når er det på tide å ta oppvask i et samboerskap?

[snart40]

Hei

Bruker anonymforum til dette da flere kjenner meg her.

Jeg og samboer har vært sammen i snart 11 år nå og vil vel beskrive vårt forhold på en 5 på skala 1-10.
Min mann har masse bra kvaliteter -flink pappa, flink og tålmodig husfar -masse bra verdier som vi har til felles-i et langt tidsperspektiv gjør de gode sidene opp for de dårlige sidene av han.

Hans største svakhet er at han er kun en god partner så lenge vi seiler i medvind , butter livet i mot stress-kjefter han på meg og blir helt urimelig.
Han er en den type person om man ringer å sier man har kræsja bilen hans , så skjeller han ut å spør om skader på bilen istedenfor å spør hvordan det gikk med meg.

Vi pusser opp hus nr 2 nå. Sist vi pussa opp vårt forrige hus hadde jeg en nyfødt og svangerskapsdepresjon . Han er fremdeles bitter den dag idag hvor udugelig jeg var den gang o han var også deppa men jobbet 100% pluss jobba på huset på kveldstid allikavel.

Nå er det påan igjen med spydige kommentarer som "jeg må gjøre alt " DU gjør faen ingenting" .Tar jeg opp den tonen han snakker i så får jeg tidenes skyllebøtte hvor utakknemlig jeg er og hvordan han jobber og står på døgnet rundt for at vi skal ha det bra.( jeg jobbe redusert pga sykdom)

Altså han mener alt ekstraarbeidet han gjør og pengene han bruker kompensere for at han er tverr, sur, uspiselig så lenge sånne strabasiøse ting foregår.

Jeg begynner å bli mektig lei av at jeg skal gå på tå hev å la han frese ifra seg hver gang det skjer noe ekstraordinært eller er motgang.
Alle har en dårlig dag innimellom - jeg er heller ikke feilfri.

Men dette er ganske påregnelig og forventet reaksjon fra han (dessverre) som jeg har svelget unna år etter år når livet butter imot.

Han er ekstrem følsom og tar lett til tårene , har jeg snakkaom mine tvil om forholdet før så synes han innmari synd på seg selv eller han prøver å vri ting om at det er egentlig min feil.(Jeg har problemer-ikke han )

Han er ikke voldelig eller slem, men til tider ekstremt barnslig /overreager . Liker å være struts. Liker best når livet når livet smiler til en -da er han superoppmerksom og romantisk mann

* kveldens utblåsning*

 

[My heart]

Høres ut som han takler stress dårlig...
oppussing og småbarn kan jo få en hver til å vippe over

 

[Stolt mamma]

Høres ut som han takler stress dårlig...
oppussing og småbarn kan jo få en hver til å vippe over

Tenker det samme. Her har vi kjøpt hus og er i prosessen med å selge leiligheten vi bor i. Er ikke akkurat topp stemning hjemme med to små og klargjøre leilighet for visning. Stress får frem det verste i oss. Her overlever vi på å gi hverandre en god klem på slutten av dagen og sier unnskyld til hverandre for dagens utblåsninger.

 

[My heart]

Tenker det samme. Her har vi kjøpt hus og er i prosessen med å selge leiligheten vi bor i. Er ikke akkurat topp stemning hjemme med to små og klargjøre leilighet for visning. Stress får frem det verste i oss. Her overlever vi på å gi hverandre en god klem på slutten av dagen og sier unnskyld til hverandre for dagens utblåsninger.

Det er en grunn til at en ikke anbefaler store oppussingsprosjekt når en har småbarn..
stress får fram det verste i de fleste tror jeg.. også meg

 

[AnneS]

Her har vi hatt fem tøffe mnd fra minsten var 3-8mnd der det var mye hyling, der begge gikk hverandre på nervene. Han kunne kjefte på at jeg kanskje ikke hadde gjort så mye fornuftig i løpet av en dag han hadde vært på jobb, og jeg lukket meg helt når jeg hørte tonen i stemmen med en gang han kom inn døra. Jeg tålte ingenting og han tålte ingenting før det smalt, i denne perioden.
Det var nok noen kvelder der jeg la meg rasende og gråt meg i søvn pga vi kranglet, men generelt fikk vi snakket ut han her er såpass sta (og det samme er jeg) at han som regel ikke klarte å se min side av ting når jeg prøvde å forklare, så det ga jeg opp. Vi kunne virkelig gå og irritere oss hvis vi syntes at vi hadde gjort mer enn den andre
Etter magevondten hos minsten har gått over, og hylingen opphørte så merker jeg STOR forskjell på forholdet. Vi har senket skuldrene mer, og slapper mer av
Jeg var inne på tanken om å gå fra han flere ganger, det skal sies.
Har du fått satt deg ned og pratet med ham om dette, hvordan du opplever ting, når dere har det greit? Blir han sur da også, blir stemning dårlig når du tar det opp?

 

[Stolt mamma]

Det er en grunn til at en ikke anbefaler store oppussingsprosjekt når en har småbarn..
stress får fram det verste i de fleste tror jeg.. også meg

Og hvis man må pusse opp, selge bolig e.l så er kommunikasjon kjempe viktig. Snakk sammen, sett opp noen kjøreregler og ikke minst si unnskyld (selv om man ikke forstår hvorfor den andre reagerer så er det viktig å heve seg over det og respektere at den andre har sin opplevelse ).

 

[My heart]

Og hvis man må pusse opp, selge bolig e.l så er kommunikasjon kjempe viktig. Snakk sammen, sett opp noen kjøreregler og ikke minst si unnskyld (selv om man ikke forstår hvorfor den andre reagerer så er det viktig å heve seg over det og respektere at den andre har sin opplevelse ).

Enig! Har pusset opp og renovert vi også med småbarn

 

[Sylvanas]

En ting er når man pusser opp, men når dette er en normal reaksjon fra han så er det ikke ok! Har du prøvd å snakke om det når han ikke er stresset?

 

[snart40]

Ja
har tross alt vært sammen i 11 år.

Pleier å ende i at han ramser opp alle feilene mine isteden (som forsåvidt er sant)
Av og til får han dårlig samvittighet å kjøper roser og er ekstra oppmerksom et par uker , men så går det tilbake til det vanlige.
At han begynner å rope og kjefte i uventa og stressa situasjonen er bare en del av personligheten hans har jeg funnet ut- er sykt irriterende.
Men har vel valgt å leve med det

 

[Sylvanas]

Ja
har tross alt vært sammen i 11 år.

Pleier å ende i at han ramser opp alle feilene mine isteden (som forsåvidt er sant)
Av og til får han dårlig samvittighet å kjøper roser og er ekstra oppmerksom et par uker , men så går det tilbake til det vanlige.
At han begynner å rope og kjefte i uventa og stressa situasjonen er bare en del av personligheten hans har jeg funnet ut- er sykt irriterende.
Men har vel valgt å leve med det

Det er en kjip oppførsel uansett, og du skal da vel ikke ha dårlig samvittighet for at du ble deprimert etter fødsel. Ufint!

 

[Hvafornoe?]

Hei. Har du vurdert å starte neste forsøk på en slik samtale med å ramse opp alle tingene han pleier å bruke mot deg når du starter å snakke om det? Om du legger alle dine dårlige sider, feil og mangel på display først har han ingenting å slenge tilbake på deg og er pent nødt til å se litt innover. Evnt. så kan faktisk familievernkontoret være veldig ålreit for sånt. Min samboer kan være litt lik i perioder, men tilslutt satte jeg ned foten og dro han med på fvk så vi hadde en nøytral part tilstede. Da måtte han jobbe litt ekstra for å holde seg sivilisert og samtalene ble plutselig langt mer konstruktive. Vi har vært der to ganger i løpet av forholdet vårt (vært sammen i 12 år) og etter forrige gang så har vi begge vært flinkere til å strekke oss over til hverandre der det gnisset verst før. Det har vært veldig nyttig for oss. Folk tror fvk er et sted hvor man går når det er helt krise i forholdet, men det trenger det ikke å være.