Når fortelle det til sjefen?

[mater qui amat filii]

Jeg hadde seriøst håpet å kunne vente med å fortelle til sjefen at jeg er gravid igjen til om hvertfall tre uker. Helst til uke 12, men ved 2. og 3. mann var magen umulig å skjule ved 8-9 uker (kom ikke før uke 12 med 1. mann), så jeg hadde regnet med at magen ville synes ved 8-9 uker denne gangen også. Om det er fordi jeg er en stor dame fra før, om det er fordi jeg er lengre på vei enn vi tror, om det kan være fordi det er fler enn en der inne denne gangen, om det er fordi det er 4. mann eller om det er fordi jeg er veldig oppblåst vites ikke, men magen har plutselig meldt sin ankomst. Når jeg har på meg jakker, som for to uker siden satt veldig løst, så har den nå ikke stort mer å gå på nå og vises svært tydelig at jeg plutselig har fått gravidmage. Livmoren kommer vel ikke over symfysen (skambeinet) før uke 12, så jeg vet virkelig ikke? Magen har kommet litt tidligere for hvert svangerskap, men synes den kom veldig (!) tidlig denne gangen (føler meg ikke oppblåst). Dette fører da til at jeg må fortelle det til sjefen tidligere enn jeg hadde håpet. Hvilket jeg gruer meg veldig til! På min arbeidsplass får vi svært negative tilbakemeldinger ved sykemelding (er ikke sykemeldt nå, men har vært delvis sykemeldt tidlig i et par av svangerskapene og et ved halvgått svangerska). Sjefen min sier ofte at jeg har vært for lite på jobb de siste årene (fått tre barn siste syv år) og har vært litt hjemme med sykt barn (mannen min og jeg like mye) og dette er svært negativt på min jobb (sikkert over alt). Så jeg gruer meg veldig til å fortelle at jeg er gravid igjen. Er en erlig person, men vet nesten ikke om jeg tør å si at det var planlagt - for det vet jeg at de kommer til å spørre om (de har gjort det alle mine tre svangerskap tidligere hvertfall). Sukk! Med fare for å gjenta meg selv - jeg gruer meg! :( Skal jo egentlig være en gladnyhet, men tror ikke det kommer til å være det på jobb denne gangen... Noen gode råd??

 

[Alveskatt]

Er veldig vanskelig det med når man skal fortelle.. hos oss er det heller ikke #populært" når man er gravid, men tenkte å holde det hemmelig så godt jeg kan frem til 12 uker... Så får jeg evnt se hva jeg sier hvis de spør (og det synes)... Lykke til! Forsøk å ikke bry deg så mye over hva jobben sier og tenk på at det er det beste i hele verden med et lite nurk i magen <3 

 

[j02j06g09g13]

vet du, jeg har akkurat samme greia med min mage, den stikker jo ut som om jg er 5mnd på veg isteden. Hmm, hva kan det komme av da tru? for er jo ikke ungen om tar plass akkurat.
Angående sjefen, så gruer jeg meg til å fortelle jeg også.. Tror nok han vil takle dt fint, men mine kollegaer er nok alle av den mening at 2 barn er det beste. (jobber på skole). Og det lengste jeg har klart å jobbe er 20 uker pga bekkenløsning. (fått det varig etter 3.sv.skap så blir aldri kvitt det igjen) Så vet at etter jul er jeg nok mye borte, og da vil det bli mye snakk tenker jeg. ;/

Planen er å fortelle det rundt 12 uker om ingen spør før. De tørr nok ikke spørre pga magen.

 

[mater qui amat filii]

Er helt rådvill. What to do? Jeg har også samme problem med bekkenløsning. Har allerede fått vondt i halebeinet. Føles som det er brukket når jeg sitter (har hatt det slik i alle svangerskapene), så ser for meg at det er en viss fare for delvis sykemelding på nyåret og ut svangerskapet, så jeg skal holde ut dette året tross kvalmen og at jeg sover fra jeg kommer hjem fra jobb og omtrent til jeg skal på jobb neste dag! (Har hatt det slik i snart to uker og ser derfor lite til ungene mine :( Tror jeg skal prøve å kle inn magen med bukse med høyt liv og vide skjorter og prøve holde det skjult i noen uker til.. Er jo egentlig hoppende glad for at vi er gravide igjen, men gruer meg noe voldsomt til å fortelle det på jobb..

 

[j02j06g09g13]

jupp, tok på meg en av mne bukser som er høye i lvet påfrdag, så den skulle holde magen litt inne.

Ja hva skal vi gjøre målet mitt er å holde ut frem til nyttår, og alt etter det er en bonus egentlig.
Vi får backe opp hverandre, og sats på det beste

 

[Sulla]

Jeg fortalte min sjef det omtrent med en gang, hun vet vi skulle starte prøving i august. Har veldig tung jobb med mye bæring og gåing/ståing hele dagen, noe som til vanlig sliter på bekkenet mitt. Så sa ifra sånn at jeg ikke får de tyngste vaktene og at jeg kan forsvare at jeg noen dager gjør mindre enn jeg burde. Var 100% sykemeldt fra uke 14 i forrige svangerskap, siste 2,5 mnd med gangvansker. Så jeg velger å tenke på meg selv og min kropp så får heller sjefen bli sur..

 

[Nr 2??]

Jeg har ikke noe valg, jeg må si d når jeg kommer på jobb nå 14.30. Er keftsykepleier og gir cellegift, men d kan jeg ikke nå. Kan heller ikke gå nattevakt! Så her kommer jeg til å gå med hjerte i halsen til jeg går på jobb. Hun har jo ingen rett til å bli sur, men ser bare for meg ansiktet hennes. Kollegaene er d noe annet med, de/vi er alltid støttende rundt den gravide, hun skal ikke ha de tyngste pasientene og heller ikke flest pasienter! Så der er jeg ikke bekymra.

 

[JuniSpireGammel]

Dette er nok individuelt for oss alle.. jeg har sagt i fra allerede..! Selv om jeg kun har vært i jobben 1mnd så har jeg fått en veldig godt forhold til både kollegaer og sjef, og syntes at det var greit å si i fra med tanke på eventuelle plager som måtte dukke opp i nermeste fremtid... og såklart iforbindelse med planlegging av prosjekter utover...
Valgte heldigvis å være helt åpen med at vi var prøvere og ikke kom til å slutte med det selv ved jobbytte.. noe de syntes var veldig ryddig av meg å ta opp, men at de regnet med at dette lå i kortene pga alder og sivilstand ;)

Jeg fikk også bare positive men "realistiske" tilbakemeldinger... alle(3) jeg har sagt det til syntes det er sååå morro.. men alle de jeg har sagt det til har også mistet.. slik at de også har en veldig realistisk syn på det siden det er såpass tidlig! Jeg er veldig fornøyd med valget om å si dette, nå får jeg ikke dårlig samvittighet hvis jeg har kommet litt sent pga litt trøtt morgen.. eller at jeg kanskje er litt mindre effektiv fordi jeg er sååå trøtt når klokka nermer seg 3-4... Dessuten passer de så godt på meg nå så :)