Når er det ok å si ifra?

[Novo]

Jeg fikk mitt første barn i desember, vi har et vennepar som også fikk sitt første barn da. De besøkte oss i dag og jeg merket meg et par ting...
-Når vennen min bysset gutten sin for å roe han så ristet han veldig på han (ikke voldelig, men etter mitt syn litt for hardt)
-Når de byttet bleie på han så tørket hun rumpa veldig hardt med våtservietter, jeg så for øvrig at hele rumpa var irritert og rød.

Dette sa jeg ingenting på for å ikke tråkke på noen tær.. planen min er å nevne ting tilfeldig som: "hvilken salve bruker du til rumpa, for vi bruker zinksalve men det tar litt tid før det røde går bort, forslag til noe bedre?" jeg har ikke dette problemet men vil si det for å se om de bruker noe ev hvis de ikke gjør det så vil jo mitt spørsmål forhåpentligvis få de til å behandle rumpeirritasjonen.

Men dette fikk meg til å tenke - dette er en situasjon mange nok havner i - man vil ikke tråkke på tær men ønsker det beste for barna. Så hva skal til for at DU sier direkte ifra? Eventuelt hvorfor ikke si ifra- hvor går grensen for deg? For min del er det nok de mer farlige situasjoner som teppe over vogn eller om noen går fra barnet på stellebordet f.eks at jeg ville sagt ifra. Det er fordi jeg selv ønsker noen sier ifra til meg også, er jo for barnas beste men noen er veldig hårsår....

 

[Chriztine]

Dette er utrolig vanskelig. Har selv noen venner som gjør ting som jeg synes er litt på kanten.

Det med byssing tror jeg bare at jeg ville begynt å bysse min egen baby, bare rolig og forsiktig. Kanskje de da tenker med seg selv at de selv har vært litt voldsomme.

Med den røde rumpa så hadde jeg rett og slett bare sagt at guttungen var veldig rød i rumpa og foreslått en krem.

 

[87'modell]

Jeg sier ifra om "alt," og har foreløpig ikke opplevd noen sure miner.
Det er jo for barnets del du sier ifra, og vet de ikke bedre bør de få høre det, så de kan bli bedre.

 

[Zephyra]

Jeg har sagt ifra om ting til andre, opplever at de ikke tar det så bra, men jeg sier det jo for barnets skyld. Likte godt vinklingen din da, kanskje de ikke føler seg så "angrepet" hvis du sier det på den måten.

 

[unknownP]

Jeg ville vært forsiktig..... men ang rumpen så kan man jo også kommentere neste gang noe sånt som "oi, stakkars, han var litt rød, har han vondt eller? Dere kan godt låne zinksalve av meg om dere ikke har med"

Minefelt og bevege seg inn på sånne ting....

 

[Lille gull]

La det ligge, så lenge det ikke er farlig for babyen. Kan fort tråkke noen på tærne ved å si i fra.

Jeg personlig synes det er greit å få tips å råd, men å bli korrigert å fortalt at jeg gjør noen ting galt ville jeg nok satt piggene ut med engang. Jeg kjenner min baby og da vil jeg få gjøre det på min måte uten korrigeringer, så fremst jeg ikke driver med noe som kan skade henne da verste jeg vet er når noen prøver å roe ned babyen vår og jeg ser at de gjør det helt feil i forhold til hva som funker

 

[Snibelsnabel]

Vi har også et vennepar som fikk barn samtidig med oss. Vi la veldig godt merke til at de gjorde visse ting annerledes enn det vi gjorde. Noen ting reagerte jeg veldig på, som at babyen gråt seg i søvn fra ganske tidlig av, og at de kledde ALT for mye på ungen, så han var helt svett. Vi valgte å ikke si noe. I fht at babyen gråt seg i søvn, jeg vurderte at dette bunner i en grunnleggende uenighet oss imellom når det kom til syn på oppdragelse/babyomsorg, og det ville vært et minefelt å trø inn på det.
Dette med at babyen alltid var svett, så var jeg rett og slett usikker på hvordan jeg skulle si det på en fin måte. Derfor lot jeg være. Men jeg benyttet ofte anledningen (hvis det var naturlig) til å kommentere at han så varm ut, og spurte om jeg skulle kle av han litt.

Jeg har tenkt mye på dette, og kom frem til at så lenge det ikke er direkte fare for liv og helse, så ønsker jeg å sette vennskapet først. De ser nok av og til ting de reagerer på, som vi gjør! Og jeg ønsker helst ikke å bli belært av mine nære venner i fht barneoppdragelsen. Vi kan gjerne snakke om det og utdele erfaringer, og at jeg i den anledning får tips og råd hvis jeg spør. Men å få råd uten at jeg har spurt, det liker jeg dårligere! (Selv om det er i aller beste mening)

Når det kommer til den såre rumpa , så hadde jeg ikke nølt med å si "huffda, stakkar liten, han ser ut som han er litt sår i rumpa." Og på den måten prøve å få i gang en samtale rundt det...

 

[Novo]

Vi har også et vennepar som fikk barn samtidig med oss. Vi la veldig godt merke til at de gjorde visse ting annerledes enn det vi gjorde. Noen ting reagerte jeg veldig på, som at babyen gråt seg i søvn fra ganske tidlig av, og at de kledde ALT for mye på ungen, så han var helt svett. Vi valgte å ikke si noe. I fht at babyen gråt seg i søvn, jeg vurderte at dette bunner i en grunnleggende uenighet oss imellom når det kom til syn på oppdragelse/babyomsorg, og det ville vært et minefelt å trø inn på det.
Dette med at babyen alltid var svett, så var jeg rett og slett usikker på hvordan jeg skulle si det på en fin måte. Derfor lot jeg være. Men jeg benyttet ofte anledningen (hvis det var naturlig) til å kommentere at han så varm ut, og spurte om jeg skulle kle av han litt.

Jeg har tenkt mye på dette, og kom frem til at så lenge det ikke er direkte fare for liv og helse, så ønsker jeg å sette vennskapet først. De ser nok av og til ting de reagerer på, som vi gjør! Og jeg ønsker helst ikke å bli belært av mine nære venner i fht barneoppdragelsen. Vi kan gjerne snakke om det og utdele erfaringer, og at jeg i den anledning får tips og råd hvis jeg spør. Men å få råd uten at jeg har spurt, det liker jeg dårligere! (Selv om det er i aller beste mening)

Når det kommer til den såre rumpa , så hadde jeg ikke nølt med å si "huffda, stakkar liten, han ser ut som han er litt sår i rumpa." Og på den måten prøve å få i gang en samtale rundt det...

Jeg mener da at det her går et skille mellom blande seg i barneoppdragelsen (fremgangsmåte ved legging, rutiner osv) og det å informere om praktiske ting som ALLE skal/ikke skal gjøre (overoppheting el teppe i vognåpningen) men mye gråsone her. F.eks mener jeg at det at barnet (dessverre) gråter seg i søvn er del av det som anses barneoppdragelse mens det at h*n blir svett - noe som folk bør informeres om. Jeg leste mye om krybbedød men fant først ut en uke etter fødsel at overoppheting kan føre til det. Noen vet bare ikke og det kan jo vær farlig så da bør man kanskje prøve å hinte frem på generelt grunnlag om det som: "uff jeg blir så stresset mtp hva jeg bør kle på min lille, skulle helst tullet h*n inn i masse lag men det er skummelt det med overoppheting og krybbedød synes du ikke?"

Men ja det er et minefelt. For min del så synes jeg det er greit at folk sier ifra, det som derimot ikke er greit er når/om man sier at "ja det visste jeg også" og personen fortsetter - da å belære.

 

[prizz94]

Om du føler at det er noe du må si ifra om så går det jo mye på hvordan du ordlegger deg. Ikke virk dømmende eller belærende jeg har flere ganger kommentert hvis det har vært noe.