Når et nytt svangerskap lar vente på seg :( råd?

Er nå inne i PP7
(DPO 10 med neg test i dag) Så forbereder meg til PP8.

Fødte en datter i uke 21 i Desember.

Jeg var bombesikker på at jeg i allefall til sommeren skulle være mange måneder på vei på nytt

Dette er helt uutholdelig, jeg kjenner at jeg virkelig begynner å slite stort rundt dette.
Noen flere som har brukt lang tid etter å ha mistet og klart på egenhånd å bli gravide?
Synes "alle" som mister barn (og er aktive prøvere med en gang) får positiv test i PP2-3. (Som jeg såklart unner dem det gjelder altså )
Men min egen frustrasjon går gjennom taket her snart......

 

Huff mye medfølelse herfra, har (heldigvis) ikke kommet så langt de gangene det har gått galt, men du er ikke aleine her i dette.

Det føles som man står litt på sidelinja og venter, akkurat her trekker gjerne langtidsprøverne inn på egne forum om det, og over tid mister noen(meg selv inkludert) skikkelig piffen med å bli med i prøvergrupper osv, så det er nok ikke at alle blir gravide, men at det er for sårt til å investere alt mnd opp og mnd ned.
Sender deg en stor klem

 

Det er en del det tar tid for, men mange av de trekker seg unna nettopp fordi det er så sårt, og de føler seg alene

 

Vi mistet i uke 20 i august i fjor, og er enda ikke blitt gravid igjen! Er 10 dpo i dag og blenda test
Her er det mannlig faktor og holder på med ivf og enda ikke skjedd noe. Er pp4 etter vi mistet...
utrolig frustrerende og se alle andre blir gravide og går rundt med mage nå
Klarer faktisk ikke glede meg over andres graviditet og er blitt skikkelig bitter
Så eg kjenner til følelsen din

 

Takk for svar Ja den testingen og IKM Uke gruppe greia, gir jeg meg muligens med fra PP8, må se hva jeg føler for når tante dukker opp snart.
Kjenner og det blir værre og hardere for hver måned som går.
Samtidig som tanken på at jeg skulle hatt en baby på rundt 2-3 måneder nå er uutholdelig.

 

Tror jeg skjønner den følelsen godt ja

 

Huff så trist å høre om det som skjedde med dere
Vi er ikke utredet på mange mange år her, og alt var "fint" da.
Jeg jobber selv hardt med den misunnelsen, klarer det greit, synes det er koselig når andre på forumet blir gravide (særlig noen man har snakket litt med) eller nær familie og venner.

Men når en person man knapt kjenner, blir gravid på fylla på byen, da kjenner jeg at jeg sliter litt....

Men håper et blir din tur også snart da

 

Huff det er tungt å ikke være gravid. Vondt når alle magene som strutter når man vet man skulle hvert blandt de eller hatt en liten en. Vi er bare i pp3 men er tungt allerede nå og håper det ikke tar for lang tid. Så føler så med deg og håper dere virkelig lykkes snart! Men tror nok det er mange som trekker seg vekk fra forumet etter de har mistet. Og mange som aldri hat hvert her som bruker lang tid etter å ha mistet. Sender deg mange styrke klemmer

 

Og jeg håper det blir din tur også snart ❤️
Det er godt og ha forumet her og få ut litt frustrasjon og fortvilelse

 

Takk ja noen ganger bygger den seg bare opp, så er godt å lufte seg litt

 

Ja, er vondt Håper dere også lykkes veldig snart.
Jeg meldte meg jo selv ikke inn her før jeg ble gravid og var litt på vei, så hadde jo prøvd å 4 år allerede da.
Men nå som jeg først "er her" så blir jeg nok hengende en stund

Sender mange klemmer tilbake

 

Kjenner meg så igjen! Mistet i uke 22 i slutten av november 2017, ble ikke gravid igjen før februar 2019. (Akkurat 1 år siden vi begynte prøve igjen) Før det hadde jeg blitt lett gravid. Tror psyken påvirket mye, fikk plutselig lange sykluser også. Det stabiliserte seg etter noen måneder heldigvis. Mistet dessverre 3 ganger på 10måneder ifjor (alle mellom uke 5-7) men er nå gravid i uke 27 Så det har tatt litt lenger tid enn planlagt.. Begynte med utredning etter siste SAen men rakk ikke gjennomføre den før jeg ble gravid igjen. Alt man vil etter å ha mistet er å bli gravid igjen, så vet så altfor godt hvordan det føles

 

Så utrolig trist å lese om alt du har vært gjennom, men så godt å få høre at det har blitt et vellykket svangerskap tilslutt Gjorde dere noe spesielt den måneden det endelig klaffet? Lykke til med siste innspurt

 

Jeg fikk resept på albyl-e hos privatklinikken vi såvidt startet utredning på, så kanskje det var det som gjorde susen Har et barn på 5 år og da, så det har jo gått tidligere også

 

Tok 8 måneder for meg. De månedene var nok de tyngste jeg har hatt, og jeg begynte å gi opp hele tanken på å få et til barn fordi jeg hadde det så vondt.

Klarte ikke å glede meg over at andre var gravide eller fikk barn i det hele tatt. Av en eller annen merkelig grunn har jeg det litt sånn fremdeles, selv om hjerteplasteret mitt nå er over 1 år.

Jeg føler virkelig med deg. Men samtidig tror jeg rimelig sikkert at jeg kan love deg at uansett blir det bedre.

 

Takk for svar, ja kjenner akkurat den følelsen du skriver om her, har og lyst å dra å sette inn ny spiral og bare takke for meg og være fornøyd med mitt ene levende barn. Er ille å miste i uke 21, men gjør jammen meg og vondt å ikke klare det på nytt.

Får vel bare brette opp ermene og prøve videre en stund til
Har og kjent litt på sjalusi innimellom, særlig om noen bekjente jeg ikke liker så godt blir gravide.

 

Ja, jeg følte at hele den tiden der var et rart sidespor, og ingenting var som det skulle være. Det er egentlig rart å se tilbake på den tiden nå.

 

Ja livet føles litt rart for tiden

Godt å høre at dere fikk hjerteplasteret da

 

Håper det er greit jeg blåser liv i denne tråden igjen, jeg har følt meg så alene om det å prøve etter å ha mistet. Har savnet å dele erfaringer og høre hvordan andre har det.

Vi mistet i mars i år, uke 21/22. Begynte å prøve igjen så snart første mens var på plass, og er i PP 5 nå. Synes det er altoppslukende og jeg tenker ikke på annet enn at jeg MÅ bli gravid FORT. Til tross for at jeg gruer meg veldig til det også fordi jeg kommer til å være et nervevrak.

Klarer dere å holde ut i jobb i denne tiden? Jeg er snart ferdig med ferie, men føler ikke jeg har noe som helst kapasitet til å tenke på jobb i tillegg...

 

Så synd å lese hva dere har gått gjennom, semder mange klemmer.
Jeg føler det også akkurat slik som du skriver om altoppslukende prøving ogmfrykt for nytt svangerskap.
Jeg var lenge sykemeldt etter å mistet, men er tilbake i jobb nå og det går greit nok, synes det er greit med jobb for å få fokus på andre ting også