Når fortalte dere det til venner?

Julinurk2021

Blir kjent med forumet
Når begynte dere å dele nyheten med venner? har forsiktig sagt det kun til jobben og da bare sjefene da jeg var i uke 12. Er nå i 15 og ikke sagt det til kollegaer eller ropt ut til venner egentlig da jeg har slitt med litt blødninger. Men virker heldigvis som at alt er ok og begynner å tenke på å dele nyheten med verden er første barnet. Fortalte dere det før OUL eller etter?
 
Fortalte det i uke 14 eller noe sånn men hadde tul i uke 12 med sjekk av avvik og den var lovende..
 
Oki er det kanskje best å vente til etter OUL med tanke på levedyktighet?
Ja, jeg hadde ventet til da, men jeg skulle på besøk til de, og var veldig dårlig. Så måtte nesten gi de grunnen.
Og jeg skulle til de til jul, og hadde jeg skulle mista eller vært dårlig, så burde de visst grunnen til det liksom..
 
:Heartred
Fortalte det i uke 14 eller noe sånn men hadde tul i uke 12 med sjekk av avvik og den var lovende..
Ja jeg har også hatt TUL i uke 12 og oppfølging nå i uke 15 grunnet blødningen og alt står bra til med mini, har sagt det til noen få og fam. Seff men kribler litt etter å si det Siden det er første nurk :Heartred men om det er mer «sikkert» å si det etter OUL så burde jeg kanskje vente....
 
Blødde mye, men fortalte til de fleste etter tul i uke 10, så var det noen i uke 12 og noen et par uker senere. Med yngste fortalte vi det til nesten alle i uke fem.
 
Jeg er i uke 7. Hos meg er det allerede en del som vet det. Mamma, lillebror, pappa, stemor, mormoren min, foreldrene til samboer, ei venninne av meg og en kompis av samboer. Men tror jeg vil vente med å si det til flere fram til jeg er forbi uke 12 tenker jeg. Har blødd litt her og der, og er så bekymret for å miste det. Men er bare fint for meg å ha noen nære i ryggen hvis det skulle skje da.
 
:Heartred
Ja jeg har også hatt TUL i uke 12 og oppfølging nå i uke 15 grunnet blødningen og alt står bra til med mini, har sagt det til noen få og fam. Seff men kribler litt etter å si det Siden det er første nurk :Heartred men om det er mer «sikkert» å si det etter OUL så burde jeg kanskje vente....

du er jo aldri sikker, har du sett baby i uke 12 og 15 er oddsene for det går bra stor, men dere må kjenne på det selv
 
Oki er det kanskje best å vente til etter OUL med tanke på levedyktighet?

Skulle du miste nå vil det sannsynligvis påvirke dere så mye at det ville vær veldig unaturlig ikke å fortelle noe også.
Men Si det når du vil selv tenker jeg. Gode venner har fått vite her en gang etter positiv test, noen tidlig og andre etter ultralyd i uke 13. fjerne venner og slik har fått vite etter OUL.
 
Oki er det kanskje best å vente til etter OUL med tanke på levedyktighet?
Levedyktig utenfor livmoren er ikke fosteret før 24 uker hvis det var det du tenkte på, men de fleste som har kommet like langt som du holder jo helt ut :)
 
Vi sa det ganske sent til verden med nr 1 men sa det fort til familie og nærmeste venner. Med de to andre så var det litt anderledes. Nr 2 ble fortalt etter ferien da jeg kom til 12 uke i ferien og ble for tidlig før. Nr 3 ble fortalt om ganske tidlig. Men det var ett lite sjokk for oss også. Men med nr 2 og nr 3 så fortalte vi det ikke til "verden" før de ble født. De som møtte oss fikk selvfølgelig vite det men de andre kunne vente.
 
Fortalte det til nærmeste familie og min beste venninne med en gang og resten etter uke 12 (annonserte det ingen steder, men fortalte det ettersom jeg traff de). Hvis vi skulle ha mistet etter uke 12 ville vi blitt så påvirket av det at vi hadde ønsket/hatt behov for støtte av venner så for oss var det helt naturlig å si det da.
 
:love7
Fortalte det til nærmeste familie og min beste venninne med en gang og resten etter uke 12 (annonserte det ingen steder, men fortalte det ettersom jeg traff de). Hvis vi skulle ha mistet etter uke 12 ville vi blitt så påvirket av det at vi hadde ønsket/hatt behov for støtte av venner så for oss var det helt naturlig å si det da.
Hmm ja det er nok riktig og viktig det også. Takk for veldig fine innspill. Tror nok det blir «annonsering» ila denne uken og man kan jo forsovet aldri være helt sikker uansett men kribler sånn etter å fortelle folk det :love7
 
Her fikk folk se det selv. Også bekreftet vi etter uke 25 da vi hadde funnet det ut selv. Ringte kun til foreldrene mine og søsteren min med engang jeg fikk vite at jeg var gravid og da var jeg i uke 25. Var endel som viste det før oss da. Men tror ingen sa noe direkte til oss før etter uke 27, men da kom det plutselig mange bort å gratulerte uten at vi hadde sagt noe. Men da takket jeg, så prøvde aldri å skjule det.

Men tror jeg blir å droppe å si noe neste gang også, til et godt stykke uti. Skulle jeg være så uheldig å miste igjen, så forteller jeg det etter at vi har mistet. Men for min del blir det vanskelig å skulle sitte å drømme med andre om et barn som kanskje ikke klarer seg. Har nok med mine egne drømmer. Merket hvor vanskelig det var på slutten i forrige graviditet fordi jeg var så redd for å miste han, fordi jeg drømte så mye om han. Men det er hva som føles rett for meg.
 
Familie og venner fikk vite det når vi møtte de (alt fra uke 6 og utover). De ville uansett ha fått vite det om vi hadde mistet, og vi tenkte det kunne være greit å ha den støtten i så tilfelle. "Verden" ala facebook og lignende har aldri fått vite det, og jeg møter fremdeles folk til tider (ikke nå i det siste da) som blir overrasket over at vi har en tre-åring.
 
Her var planen å holde tett frem til uke 12, det gikk ikke ettersom jeg måtte sjekke ting med moren min alt i uke 7 (hun er jordmor) så var lenge bare hun og samboer som viste. Resten fortalte vi i uke 11 ettersom vi var på tul etter en blødning. Måtte også si det i uke 11 på jobb pga tilrettelegging og folk begynte å legge to og to sammen. Vil nok vente lengere neste gang pga en stor blødning i uke 14 hvor vi trodde alt gikk galt (heldigvis vare det "bare" forliggende morkake), mens min mor får nok vite det mer eller mindre så fort som mulig. Var kjempe greit å ha noen som jobbet på føden for å hjelpe oss inn på tul!
 
Si det når dere er komfortable med det.

Kan være mange ting som spiller inn. Jeg fortalte det ganske tidlig (husker ikke uke, tipper ca uke 9 til sjefen) på jobb fordi jeg var utrolig trøtt og sliten og skulle være alene som sjef på jobb noen uker i sommer. Da var det greit at de ansatte visste om årsaken.

Venner kom senere og «alle» på type Facebook i uke 22 (samme dag som jeg hadde vært på fjerde ultralyd, men det var vel ikke voldsomt overveid at det ble akkurat da).

Snu på det: Om du skulle være så uheldig å miste kan det være en lettelse at folk vet, også.
 
Back
Topp