Når far og mor ikke er enige om antall barn

Vi fikk nettopp første og samboer sa etter fødsel at det holdt med en. Men da vet jeg at han var litt traumatisert etter en lang fødsel. Og vi har vært igjennom den runden før så jeg har lært han godt å kjenne at han kan si slike ting når han føler det der og da men at meningene hans på slike ting ofte endres seg etter litt tid;-)

Men jeg har nevnt selv noen ganger for han at en om gangen, men at jeg gjerne vil at hun skal få søsken en dag:) og han har ikke sagt noe på det her da og har jo hørt han når han snakker med andre at det høres ut som en til ikke er helt uteluklet.

Så jeg tenker at vi lar det ligge nå. Så tar vi det heller opp litt senere å ser om det kanskje blir en litt anen diskusjon da:)

Men det skal jo sies at han gikk en periode å sa at han «aldri» skulle ha barn. Jeg ble så utrolig lei meg når han sa dette for jeg har alltid dømt om barn. Men etter litt nærmere diskusjon og samtaler rundt det kom vi fram til at grunnen for uttallelsene hannes var at han ikke følte seg klar for det, og at han var blitt litt skremt av kompisene sine som hadde fått barn. Vi ventet noen år. Og da ble vi etterhvert begge veldig klar for barnet sammen:)
 
Jeg har full forståelse for at dette er sårt og vanskelig.
Hvis du skal være strategisk så er nok ikke 4 mnd etter siste fødsel det beste tidspunktet å foreslå en ny en.
Men jeg ville ha snakket med han og fortalt hvordan det føles for så å legge det dødt en stund.

Hva er det som gjør at han absolutt ikke skal ha tre? Han kan jo føle at det er veldig overveldende nå i og med at minsten ikke er så stor.
Det er jo ikke unormalt og føle at man ikke strekker til, at man ikke får gitt alle den oppmerksomheten de burde ha.
Han kan kanskje være redd for at dere ikke får nok tid til hverandre?
 
Kort tid etter fødsel var jeg helt sikker på at jeg ikke var ferdig. Jo eldre minstemann ble jo mer sikker var jeg på at to var helt perfekt. Mest praktisk med to barn og barna begynte å klare seg mer og mer selv.

Mannen derimot vil gjerne ha tre eller fire barn, og hadde begynt å mase litt. Jeg sa at jeg ville tenke på det til neste sommer, var det fortsatt ok ble det ikke flere.

Det kan hende du finner ut at to er helt passe på sikt, når babybobla har lagt seg litt :)
 
Jeg har det sånn selv til tross for at nr to kun er 2,5 måned. Før hun ble født klarte han å overbevise meg om at 2 er nok siden det var hektisk nok med en toåring. Nå som hun er født er det utrolig trist at jeg ikke skal oppleve å gå gravid mer eller oppleve denne babytiden igjen. Han har alltid sakt 2 barn er nok og jeg har sakt 3. Så vi får se om jeg klarer å overbevise han med tiden, noe jeg ikke tror.
 
Til oss er det omvendt, vi har en gutt fra før og jeg er gravid nå. Jeg har vært veldig mye dårlig dette svangerskapet og ser egentlig for meg at dette er siste gang jeg går gravid. Jeg blir 33 år neste år også så jeg kjenner litt på det også, ønsker å være ferdig med barn før fylte 35 værtfall. Man skal jo ha råd og følge opp barna også.

Mannen derimot ønsker så mange barn som vi får til, kunne sikkert hatt 8 barn han haha. Men ja vi får se, kanskje jeg klarer å bli med på en 3 mann men det er virkelig grensa mi.
 
Og med en perfekt liten nyfødt baby på brystet kjenner jeg at det er helt forferdelig å tenke på at dette kanskje er siste :eek: vil selvsagt ikke gå i gang med en til akkurat nå, men føles veldig feil om vi aldri mer skal oppleve å få med oss en liten skatt hjem fra sykehus. Prøver å roe meg selv med at det er noe vi får vurdere igjen på sikt og alt for tidlig å ta stilling til :)
 
Jeg var aldri sikker på at jeg ville ha barn, men samboeren har alltid villet ha 2. Når jeg ble gravid og vi bestemte oss for å beholde det, sa jeg at det holdt med en. Etter svangerskapet, fødselen og nå første året er han heldigvis blitt helt enig. Så nå er vi begge innstilt på at dette blir enebarn :)
 
Kjenner meg veldig igjen. Vi har tobarn. Å snakket mye om dette det siste halvåret Da han er ferdig Å jeg så urolig masse ønsker meg en til. Vi har nå blitt enige om å prøve på en til. Mye pga at vi fant ut at jeg vil ha mer savn etter det som ikke blir Enn han vil ha for et barn vi får:) som han sa han vil garantert bli glad i en til
 
Sånt tar tid. Mannen ville ikke ha flere etter nr 1. Ble 2.5 år mellom nr 1 og nr 2. Så skulle vi ikke ha flere. Men så bestemte vi oss for å prøve på nr 3 om noen år og yngste blir 3 år om 6 dager. Fikk en positiv test i dag 6 dager etter mens skulle vært her. Heldigvis hadde vi bestemt oss for en nr 3 først. Men tok nesten 3 år fra nr 2 ble født til vi bestemte oss for det. Så ta tiden til hjelp og se hva som skjer i fremtiden. Her viste det seg at nr 2 også var syk og det kunne vi ikke forutse de første mnd. Nå har vi endelig funnet ut familie livet med ett sykt barn og kommet over alle sjokkene med nr 2 og alle sykehus besøkene. Vi har etter nesten 3 år endelig funnet ut hva som er galt med han. Så ting kan forandre seg i begge retninger.
 
Sånne dilemmaer er så vanskelig. På en side er det vondt for deg som ønsker fler, samtidig har nok mannen din en god begrunnelse for å ikke ønske fler også. Det er ingen vinnere i den diskusjonen, dere må nesten bare bli enige om å være uenige og respektere valget som blir tatt. Skjønner godt mannen din at et tredje barn er uaktuelt om det ikke er noe han ønsker (kan være han syns det holder med 2, ikke har overskudd til fler eller regelrett ikke orker flere runder med småbarnstid) og det må respekteres, men han MÅ også respektere at dette er en reell sorg for deg som du må bearbeide.

Ble litt rotete dette, men anbefaler deg ta en ordentlig god og saklig prat med mannen hvor du forteller hvorfor du ønsker et barn til, hva som er vanskelig for deg med å akseptere at du er ferdig (han har nok verken samme følelser mot svangerskap, fødsel, barseltid, amming osv osv) og respektere at du sørger over avgjørelsen. Likeså er det viktig at du, tross av hvor vondt det er, er tydelig på at du ikke klandrer han for hans avgjørelse, men syns den er vanskelig å forholde seg til.

Det over hjalp i hvertfall for oss. Nå har vi ikke tatt avgjørelsen om at vi er ferdige, men at det ikke blir flere IVF/ICSI forsøk utenom det siste egget vi har på frys eller annen hjelp. Jeg ønsker et barn til, han er egentlig fornøyd med Leah etter alt som er skjedd. Men vi er begge enige om å gi egget vi har på frys en sjans.
 
Slik var det hos oss også.. jeg ville ha en til og mannen var ferdig!
Vi hadde flere samtaler der vi begge argumenterte for våre ønsker men ble ikke enige.. han ble nok litt lei av at jeg ofte tok opp tema (Har vært et tema i noen år nå) :smiley-ashamed008
Så til slutt denne våren ble vi enige om å legge det vekk til utpå høsten og evn ta en samtale da.. sånn helt plutselig i midten av Juni forteller han at han har tenkt og bestemt seg for at hvis mitt ønske om å få en til var så sterkt så kunne vi få en til :happy093 Var ei som var kjapp til å kaste pillene da ja :knegg:

Tror ofte det vil være noe litt vemodig med "den siste" og "aldri mer".. ligger liksom bare i oss på en måte! :)
Deres yngste er jo veldig liten.. prøv å legg bort tema en stund også for deg selv og bare nyt babytiden du er i med minste nå.. dersom ønsket melder seg senere får dere jo ta en ny prat.. kanskje mannen forandrer mening etterhvert som tiden går men kanskje du forandrer mening etterhvert også :love022
 
Du må bare godta det. Kan ikke tvinge noen til å få barn. Hva om det var motsatt? Du var heeeelt ferdig og han ville?
 
Ta tiden til hjelp, kanskje det går en annen vei enn hva dere begge hadde tenkt!

Her vet jeg ikke når jeg er ferdig, og synes det er rart hvordan folk kan bestemme det, på en måte. Men vi har fått 2 IVF og evt flere barn som kommer naturlig får bare komme, jeg har sagt at jeg ikke går på noe p piller,da får mannen operere seg og det vil han ikke så da får det bli det som blir.

I starten ville han bare ha 1 barn men da sa jeg det ikke var aktuelt med barn for min del. Det har endret seg med årene for hans del.
 
Ta tiden til hjelp, kanskje det går en annen vei enn hva dere begge hadde tenkt!

Her vet jeg ikke når jeg er ferdig, og synes det er rart hvordan folk kan bestemme det, på en måte. Men vi har fått 2 IVF og evt flere barn som kommer naturlig får bare komme, jeg har sagt at jeg ikke går på noe p piller,da får mannen operere seg og det vil han ikke så da får det bli det som blir.

I starten ville han bare ha 1 barn men da sa jeg det ikke var aktuelt med barn for min del. Det har endret seg med årene for hans del.

Vi har akkurat fått nr to for et par uker siden, og klart det er tidlig å ta opp temaet med flere barn. Men mtp prevensjon, så må man ha noen tanker. Jeg fikk tilbud om sterilisering ved keisersnitt, men takket nei. Vet ikke om det blir flere, men vil ha muligheten. Så da vi diskuterte prevensjon videre så nevnte jeg for mannen at han kunne sterilisere seg om han var helt sikker på at dette var siste (han ønsket opprinnelig bare et barn, men ombestemte seg heldigvis :D ), men da ble han faktisk veldig i tvil. Tenker at jeg kommer til å bruke noe til å begynne med, men at han også får ta ansvar og operere seg om han ikke ønsker flere
 
Vanskelig situasjon :/ Her er det mannen som vil ha flest barn og jeg tar det som det kommer.
 
Vi har akkurat fått nr to for et par uker siden, og klart det er tidlig å ta opp temaet med flere barn. Men mtp prevensjon, så må man ha noen tanker. Jeg fikk tilbud om sterilisering ved keisersnitt, men takket nei. Vet ikke om det blir flere, men vil ha muligheten. Så da vi diskuterte prevensjon videre så nevnte jeg for mannen at han kunne sterilisere seg om han var helt sikker på at dette var siste (han ønsket opprinnelig bare et barn, men ombestemte seg heldigvis :D ), men da ble han faktisk veldig i tvil. Tenker at jeg kommer til å bruke noe til å begynne med, men at han også får ta ansvar og operere seg om han ikke ønsker flere

Delvis (u)relevant for diskusjonen - men var det med planlagt KS du fikk tilbudet? Et eventuelt barn nummer 2 er absolutt siste for meg og jeg ønsker gjerne tilbudet - samtidig som jeg helst vil føde naturlig og oppleve den biten om jeg kommer lengre neste graviditet.
 
Delvis (u)relevant for diskusjonen - men var det med planlagt KS du fikk tilbudet? Et eventuelt barn nummer 2 er absolutt siste for meg og jeg ønsker gjerne tilbudet - samtidig som jeg helst vil føde naturlig og oppleve den biten om jeg kommer lengre neste graviditet.

Det var ikke planlagt, men fikk beskjed på forhånd om at det gikk i retning KS, så fikk tilbud om det dersom det skulle bli KS. Så hvis du skal ha et barn til, så kan du skakke med sykehuset og si at om det ender i KS, så ønsker du sterilisering i samme seanse :) Man må i så fall signere et skjema (begjæring) i forkant.
 
Delvis (u)relevant for diskusjonen - men var det med planlagt KS du fikk tilbudet? Et eventuelt barn nummer 2 er absolutt siste for meg og jeg ønsker gjerne tilbudet - samtidig som jeg helst vil føde naturlig og oppleve den biten om jeg kommer lengre neste graviditet.
Dette er noe jeg tenkte å høre om og hvis nr 2 endte i ks. Mannen som kun vil ha to barn var ikke enig i det så da gjorde jeg det ikke. Og kanskje like greit for det ble keisersnitt og jeg vil ha muligheten til å ombestemme meg. Men man sparer en god del på dette har jeg skjønt hvis man gjør det i forbindelse med ks. For det er visst ganske dyrt privat
 
Det var ikke planlagt, men fikk beskjed på forhånd om at det gikk i retning KS, så fikk tilbud om det dersom det skulle bli KS. Så hvis du skal ha et barn til, så kan du skakke med sykehuset og si at om det ender i KS, så ønsker du sterilisering i samme seanse :) Man må i så fall signere et skjema (begjæring) i forkant.

Spørsmålet her er vel heller om det blir KS pga prematurt igjen. Da antar jeg de ikke gjør det så fort alt skulle skje..? Men skal definitivt ta det opp. Eneste er jo hvis om atte det ikke går så bra etter fødsel hvis vi får en ny runde med NFI.
 
Spørsmålet her er vel heller om det blir KS pga prematurt igjen. Da antar jeg de ikke gjør det så fort alt skulle skje..? Men skal definitivt ta det opp. Eneste er jo hvis om atte det ikke går så bra etter fødsel hvis vi får en ny runde med NFI.

Hvis du har født prematurt før, så antar jeg du får oppfølging i et nytt svangerskap? I så fall kan du sikkert ta det opp på en kontroll og spørre om muligheten for sterilisering ved evt KS selv om det er prematurt? De gjør sterilisering ved akutte KS også. Den delen tas jo til slutt, etter at barnet er trygt ute. Noen føder jo vaginalt ved prematur fødsel også, kommer jo an på mange ting det. Hvis alt er bra med mor og barn, og barnet ligger i hodeleie, så må man jo ikke nødvendigvis ha KS. Men så klart, en del premature barn kommer med KS fordi enten mor eller baby ikke har det bra, eller barnet ligger i sete
 
Back
Topp