Når en vil fortelle alle og den andre er mer avventende

[Marrylou]

hei dere!
Vi har en pågående diskusjon hjemme.
Jeg har en samboer som gleder seg noe enormt til å fortelle at vi venter en liten baby. Det som er litt problemet er at han ønsker å fortelle alle dette nå som vi er 5+5, men hvor jeg vil vente til nærmere uke 12. Jeg har forklart han dette med faren for å miste- men han vil fortsatt fortelle alle det nå uansett.
Forslag til hvordan jeg kan inkludere han i hvordan jeg tenker rundt dette å miste og være bekymret? Jeg merker jo at det er vanskelig for han som ikke har spiren i magen og være like nervøs som meg. Jeg tenker nok mer over graviditeten og bekymret meg mer enn han. Men hvordan inkludere han best mulig? Veit det er et banalt spørsmål- men har aldri tråkket denne stien før- så trenger litt gode råd

 

[Håper på nr 4]

hei dere!
Vi har en pågående diskusjon hjemme.
Jeg har en samboer som gleder seg noe enormt til å fortelle at vi venter en liten baby. Det som er litt problemet er at han ønsker å fortelle alle dette nå som vi er 5+5, men hvor jeg vil vente til nærmere uke 12. Jeg har forklart han dette med faren for å miste- men han vil fortsatt fortelle alle det nå uansett.
Forslag til hvordan jeg kan inkludere han i hvordan jeg tenker rundt dette å miste og være bekymret? Jeg merker jo at det er vanskelig for han som ikke har spiren i magen og være like nervøs som meg. Jeg tenker nok mer over graviditeten og bekymret meg mer enn han. Men hvordan inkludere han best mulig? Veit det er et banalt spørsmål- men har aldri tråkket denne stien før- så trenger litt gode råd

Sjansene for å miste er jo igrunn tilstede etter uke 12 også,fordet om de er lavere... så akkorat der er det vanskelig å bli klok . Men han kan vel kanskje få si det kun til sine nærmeste,med forbehold att de ikke sier noe videre. Sånn for å møtes halvveis

 

[Lysistrata]

Det er overhodet ikke banalt! Jeg måtte ha en prat med min, han er veldig nær med sin familie og mye går på direktelinjen til dem... Jeg ba uttrykkelig om at vi ikke fortalte noe nå, blant annet om det mot formodning ikke skulle gå bra, og sa rett ut at jeg kom til å bli lei meg om han sa det likevel... Forberedte ham også på at han kanskje må dra et par "hvite" overfor dem den kommende tiden, for at han ikke skal plumpe ut med det om jeg skulle være dårlig og de spør hva som "feiler" meg. har også sagt jeg ønsker vi skal fortelle det sammen. Han viser forståelse for det, er ikke så gøy om "alle vet" om man skulle være uheldig og alt ikke går som man håpet - mange har nok med å takle det selv om man ikke må fortelle alle andre at det ikke gikk bra... Så krysser fingre og håper din også forstår!

 

[Lambi`83]

Sjansene for å miste er jo igrunn tilstede etter uke 12 også,fordet om de er lavere... så akkorat der er det vanskelig å bli klok . Men han kan vel kanskje få si det kun til sine nærmeste,med forbehold att de ikke sier noe videre. Sånn for å møtes halvveis

Signerer denne!
Kanskje ikke nødvendig å annonsere det på face, men kanskje gi han en liten bit av morroa
Uansett, så er det viktig at dere blir enige og det er noe fint med at du har lyst til å inkludere han i tankegangen din fremfor å bare avslå han blankt Håper dere blir enige

 

[Lykketreff]

Kanskje du kan forklare hvor mye vanskeligere det blir for deg hvis det mot formodning skulle gå galt og mange vet om det? Ellers tenker jeg at kanskje han kan si det til noen veldig få personer, foreldrene eller kanskje bestevennen? Da får han delt det med noen samtidig som det er veldig få, og du trenger ikke tenke på at du må fortelle folk det om det skjer noe. Sjansene er jo størst for at det går bra, men hvis ikke så trenger kanskje han å fortelle det til noen uansett? Det er bare mine tanker

 

[Marrylou]

Takk for gode innspill
Jeg tenker jo at han kan fortelle til noen få- men ikke alle- og aller minst Facebook
Jeg tror jeg må forklare enda bedre at jeg kommer til å ta det veldig personlig om vi mister- og få en skyldfølelse han ikke kan sette seg inn i!
Men føler jo meg veldig urimelig når jeg er så bastant på at jeg ikke vil fortelle mange- at jeg blir nesten litt megge som overstyrer alt!

 

[Beths]

Jeg synes den som er gravid skal ha siste ordet i den saken Det er din kropp alt dette skjer i.

 

[Trultemor88]

Jeg synes den som er gravid skal ha siste ordet i den saken Det er din kropp alt dette skjer i.

Dette blir for meg helt feil tankegang. Syns ikke man skal glemme far oppi det hele. Vi hadde ikke blitt gravide uten hans bidrag så han har like stor rett til å uttrykke glede.

 

[2017nurket]

Vi er forsåvidt ganske avslappet til dette å fortelle det til de nærmeste. Vi har ikke tenkt å si det med en gang, men når det blir naturlig. Broren min og dama vet det allerede da vi ble invitert til dem en kveld og det vin på bordet så skjønte de at noe var på gang, siden de viste at vi har tenkt på å få barm. Vi sa det bare som det er, og at det er tidlig. Men om vi skulle miste så er det greit om de nærmeste får vite der også. Vi har et nært forhold til familiene våre, så det er ikke naturlig å vente til uke 12 for eksempel.

Skjønner at folk har forskjellig syn på denne perioden. Men for meg er det viktig at vi er sammen om det, og mannen sine meninger betyr like mye som mine.

Det å inngå et kompromiss om at han kan fortelle det til sine aller nærmeste hvis det er viktig for han, synes jeg etter min mening høres ut som en god løsning. Da vil han også kunne få støtte fra dem om dere skulle eventuelt miste. Der å miste tror jeg ikke alltid er bare damens skrekk, for det er jo trist for den som gleder seg til å bli far også.

 

[Beths]

Dette blir for meg helt feil tankegang. Syns ikke man skal glemme far oppi det hele. Vi hadde ikke blitt gravide uten hans bidrag så han har like stor rett til å uttrykke glede.

Uttrykke glede ja, men om mor er redd for at det skjærer seg og vil vente litt med å fortelle hva som skjer i hennes kropp vil jeg tro at en mann som er voksen nok til å bli far også er voksen nok til vente noen få uker med å rope det ut. Han blir vel ikke "glemt" fordi om? Det er fint å ha en hemmelighet sammen også. På føden derimot, vier de knapt far et blikk, og det var så vidt de enset han til og med når vi var der på omvisning før første fødsel. DER ble fedre definitivt "glemt"

 

[Trultemor88]

Uttrykke glede ja, men om mor er redd for at det skjærer seg og vil vente litt med å fortelle hva som skjer i hennes kropp vil jeg tro at en mann som er voksen nok til å bli far også er voksen nok til vente noen få uker med å rope det ut. Han blir vel ikke "glemt" fordi om? Det er fint å ha en hemmelighet sammen også. På føden derimot, vier de knapt far et blikk, og det var så vidt de enset han til og med når vi var der på omvisning før første fødsel. DER ble fedre definitivt "glemt"

Men om det går falt kan det hende mannen trenger noen å prate med da. Pappa mister jo også selvom spiren ikke er i pappas mage.

 

[Beths]

Men om det går falt kan det hende mannen trenger noen å prate med da. Pappa mister jo også selvom spiren ikke er i pappas mage.

Hvis du mener han er den mest sårbare i denne situasjonen så er jeg svært uenig. Siste ord fra meg

 

[2017nurket]

Hvis du mener han er den mest sårbare i denne situasjonen så er jeg svært uenig. Siste ord fra meg

Kan vel være like sårbare? Men ulike behov for hvor mye/med hvem man ønsker æ snakke om det.

 

[Marrylou]

Oi- tok litt av den diskusjonen.
Jeg forklarte han her hjemme det enkelt- det er VI som er gravide- men at det kommer til å føles ut som det er JEG som mister. Dette med tanke på at det er kanskje min kropp som ikke egner seg til å bære frem barn, eller jeg som har spist eller drukket noe som fører til abort osv. Han sa at dette var jo idiotiske tanker- men at han forsto- og at jeg fikk bestemme når jeg var klar. Jeg sa at han kunne dele det med noen ham stoler på holder kjeft for å få dele gleden sin- men da ønsket han brått å ha hemmeligheten sammen med meg Og jeg sa i samme slengen at jeg ikke orket å fortelle "alle" det om vi mistet- og derfor ønsket å holde informerte til et minimum
Familie velger vi å vente med fordi de er nærme- de kommer til å bli kjempe glade når vi forteller- og veldig lei seg om vi mistet- så vi vil spare dem for den sorgen...
men dette er jo forskjellig på hvordan vi alle tenker

 

[2017nurket]

Oi- tok litt av den diskusjonen.
Jeg forklarte han her hjemme det enkelt- det er VI som er gravide- men at det kommer til å føles ut som det er JEG som mister. Dette med tanke på at det er kanskje min kropp som ikke egner seg til å bære frem barn, eller jeg som har spist eller drukket noe som fører til abort osv. Han sa at dette var jo idiotiske tanker- men at han forsto- og at jeg fikk bestemme når jeg var klar. Jeg sa at han kunne dele det med noen ham stoler på holder kjeft for å få dele gleden sin- men da ønsket han brått å ha hemmeligheten sammen med meg Og jeg sa i samme slengen at jeg ikke orket å fortelle "alle" det om vi mistet- og derfor ønsket å holde informerte til et minimum
Familie velger vi å vente med fordi de er nærme- de kommer til å bli kjempe glade når vi forteller- og veldig lei seg om vi mistet- så vi vil spare dem for den sorgen...
men dette er jo forskjellig på hvordan vi alle tenker

Så flott å høre at dere har funnet deres vei sammen, det er det viktigste

 

[Trultemor88]

Hvis du mener han er den mest sårbare i denne situasjonen så er jeg svært uenig. Siste ord fra meg

Vis meg hvor jeg sa det hehe men jeg overlever at du ikke er enig med meg så null stress jeg bare mener at mannen ikke må glemmes for han også venter en baby

 

[Trultemor88]

Oi- tok litt av den diskusjonen.
Jeg forklarte han her hjemme det enkelt- det er VI som er gravide- men at det kommer til å føles ut som det er JEG som mister. Dette med tanke på at det er kanskje min kropp som ikke egner seg til å bære frem barn, eller jeg som har spist eller drukket noe som fører til abort osv. Han sa at dette var jo idiotiske tanker- men at han forsto- og at jeg fikk bestemme når jeg var klar. Jeg sa at han kunne dele det med noen ham stoler på holder kjeft for å få dele gleden sin- men da ønsket han brått å ha hemmeligheten sammen med meg Og jeg sa i samme slengen at jeg ikke orket å fortelle "alle" det om vi mistet- og derfor ønsket å holde informerte til et minimum
Familie velger vi å vente med fordi de er nærme- de kommer til å bli kjempe glade når vi forteller- og veldig lei seg om vi mistet- så vi vil spare dem for den sorgen...
men dette er jo forskjellig på hvordan vi alle tenker

Fint dere ble enige og at han forstod

 

[TJ]

Jeg ser at i ettertid var det godt for mannen at noen viste om det når vi mistet. Ja jeg fikk de fleste spm pga det var min kropp som fikk påkjenningen. Men han tok det faktisk tyngst. Så denne gangen får han si det til sine nærmeste så har han noen å dele sine tanker og bekymringer med vi kvinner tar lett for mye styringen. Og ang at er man voksen nok til å bli far så tåler man å vente noen uker, den var merkelig..... Glad jeg ikke tenker " min kropp jeg bestemmer " her er vi to om det, og begge skal være enige ang hva som skal sies og ikke.

Ellers fint at du trådstarter fant en løsning som fungerte for dere

 

[Beths]

Jeg ser at i ettertid var det godt for mannen at noen viste om det når vi mistet. Ja jeg fikk de fleste spm pga det var min kropp som fikk påkjenningen. Men han tok det faktisk tyngst. Så denne gangen får han si det til sine nærmeste så har han noen å dele sine tanker og bekymringer med vi kvinner tar lett for mye styringen. Og ang at er man voksen nok til å bli far så tåler man å vente noen uker, den var merkelig..... Glad jeg ikke tenker " min kropp jeg bestemmer " her er vi to om det, og begge skal være enige ang hva som skal sies og ikke.

Ellers fint at du trådstarter fant en løsning som fungerte for dere

Jeg tror nok det er stor forskjell i alder her inne som gjør at vi tenker så ulikt om å holde på en hemmelighet i noen uker Og det er greit å være ulike