Når foreldre kjefter på barna i butikken...

[Lutzern]

Nedverdigende prat er ikke greit uansett offentlig eller privat tenke jeg
Ellers må jeg si helt enig med deg

Nå har jeg aldri sagt det er greit noe sted jeg altså!

 

[Lutzern]

Et eksempel da. Du ber ungene dine gå og plukke godteri... De får lov å gjøre dette selv. Du sier ingenting om hvor mye de får lov å plukke. Men så ser du at de tar litt mer enn du mener de bør ha.

Hvorfor ikke da si det på en normal måte at nå er det nok, istedenfor å klikke totalt?

Kommer aldri til å ha noen forståelse for den type "oppdragelse" for å være ærlig

Nå vet du ikke hva de har snakket om før de dro på butikken. Eller hvilke regler de kanskje har hver eneste lørdag.

Jeg synes ikke noe om å "klikke" på ungene nei. Men jeg kan forstå hvor det kommer fra, finnes mange sliten foreldre.

Jeg har mange ganger reagert på slike tilfeller selv der det er lite forutsigbarhet og barna skal liksom skjønne hva foreldrene tenker. Ingen klare beskjeder og så får de kjeft etterpå uten at se har visst at de faktisk har gjort noe galt. Når dette har vært venninner har jeg kommentert det og de har ikke skjønt selv at de ikke klarer å formidle hva de ønsker/forventer.

 

[spirelitens]

Rettferdiggjør, vel nei. Forklarer ja.

Hva om hennes mor hadde nettopp fått beskjed om en alvorlig sykdom?
Hun ville prøve å gi ungene en normal kveld for å finne ut hvordan hun skal forklare det, men plutselig skjer det noe inn gjør at alle følelsene hun sitter med eksploderer?
Som sagt man vel aldri.
Og derfor burde man være forsiktig med å sette de i bås, man vet jo ikke om dette var første gang hun reagerte sånn eller ikke

Eller hva hvis det bare representerte en vanlig handletur for dem?

Ja folk kan han fått beskjed om kreft osv osv. Men jeg tenker sannsynligheten for det er liten. Skal man tenke på alle eventualiteter så kan man jo unnskylde det med alt mulig. Selvfølgelig kan det ha vært noe spesielt. Men hvis man tar utgangspunkt i at det ikke var det...

 

[Lutzern]

For min del syns jeg ikke det passer seg. Jeg går heller ikke rundt i butikken og kjefter høylytt på mannen min hvis jeg er i dårlig humør. Hvorfor skulle jeg gjøre det mot ungen? Jeg sier ikke at jeg aldri blir sint eller at jeg ikke eier temperament. Men jeg klarer å styre det når jeg er ute blant folk.


Man tenker nok ikke så mye over det nei

Det er veldig dumt hvis barna merker du har forskjellige grenser på butikken og hjemme og at du endrer oppførsel. Jeg tenker at man ikke skal gjøre ting hjemme som man ikke kan gjøre i butikken.

 

[spirelitens]

Det er veldig dumt hvis barna merker du har forskjellige grenser på butikken og hjemme og at du endrer oppførsel. Jeg tenker at man ikke skal gjøre ting hjemme som man ikke kan gjøre i butikken.

Nå er jeg sjeldent i butikken med henne alene eller generelt, så det tror jeg ikke hun merker noe særlig av. Jeg orker rett og slett ikke. Men det er mer fordi jeg har lavt blodtrykk og blir dårlig av å stå lenge i kø. For øvrig er jeg ikke akkurat stolt av å kjefte på henne hjemme heller. Og det er vel noe jeg ikke pleier å gjøre "til vanlig" heller.

 

[Lutzern]

Nå er jeg sjeldent i butikken med henne alene eller generelt, så det tror jeg ikke hun merker noe særlig av. Jeg orker rett og slett ikke. Men det er mer fordi jeg har lavt blodtrykk og blir dårlig av å stå lenge i kø. For øvrig er jeg ikke akkurat stolt av å kjefte på henne hjemme heller. Og det er vel noe jeg ikke pleier å gjøre "til vanlig" heller.

Det er jo ikke noe bedre om begeret flyter over en sjelden gang hjemme enn om det skjer i butikken. Og ungene lærer seg fort om ting blir ignorert ute selv om det ikke blir det hjemme. Og jeg tenker at hvis man føler man ikke kan vise hvordan man oppdrar ungene sine i butikken så er det ikke noe man bør gjøre hjemme heller.

Hvis noen oppfører seg totalt urimelige og ufine til ungene ute blandt folk viser det i det minste at de ikke vet bedre, enn at de oppfører seg sånn enda de vet de går over en grense.

 

[spirelitens]

Nå vet du ikke hva de har snakket om før de dro på butikken. Eller hvilke regler de kanskje har hver eneste lørdag.

Jeg synes ikke noe om å "klikke" på ungene nei. Men jeg kan forstå hvor det kommer fra, finnes mange sliten foreldre.

Jeg har mange ganger reagert på slike tilfeller selv der det er lite forutsigbarhet og barna skal liksom skjønne hva foreldrene tenker. Ingen klare beskjeder og så får de kjeft etterpå uten at se har visst at de faktisk har gjort noe galt. Når dette har vært venninner har jeg kommentert det og de har ikke skjønt selv at de ikke klarer å formidle hva de ønsker/forventer.

Nettopp! De kan ikke skjønne hva de voksne tenker.

Problemet med mitt dårlig beskrivende hovedinnlegg var vel det at jeg glemte å få frem at jeg ikke så at barna gjorde noe kritikkverdig når de var i butikken. Jeg syns de oppførte seg ganske bra, så derfor så jeg heller ingen grunn til å kjefte fordi de velger for mye godteri eller spør om man skal kjøpe vasketabletter liksom.

Men hvem vet - kanskje far hadde fått beskjed om at moren hans har kreft. Og måtte la den triste beskjeden gå utover barna.

 

[spirelitens]

Det er jo ikke noe bedre om begeret flyter over en sjelden gang hjemme enn om det skjer i butikken. Og ungene lærer seg fort om ting blir ignorert ute selv om det ikke blir det hjemme. Og jeg tenker at hvis man føler man ikke kan vise hvordan man oppdrar ungene sine i butikken så er det ikke noe man bør gjøre hjemme heller.

Hvis noen oppfører seg totalt urimelige og ufine til ungene ute blandt folk viser det i det minste at de ikke vet bedre, enn at de oppfører seg sånn enda de vet de går over en grense.

Men igjen. Det handler om måten man sier ting på. Jeg har ingen problemer med å snakke til henne i en streng tone og med et surt fjes hvis vi er ute blant folk. Det går an å sette grenser uten at hele butikken trenger å høre det

 

[Shadow]

Eller hva hvis det bare representerte en vanlig handletur for dem?

Ja folk kan han fått beskjed om kreft osv osv. Men jeg tenker sannsynligheten for det er liten. Skal man tenke på alle eventualiteter så kan man jo unnskylde det med alt mulig. Selvfølgelig kan det ha vært noe spesielt. Men hvis man tar utgangspunkt i at det ikke var det...

Som sagt før, hadde dette hvert en nabo (eller andre jeg ser mye) som ofte reagerer sånn så ville jeg også reagert.
Men fordi det du så var de engangshendelse ville jeg latt de ha tvilen til gode, så lenge du ikke observerer dette flere ganger med samme person

 

[Noelle]

Kommer an på tone og språkbruk synes jeg. Vi vet jo ikke hva som har skjedd ellers den dagen. Men jeg ble vitne til en far som kjeftet på barna sine på butikken for en stund siden. Bannet hardt til barna. Det synes jeg ikke noe om.

Signerer den.

 

[Lutzern]

Men igjen. Det handler om måten man sier ting på. Jeg har ingen problemer med å snakke til henne i en streng tone og med et surt fjes hvis vi er ute blant folk. Det går an å sette grenser uten at hele butikken trenger å høre det

Det er jeg enig i. Men synes ikke det er noe forskjell i butikk og hjemme

 

[Sylvanas]

Enig å banne til barna og kalle de idioter osv synes jeg aldri er greit,.. Men barn trenger irettesettelse inni mellom og forstår det kan komme mer ut noen dager der de styreren hele dagen og det ser jo ikke tilfeldige folk...

Ja det er banning jeg reagerer på. Fikk inntrykk av at det var heller normalt i mitt eksempel :-(

 

[Fruktplukker]

Det er jeg enig i. Men synes ikke det er noe forskjell i butikk og hjemme

Enig! Skiller man mellom hjemmekjefting og utekjefting er man seg veldig bevisst sine feil og burde i så måte ikke handle ulikt hjemme/ute. For de som ikke skiller mellom hjemme og ute, kan man i hvert fall forklare med manglende selvinnsikt og bevissthet, noe som er topp grunnlag for veiledning for eksempel. Mye vanskeligere å veilede de som er klar over sine forskjeller og bevisst handler ulikt. Samtidig som det er utrolig usikkert for barnet (og de rundt) å vite "hvem som er med" på tur i dag.

 

[Pin-up]

Jeg reagerer på det hvis foreldre kjefter med høy stemme eller bruker banneord. Det handler delvis om å vise barna en viss respekt for å ikke ydmyke dem, men mest handler det om at man sjelden kommer noe vei på sikt med kjefting. Å si klart ifra når nok er nok er helt ok, og ikke minst nødvendig! Barn trenger grenser, men det er måten voksne bruker språket sitt på... å kjefte på en unge som har slått seg vrang gjør som regel saken bare enda verre :/ jeg synes det er flott at foreldre tørr å si ifra til barna om uakseptabel atferd blant andre, men når det blir på en brå og brautende måte så synes jeg synd på barna som lærer denne måten å takle stress på...

Hundre prosent enig med deg!

 

[Kengu]

Men igjen. Det handler om måten man sier ting på. Jeg har ingen problemer med å snakke til henne i en streng tone og med et surt fjes hvis vi er ute blant folk. Det går an å sette grenser uten at hele butikken trenger å høre det

Nettop,man må ikke skrike og kjefte for å få frem poenget

 

[Pin-up]

Jeg leste faktisk i F&B idag en artikkel om det å irrettesette barn. Og at barn som aldri opplever å få "kjeft" kan bli konfliktsky og redde for å havne i konflikter som voksne. Man lærer å håndtere følelser og at det ikke er farlig å diskutere/heve stemmen innimellom.

Når det er sagt behøver man såklart ikke å kjefte på barna i butikken eller for hver minste ting, men innimellom er det menneskelig å "eksplodere" og barna lider ingen nød om det skjer med sjeldne mellomrom.

Jeg tenker at det å snakke med streng stemme og å heve stemmen litt understreker alvoret i situasjonen. 3-åringen min er fæl til å løpe mellom bilene på parkeringsplasser, da MÅ jeg heve stemmen for å få henne til å skjønne at jeg ikke tuller og at hun MÅ høre etter med en gang fordi situasjonen er farlig. Gjør man dette for ofte blir det jo litt som å rope ulv ulv, barnet lærer å ignorere at man hever stemmen. Men av og til er det absolutt nødvendig.

Bra skrevet (jeg leste også den artikkelen ). Jeg er enig i at barn absolutt skal få oppleve alle følelser i registerer og det er viktig at de får realisere sinne som en akseptert følelse, både eget sinne og andres. Grensesetting er også en stor del av foreldrerollen. Samtidig synes jeg hovedpoenget ved den delen av oppdragelsen er hvordan man uttrykker seg. Det går an å heve stemmen og være bestemt når det er nødvendig, men ordbruken og kroppsspråket er avgjørende for hvorvidt barnet kommer styrket eller ydmyket ut av situasjonen

 

[LilleMyy90]

Irriterer meg meir over foreldre som lar ungene gjøre som dei vil i butikken uten å kjefte...

Enig. Nå bryr jeg meg generelt fint lite om andre på butikken, samt det ikke foregår mishandling eller at en unge står å kjører handlevognen gjentatte ganger i meg, da hadde jeg sagt ifra. Men har fortsatt til gode å oppleve det..

 

[Junibarn84]

Noen foreldre bør gå i seg selv noen ganger.

 

[Kengu]

Bra skrevet (jeg leste også den artikkelen ). Jeg er enig i at barn absolutt skal få oppleve alle følelser i registerer og det er viktig at de får realisere sinne som en akseptert følelse, både eget sinne og andres. Grensesetting er også en stor del av foreldrerollen. Samtidig synes jeg hovedpoenget ved den delen av oppdragelsen er hvordan man uttrykker seg. Det går an å heve stemmen og være bestemt når det er nødvendig, men ordbruken og kroppsspråket er avgjørende for hvorvidt barnet kommer styrket eller ydmyket ut av situasjonen

Å det er det flere av oss i denne tråden sier også.

 

[Pin-up]

Å det er det flere av oss i denne tråden sier også.

Ja, så vi var mange som var enige