og sekretær og jeg vet at det ikke har vært noen vikar for meg nå, så de gleder seg til jeg kommer så vi blir 1 til. Jeg tror de vil reagere med oppgitthet fremfor glede... Men det får bare stå sin prøve Som jeg har sagt før: jeg jobber for å leve, ikke lever for å jobbe. Familien kommer først.

 

[Anulula]

Jeg har ny sjef siden jeg gikk ut i permisjon sist, så jeg kjenner henne ikke i det hele tatt egentlig.
Så jeg er bare litt tankefull rundt det at jeg må kommer tilbake etter 13mnd også blir jeg trolig ikke på jobb mer enn i få uker, før kvalmen krever sin hvile. Hvordan hun vil reagere på det lissom. Og kollegaene mine da. Jeg jobber og sekretær og jeg vet at det ikke har vært noen vikar for meg nå, så de gleder seg til jeg kommer så vi blir 1 til. Jeg tror de vil reagere med oppgitthet fremfor glede... Men det får bare stå sin prøve Som jeg har sagt før: jeg jobber for å leve, ikke lever for å jobbe. Familien kommer først.

Når jeg ble sykemeldt fikk jeg beskjed av legen at det er ikke nå du skal legge inn siste innspurten i arbeidslivet ditt, så jobben må bare vente litt, helsen kommer først. Klart det er kjipt å tro at nå blir dere flere på jobb igjen for så å få beskjed om at det bare er i noen uker. Har selv stått på den andre siden av graviditeten og jobbet for to fordi det mangler vikar. Men det er jo ikke den gravide sin feil at sjefen ikke har fått tak i vikar.. hun som gikk i permisjon var også en veldig god kollega, så jeg jobbet ekstra for henne fordi jeg ville hjelpe henne, ikke sjefen, og jeg ble veldig glad på hennes vegne. Vil tro at kollegaene dine også blir veldig glad på dine vegne

 

[Rufsetufs]

Sist måtte jeg fortelle det i uke 11, for jeg trengte større arbeidsbukse. Jeg kunne jo sagt at jeg bare hadde lagt på meg, men tenkte det var greit å fortelle det da. Dagen etter fortalte jeg det til resten av kollegaene mine. Hadde med et digert lass hjemmelagde boller. Da noen spurte om det var en spesiell anledning, svarte jeg at jeg hadde bolle i ovnen

Denne gangen har jeg jo de større buksene liggende, og med vinterklær er det lettere å skjule en voksende mage. Familien skal få vite det når vi treffer dem første uka i mars (tilbringer vinteren i Syden). Da er jeg i uke 17-18. Usikker på om jeg vil la sjefen få vite det før familien. Men blir jeg skikkelig trøtt og trenger å sove i lunsjpausen (som sist), får jeg jo bare fortelle det.

Jeg gikk ut i mamma perm jan'17, og kom tilbake sept'18 (pluss pappaperm-perioden i vinter). Da jeg kom tilbake, måtte jeg til fysio 2 ganger i uka pga ødelagt kne, noe jeg skal fortsette med ut februar. Og desember var jeg knapt på jobb grunnet egen sykdom og sykt barn. Så jeg kjenner jo litt på at det blir "flaut" å fortelle at jeg blir borte fra sommeren igjen.

 

[Storkene]

Da har jeg fortalt det til sjefen. Sykemeldt pga kvalmen så da føltes det naturlig. Er 5+5 i dag.

 

[Navi]

Ikke tenkt på når jeg vil si det ennå, men tenker i alle fall at jeg vil på TUL og få sjekket om det faktisk er noe å si først. Trenger ikke at noen på jobben vet vi prøver om jeg mister igjen...
Jeg trenger erstatning om jeg skal ut i permisjon, men ikke for sykemelding (tar for lang tid å lære noen opp til jobben min), så det blir nok ikke satt inn fler før evt den dagen jeg går ut i permisjon - og da i opplæring av kollegaer.

 

[Hjelp]

Jeg fortalte det til sjefen i dag. Egentlig en uke tidligere enn jeg hadde tenkt, og før tidlig ultralyd, men slet sånn med å holde meg våken og fokusert på jobb at jeg nesten måtte oppgi en grunn. Og det gikk såå bra! Han ble veldig rørt og glad på mine vegne, så nå er jeg lettet.