For meg personlig er man kristen dersom man tror og bekjenner (sier) at Jesus er Guds sønn og at Han døde på korset og stod opp igjen for å vinne over døden og synden for vår skyld. Det er nok.
Hvor man er medlem, hvor ofte man ber, leser Bibelen, går i kirka, kler seg, snakker, spiser og lever generelt kan ikke gjøre en noe mer eller mindre kristen. Medlemskap i DNK er for meg fullstendig irrelevant. Jeg skulle gjerne vært "flinkere" i mye kristen praksis, men det har ikke noe med grad av kristenhet å gjøre, bare med hva som er bra for meg selv.
Jeg er ikke medlem i DNK selv, jeg vil ikke døpe barna mine der da jeg ikke deler dåpssyn med dem, og da kan heller ikke barna konfirmeres, iom at de ikke har en dåp å bekrefte. Vi praktiskerer barnevelsignelse og troendes dåp. Da er det heller ikke noe behov for en konfirmasjon. Om man som 14-15 åring (eller eldre) velger å døpe seg har man jo tatt et valg om tro, så å bekrefte det med en ekstra seremoni blir for meg smør på flesk. (Ja, dette ble jo passe OT...sorry)
Det var imidlertid veldig viktig for meg å ha en kristen vielse og på den tiden hadde vi bare forhold til min hjemkirke, så det ble der. Det var viktig for meg at Gud var en del av ekteskapsløftene.
Selv skjønner jeg ikke at folk som ikke tror på Gud skal ha behov for og lyst til å døpe, konfirmere og gifte seg i kirken, og da avgi løfter for Gud. Samtidig er det vel da ikke noe problem for dem iom at løftene da ikke har den betydningen de har for meg.
Sånn er det for meg personlig...hva andre gjør får være opp til dem. Såvidt jeg vet må man ikke avgi noen trosbekjennelse for å døpe, konfirmere eller gifte seg i kirken, så det er åpent for alle. Jeg går gjerne i kirken og feirer andres livsvalg, og gidder ikke la meg provosere av at folk tenker annerledes om kirka. Strengt tatt har vel et ikke-troende medlem i DNK minst like mye å si som meg som ikke er medlem
