Når fødselen starter

D

Druesaft

Elsker forumet
FebbisBebbis2021 ❄️
Jeg lurer på hvordan andre tenker rundt å la andre vite om det, når fødselen starter? Er jeg rar som ikke ønsker at noen andre enn meg selv og kjæresten skal vite om det, når fødselen er i gang? Jeg syntes tanken på at familie og venner sitter å venter på å få høre "når det er i gang" er utrolig ubehagelig. Det er mange som har bedt om å få vite når det starter. Jeg forstår jo at det er veldig spennende og at de bryr seg om oss, men jeg ønsker ikke at det skal være andre enn meg og kjæresten som vet når det faktisk skjer. Hvis foreldrene våre (tre av dem blir besteforeldre for første gang) får en telefon om at vi drar inn på sykehuset, vil jo de bli kjempespente og lure masse på hva som skjer, hvor langt i fødselen jeg er kommet osv. Jeg vet at hvis min mor får vite at fødselen er i gang, kommer hun nok til å bli så spent at hun snakker med søskene mine, venner og eventuelt også folk på jobben, hvis hun er der. Det er min kropp som skal presse ut en unge, og jeg tror jeg kommer til å bli stresset av å tenke på at andre sitter i spenning og venter på nyheter. De vet jo allerede at det kan skje når som helst, siden jeg er 39 uker på vei. Er ikke det nok at de nærmeste får en telefon eller en mms når det hele er over? Jeg forstår at det kanskje kan være godt for kjæresten å få kunne snakke med familie under fødselen, siden han kanskje vil føle seg litt maktesløs. Men jeg liker ikke tanken på det, rett og slett. Er det egoistisk av meg å ville holde det for meg selv, og kommer dere til å dele det?
 
Her kommer ingen som ikke må til å få vite no. Håper at det klaffer en av dagene storebror er borte og ellers blir det da den som må være barnepike som nødvendigvis må få beskjed, men da med beskjed om å ikke si videre!
 
Jeg sier ikke til noen når det starter! Tenker litt sånn som deg. Så fort jeg er ferdig kan vi ringe og sende MMS til de vi ønsker å dele det med. Flere som "maser" til meg hver dag nå, og jeg sier at de skal få beskjed så fort Moe har skjedd :-) ikke før!


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Her fikk ingen vite noe før prinsen var født:)
 
Jeg tenker akkurat det samme. Bare vi som skal vite det, og eventuelle barnevakter da... syns heller ikke noe om å gi noen andre anledning til å se for seg forløpet når jeg er midt oppi det selv!!!
 
Jeg tenker sånn som deg :) Men besteforeldrene skal passe storebror så de får jo selvsagt vite, men da er det greit å si at de ikke trenger å si det videre :)
 
Sist fortalte vi ingen om når det starta/jeg ble igangsatt. Folk respekterte det, å jeg syns det var veldig godt å slippe å tenke på at andre visste om det osv..
Denne gangen er det litt anderledes, siden vi må ha barnevakt til kommende storesøster, så nå vet jo barnevakten hvilken dato vi blir satt igang... Men vi har gitt streng beskjed om at ingen andre skal få vite noe, å det stoler jeg på at blir respektert:)..


Jente født juli 2011 ~ termin med lillebror, i april 2014 :)
 
Jeg har ikke fortalt noen om noen tegn på at jeg har trodd fødselen har vært igang.
Både fordi jeg ikke orker at alle skal sitte å vente i spenning :P OG at jeg tenker "tenk om det ikke er på ordentlig, hva om det stopper opp"...
 
Man må jo bestemme selv hvordan man vil ha det. Her har vel all familie vært informert begge gangene fødsel har startet, men det er jo fordi vi har villet det da :)
 
Jeg har gitt klar beskjed at fra oss blir det ikke et pip før i etterkant! Samboer har bare måtte innfinne seg i det at det for meg er uaktuelt å gi beskjed til noen at det er i gang. Han har de siste ukene skjønt at det er lurt, for om man sier at noe er i gang, så blir det ikke fred å få med sms og tlf om "Hvordan går det?" "Ferdig snart?" "Besøke nå?" ol.
 
Så absolutt ikke rart! Sist ble jeg planlagt innlagt pga overtid og igangsettelse, da visste fler om det. Denne gang visste mine foreldre om det og svigers men det var av barnevakt grunner for eldstemann ;)

Folk forventer mye rart omkring fødsel og barseltid. Bare å ta sine egne valg, ikke bry deg om hva folk syns. Dette er deres tid og opplevelse, ta hensyn til deres ønsker. Andre forstår men glemmer nok hvordan det er selv.

Lykke til da :) :)
 
Her var det planlagt at vannet skulle tas, så alle maste jo om ting var på gang, eller når de skulle sette i gang, selv om vi ikke hadde fortalt andre enn familiene. Jeg var jo tross alt 10 dager på overtid.

Hadde det vært opp til bare meg hadde bare min mor visst det... Men forstår jo at sambo har behov for sin familie også. Det eneste "feil" med det er at de er mye mer masete, og det er bare fordi de er godhjerta altså.
Men å gå med rier og høre at det stadig tikker inn "Hvordan går det? Tenker mye på dere" hele tiden ble irriterende for meg.. Selv når det ikke var i skikkelig i gang også... Kunne skrudd av tlf, men da det var rolige rier i starten surfa vi litt osv. mens vi ventet. Etterpå brukte vi den til rieteller før den ble lagt helt vekk når det begynte for alvor.
Min mor er redd for å være masete, så hun venter heller på oppdatering.
Mens svigerinna seriøst hadde sendt mld på minuttet ungen var ute om hvordan fødselen gikk (hun visste ikke at ungen var fødd, ville bare oppdateres).

I tillegg var vi enige om at de 2 timene vi fikk på føderommet etter barnet var ute var det ikke lov å ringe noen. Den tiden skulle handle om bare oss tre. Det var utrolig deilig, selv om jeg var fysisk knust:P

Har forøvrig samme problemet nå i barseltiden. Inviteres her og der på påskemiddag av svigerfamilien, mens jeg ligger her forkjøla med feber, melkespreng og klarer ikke drite eller gå skikkelig engang:P Så får jeg dårlig samvittighet av å måtte avslå nye tilbud hver dag...
 
Så godt å høre at det er vanlig å føle det slik! Når søstrene mine fødte mine tantebarn hadde jeg selv jevnlig kontakt med barnefedrene under fødsel, som jeg videreformidlet til mine foreldre. Heldigvis virket det som om søstrene mine og kjærestene syntes det var veldig greit å snakke med meg, som da fortalte videre. Det skal også sies at jeg har et veldig nært forhold til dem. To av tre fødsler endte i hastekeisersnitt, så det ble ganske dramatisk for alle sammen. Forstår at det da kan være godt for barnefaren å få dele det med familien og sånn, særlig hvis han blir veldig redd. Så jeg kan virkelig si at jeg forstår ønsket fra familie om å få vite hva som skjer og sånn. Men nå som jeg selv skal føde snart, kjenner jeg virkelig at jeg ønsker jeg å ha det helt rolig rundt meg under fødselen. Helst vil jeg slå av telefonene helt, slik at vi får fokusere kun på oss selv. Føles litt egoistisk av meg, siden jeg fikk nyheter fra mine søsters fødsler, men så er man jo også forskjellige på slike ting.
 
Her kommer de kommende besteforeldrene til å få vite, men de vet at de hverken skal mase eller fortelle videre :) Enten hans eller mine foreldre skal passe hunden vår så det er litt vanskelig å holde hemmelig av den grunn også.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Skjer det nå i påska så får nok familien vite det fortløpende da både mamma og søsken er her;) Men om det skjer etter ferien så er det kun hun som skal passe ungene på kveld og natt som får vite noe frem til jeg er ferdig:)
 
Vi blir ikke å si noe med mindre vi må. Folk maser jo allerede, og venninner som tolker at jeg ikke svarer raskt på sms som at noe er på gang..
Svarer nå med vilje tregt på meldinger :p
Vi sier fra til de nærmeste når vi er klare etter fødsel!
Sambos oppmerksomhet skal utelukkende være rettet mot meg og ikke å måtte svare masete slektninger under fødsel :p


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Venninner og familie reagerer også på det hvis jeg svarer seint på meldinger. Og hvis jeg eller kjæresten ringer noen i familien og de ikke hørte telefonen, ringer de straks tilbake, selv om de er på jobb :P

Aboffa skrev:
Vi blir ikke å si noe med mindre vi må. Folk maser jo allerede, og venninner som tolker at jeg ikke svarer raskt på sms som at noe er på gang..
Svarer nå med vilje tregt på meldinger :p
Vi sier fra til de nærmeste når vi er klare etter fødsel!
Sambos oppmerksomhet skal utelukkende være rettet mot meg og ikke å måtte svare masete slektninger under fødsel :p


Sent from my iPhone using BV Forum
Klikk for å utvide …
 
Jeg hadde ikke tenkt å si det til noen, men jeg ringte likevel mamma og sambo ringte moren og søsteren sin. Tenkte også at vi skulle holde det hemmelig og at det skulle være en greie mellom meg og sambo. Men når det først skjedde klarte jeg ikke la være å si noe:) Det var jo så spennende!

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Ringte også mamma og pappa og sendte melding til familie og venner bare to timer etter fødselen. Var så gira og full av adrenalin (men samtidig sykt sliten) så jeg klarte ikke vente! Hadde sikkert ringt enda før hvis ikke det hadde vært så tidlig om morgenen;)
Hadde absolutt ikke tenkt at jeg skulle gjøre det da jeg var gravid, men jeg skiftet fort mening;)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp