Når foreldre kjefter på barna i butikken...

Yes mange tar barna undrr armen og går ,evt handler når barnet er i bhg eller sover
Ja. Og jeg har ei på halvannet år som er ganske utfordrende allerede. Bleieskift er en utfordring. Å få på henne klær er en utfordring. Å få henne inn i bilstolen er en utfordring :p å få henne til å slutte å kaste maten vegg i mellom har vært en utfordring i flere måneder nå. Koppen hennes slenges alltid i gulvet. Å få henne til å gå i samme retning som meg er en utfordring. Å handle i butikken med henne er en utfordring. Det er en grunn til at vi ikke har pynt hjemme, fordi alt skal klås på. Ser for meg henne løpe løs i butikken liksom.

Så ja. Jeg vet faktisk hvordan det er å ha et barn som ikke alltid er like lett å hanskes med. Særlig i den alderen hun er i nå hvor hun absolutt ikke hører etter :p hun bryr seg iallfall ikke.
 
Vel som jeg nevnte tidligere her så ville jeg tatt ungen under armen og gått derifra hvis hun ikke hørte etter, etter å ha fått en advarsel.
Mannen er hjemme 18.45 på en god dag, jobber nesten 12 timer samt 20 min pendletid. Jeg studerer og gjør virkelig det jeg kan for å få handlet før jeg henter snuppa i barnehagen, har jeg derimot glemt noe til middagen har jeg ikke annet valg, hadde hvert luksus å slippe butikken, men noen ganger har man faktisk ikke valg, og jeg har hatt henne under armen, hentet det jeg skulle, betalt og gått hjem.
 
Om man kun snakker og snakker med sine barn så viser man ikke følelser, gjør man? Man snakker og man gjemmer sine egne følelser. Å bli sint er en følelse, en viktig følelse som jeg mener bør være helt greit å vise sine barn.
Hvorfor skal man kun gjemme følelsene sine til man kommer hjem blant fire vegger? Er det bedre? Må man gjemme seg når man blir sint og det tipper over?
Klart man kan vise følelser selv om man bare snakker,det gjøres hvettfall her i huset og mange andre steder vet jeg
 
Og jeg må si at jeg har til gode å se noen stå å rope høyt til sine barn offentlig. Men at man har hevet stemmen litt ser jeg ikke problemet i.
 
Så enig! Spesielt unger på 4-5 år som løper med de små vognene å kræsjer i alt og alle /(
Åh jeg har en skikkelig ramp av en 4åring .. føler jeg kjefter på han hele tiden i butikken.. løper rundt å skal gjøre alt mulig .. har heldigvis bedra seg nå .... Jeg syntes det er bedre at jeg sier ifra. . Skulle jeg bare latt han holde på ? Nope det får han ikke lov til ;)
 
Et eksempel da. Du ber ungene dine gå og plukke godteri... De får lov å gjøre dette selv. Du sier ingenting om hvor mye de får lov å plukke. Men så ser du at de tar litt mer enn du mener de bør ha.

Hvorfor ikke da si det på en normal måte at nå er det nok, istedenfor å klikke totalt?

Kommer aldri til å ha noen forståelse for den type "oppdragelse" for å være ærlig :p
 
Et eksempel da. Du ber ungene dine gå og plukke godteri... De får lov å gjøre dette selv. Du sier ingenting om hvor mye de får lov å plukke. Men så ser du at de tar litt mer enn du mener de bør ha.

Hvorfor ikke da si det på en normal måte at nå er det nok, istedenfor å klikke totalt?

Kommer aldri til å ha noen forståelse for den type "oppdragelse" for å være ærlig :p

I den konkrete situasjonen der er det ikke grunnlag for å irettesette overhodet, spør du meg. Fyll gjerne posen opp til randen, men det blir uansett bare 5 biter til lørdagsgodt.

Men kanskje denne mammaen har en diagnose selv, som gjør at hun ikke klarer å håndtere sånne banale situasjoner? Nei, jeg vet ikke. Jeg tenker at her må det ligge noe mer bak.
 
Et eksempel da. Du ber ungene dine gå og plukke godteri... De får lov å gjøre dette selv. Du sier ingenting om hvor mye de får lov å plukke. Men så ser du at de tar litt mer enn du mener de bør ha.

Hvorfor ikke da si det på en normal måte at nå er det nok, istedenfor å klikke totalt?

Kommer aldri til å ha noen forståelse for den type "oppdragelse" for å være ærlig :p
Det ville aldri skjedd her, men fordi vi spesifiserer hvor mye som er lov, som regel en ting, bare for å ha sagt det :p

I den situasjonen der skulle ikke moren ha "klikket totalt"uten å vite hva det egentlig er. Men for alt vi vet kan hun ha sagt ifra før de gikk i butikken, eller det var den 100 tingen den dagen og begeret rant bare over, og hun snakket med barna om dette og beklaget seg når hun kom hjem
 
Det ville aldri skjedd her, men fordi vi spesifiserer hvor mye som er lov, som regel en ting, bare for å ha sagt det :p

I den situasjonen der skulle ikke moren ha "klikket totalt"uten å vite hva det egentlig er. Men for alt vi vet kan hun ha sagt ifra før de gikk i butikken, eller det var den 100 tingen den dagen og begeret rant bare over, og hun snakket med barna om dette og beklaget seg når hun kom hjem
Å legge noen premisser virker iallfall i mitt hode ganske fornuftig :p så kanskje man unngår slike situasjoner hvor man har vært uklar.

Kan godt vært det som fikk begeret til å renne over og at hun beklaget seg osv. Men jeg blir allikevel satt ut av sånt :p
 
Å legge noen premisser virker iallfall i mitt hode ganske fornuftig :p så kanskje man unngår slike situasjoner hvor man har vært uklar.

Kan godt vært det som fikk begeret til å renne over og at hun beklaget seg osv. Men jeg blir allikevel satt ut av sånt :p
Hadde det hvert en nabo, som jeg ser ofte, reagere sånn ofte, da ville jeg reagert ;-) men ellers ville jeg håpet at hun hadde en ekstrem dårlig dag, for hva vet vel vi? :)
 
Hadde det hvert en nabo, som jeg ser ofte, reagere sånn ofte, da ville jeg reagert ;-) men ellers ville jeg håpet at hun hadde en ekstrem dårlig dag, for hva vet vel vi? :)
Men rettferdiggjør en dårlig dag måten å oppføre seg på overfor barna da?
 
Men rettferdiggjør en dårlig dag måten å oppføre seg på overfor barna da?
Rettferdiggjør, vel nei. Forklarer ja.

Hva om hennes mor hadde nettopp fått beskjed om en alvorlig sykdom?
Hun ville prøve å gi ungene en normal kveld for å finne ut hvordan hun skal forklare det, men plutselig skjer det noe inn gjør at alle følelsene hun sitter med eksploderer?
Som sagt man vel aldri.
Og derfor burde man være forsiktig med å sette de i bås, man vet jo ikke om dette var første gang hun reagerte sånn eller ikke
 
Åh jeg har en skikkelig ramp av en 4åring .. føler jeg kjefter på han hele tiden i butikken.. løper rundt å skal gjøre alt mulig .. har heldigvis bedra seg nå .... Jeg syntes det er bedre at jeg sier ifra. . Skulle jeg bare latt han holde på ? Nope det får han ikke lov til ;)
Haha! Kjenner meg igjen :)
Jenta mi er 3 og løper rundt. Hun får som regel 2-3 sjanser, og prøver hun å gå altfor fort/stikke av inne i butikken, så holder jeg i flagget! Haha den lange stanga der.
Det vil hun ikke. Så nå hører hun stort sett :)
Mener ikke at jeg ser dette ofte, men et par ganger.
Heldigvis ikke så ofte jeg ser foreldre kjefte skikkelig på barna :)
 
Kommer an på tone og språkbruk synes jeg. Vi vet jo ikke hva som har skjedd ellers den dagen. Men jeg ble vitne til en far som kjeftet på barna sine på butikken for en stund siden. Bannet hardt til barna. Det synes jeg ikke noe om.


Enig å banne til barna og kalle de idioter osv synes jeg aldri er greit,.. Men barn trenger irettesettelse inni mellom og forstår det kan komme mer ut noen dager der de styreren hele dagen og det ser jo ikke tilfeldige folk...
 
Haha! Kjenner meg igjen :)
Jenta mi er 3 og løper rundt. Hun får som regel 2-3 sjanser, og prøver hun å gå altfor fort/stikke av inne i butikken, så holder jeg i flagget! Haha den lange stanga der.
Det vil hun ikke. Så nå hører hun stort sett :)
Mener ikke at jeg ser dette ofte, men et par ganger.
Heldigvis ikke så ofte jeg ser foreldre kjefte skikkelig på barna :)
hehe .. han er ikke noe glad i di korgene da gidder ikke å ta sånnen han.. er mest ting han vil kjøpe.. og han gidder jo ikke gå med meg og handle springer rundt over alt , henter seg nøtter på den der maskinen, finner seg blad , litt for mye energi..:p men av og til så kan man jo plutselig bare få nok om babyen ligger å griner, og guttungen springer rundt å ikke vil høre, plutselig kan man klare å heve stemmen litt å NÅ ER DET NOK ;)
 
Back
Topp