Når du trenger noen å snakke med

[Clementine]

Ønsker å starte en tråd hvor man kan dele litt vanskelige temaer som man av forskjellige grunner ikke ønsker å snakke om med sine nære. Tenker dette kan være et trygt og fint sted for det

Kan starte med å dele at jeg er veldig usikker på om jeg skal gå videre med forholdet til baby pappaen.. Han er på et veldig mørkt sted i livet nå, noe som drar meg ned. Jeg føler jeg har kjempet og holdt ut, bare for å høre igjen og igjen at han ikke føler seg elsket. Nå er jeg gravid i tillegg, og usikker på om jeg bare må sette en strek og passe på meg selv for å ikke gå i grøfta.
Det er bare så vondt fordi jeg elsker han og vet hvor fint vi har det sammen når ting er bra, men jeg kjenner at jeg mister meg selv mer og mer og det er skummelt.

Skal til jordmor på mandag (for første gang), jeg har nevnt dette for henne så jeg kommer til å få mulighet til å prate litt der. Lurer på om det kanskje er noen her inne som står i lignende vanskelig situasjon/ som føler seg veldig alene i graviditeten akkurat nå..

 

[mimib]

.

 

[Clementine]

Hei! Syns det var utrolig flott av deg å lage en slik tråd. Og trist at du har det/føler det slik.. dumt spørsmål… Men har dere snakket om det? Prøvd å grave i hva som er årsaken eller grunnen til at dere har kommet til det punktet? Evt, tenkt på parterapi. Har ei venninne som opplevde noe lignende og gikk i terapi, og det ble rett og slett et nytt par.

Hvis det er slik at han er nede nå, mener du altså i form av avhengighet av noe slag? Eller mener du psykisk at han er deppa?

Ikke dumt! Setter pris på at du spør <3 vi har pratet masse. Han er diagnostisert deprimert, noe jeg selvfølgelig ikke ville vært i tvil om å holde ut med dersom dette var det eneste «problemet». Jeg har selv vært der. Det nok mye derfor jeg har holdt ut så lenge, og hvorfor jeg har forstått han så godt.

Derimot mangler han empati. Han er manipulativ og har en tendens til å snakke veldig stygt til meg. Jeg har tatt initiativ til parterapi som vi går til nå. Tanken er å gå skikkelig i tenkeboksen igjennom disse timene og se hvor det fører.
Håper problemene som er skapt kan repareres og at vi kan lære sunn kommunikasjon. Jeg er bare veldig redd for at det er ønsketenking. Fordi jeg kan ikke leve med en som konstant får meg til å føle meg så liten. Å leve med en som tillater seg å snakke så dårlig til sin bedre halvdel…

Igjen, tusen takk for at du spør og viser interesse for å lytte. Utrolig godt å kunne få litt innspill <3

 

[mimib]

Ikke dumt! Setter pris på at du spør <3 vi har pratet masse. Han er diagnostisert deprimert, noe jeg selvfølgelig ikke ville vært i tvil om å holde ut med dersom dette var det eneste «problemet». Jeg har selv vært der. Det nok mye derfor jeg har holdt ut så lenge, og hvorfor jeg har forstått han så godt.

Derimot mangler han empati. Han er manipulativ og har en tendens til å snakke veldig stygt til meg. Jeg har tatt initiativ til parterapi som vi går til nå. Tanken er å gå skikkelig i tenkeboksen igjennom disse timene og se hvor det fører.
Håper problemene som er skapt kan repareres og at vi kan lære sunn kommunikasjon. Jeg er bare veldig redd for at det er ønsketenking. Fordi jeg kan ikke leve med en som konstant får meg til å føle meg så liten. Å leve med en som tillater seg å snakke så dårlig til sin bedre halvdel…

Igjen, tusen takk for at du spør og viser interesse for å lytte. Utrolig godt å kunne få litt innspill <3

<

 

[mimib]

Bare vil være sikker på at jeg er helt ANONYM før jeg skriver noe

 

[Clementine]

Bare vil være sikker på at jeg er helt ANONYM før jeg skriver noe

Skyt løs når du er klar vil mer enn gjerne høre på deg. Man trenger å få det ut!

Jeg også måtte dobbelt sjekke flere ganger at dette var helt anonymt som jeg forsto skal det ikke være mulig å finne ut hvem du er

 

[Peachy28]

Hei Jeg går igjennom noe lignende.. dessverre..
Vi ble uplanlagt gravid og det kom som et enormt sjokk for min partner, selv om vi hadde snakket om å få barn sammen og gledet oss til det så var dette noe vi begge tenkte skulle skje om mange år.
Sjokket endret seg til redsel, og redsel ble til veldig manipulativ oppførsel og et mørke jeg aldri hadde sett i han.
Han har truet med å forlate meg for å skremme meg til å ta abort. Spøkt om å dytte meg ned en trapp o.l. Han gråter i ettertid og unnskylder seg for alt det vonde han sier, men det ødelegger meg mentalt.
Jeg er 8+2 uker og føler meg så velsignet med barnet som vokser i magen, men jeg føler meg så ensom og knekt.. Jeg sitter også med tanken om jeg og barnet vil ha det bedre i fremtiden om jeg forlater min partner, eller om sjokket og redselen hans vil gå over og han vil være en god partner og pappa..
Jeg beklager at du går igjennom dette, og jeg skjønner virkelig hvor vondt dette er ønsker deg alt godt!

 

[mimib]

altså det må være grusomt, syns dersom man prøver og har prøvd en stund… så er det greit å tenke på seg selv og sin fremtid

 

[Lillejordbær]

Hei Jeg går igjennom noe lignende.. dessverre..
Vi ble uplanlagt gravid og det kom som et enormt sjokk for min partner, selv om vi hadde snakket om å få barn sammen og gledet oss til det så var dette noe vi begge tenkte skulle skje om mange år.
Sjokket endret seg til redsel, og redsel ble til veldig manipulativ oppførsel og et mørke jeg aldri hadde sett i han.
Han har truet med å forlate meg for å skremme meg til å ta abort. Spøkt om å dytte meg ned en trapp o.l. Han gråter i ettertid og unnskylder seg for alt det vonde han sier, men det ødelegger meg mentalt.
Jeg er 8+2 uker og føler meg så velsignet med barnet som vokser i magen, men jeg føler meg så ensom og knekt.. Jeg sitter også med tanken om jeg og barnet vil ha det bedre i fremtiden om jeg forlater min partner, eller om sjokket og redselen hans vil gå over og han vil være en god partner og pappa..
Jeg beklager at du går igjennom dette, og jeg skjønner virkelig hvor vondt dette er ønsker deg alt godt!

Dette høres veldig skummelt ut. Desverre er det slik at vold i forholdet ofte kan starte ved graviditet. Det går ant å ta kontakt med familievern kontoret for råd og veiledning. Ønsker dere masse lykke til

 

[Poojenta]

Dette høres absolutt ikke bra ut. Jeg har ingen erfaring, men jeg tenker at å ha det slik kan føre til svangeskaps- og fødselsdepresjon. Det er bra at dere får hjelp. Jeg håper hjelpen funker. Uansett hva det blir til, om forholdet lever videre eller om det må brytes, så høres det ut som du legger dine og barnets behov først. Det er jo helt riktig.

 

[Småspent]

Hei. Har ikkje opplevd noko sånt med min partner.

Men har vokst opp med ei psykisk voldleg mor, som eg kutta kontakt med for 2-3 år sidan. Kjenne at no når eg venta barn at eg er redd for at ho skal prøve å manipulere meg til å la ho vere der i livet til min unge. Sjølv om ho ikkje anerkjenne det eg har opplevd i min barndom.

 

[Clementine]

Dette høres absolutt ikke bra ut. Jeg har ingen erfaring, men jeg tenker at å ha det slik kan føre til svangeskaps- og fødselsdepresjon. Det er bra at dere får hjelp. Jeg håper hjelpen funker. Uansett hva det blir til, om forholdet lever videre eller om det må brytes, så høres det ut som du legger dine og barnets behov først. Det er jo helt riktig.

Tusen takk for fine ord her Snakket med jordmor som sier at det å være nede hele tiden med konstante bekymringer og redsel faktisk kan ta skade på babyen også… DET ønsker jeg ikke. Jeg kommer til å se an litt til om parterapien kan ta oss noe sted. Håper det! Hvis ikke, ønsker jeg ikke en manipulerende og utålmodig far for mitt barn

 

[Clementine]

altså det må være grusomt, syns dersom man prøver og har prøvd en stund… så er det greit å tenke på seg selv og sin fremtid

Absolutt!

 

[Clementine]

Hei Jeg går igjennom noe lignende.. dessverre..
Vi ble uplanlagt gravid og det kom som et enormt sjokk for min partner, selv om vi hadde snakket om å få barn sammen og gledet oss til det så var dette noe vi begge tenkte skulle skje om mange år.
Sjokket endret seg til redsel, og redsel ble til veldig manipulativ oppførsel og et mørke jeg aldri hadde sett i han.
Han har truet med å forlate meg for å skremme meg til å ta abort. Spøkt om å dytte meg ned en trapp o.l. Han gråter i ettertid og unnskylder seg for alt det vonde han sier, men det ødelegger meg mentalt.
Jeg er 8+2 uker og føler meg så velsignet med barnet som vokser i magen, men jeg føler meg så ensom og knekt.. Jeg sitter også med tanken om jeg og barnet vil ha det bedre i fremtiden om jeg forlater min partner, eller om sjokket og redselen hans vil gå over og han vil være en god partner og pappa..
Jeg beklager at du går igjennom dette, og jeg skjønner virkelig hvor vondt dette er ønsker deg alt godt!

Hei! Tusen takk for at du deler utrolig trist å høre at du må gå igjennom dette. Absolutt ingen fortjener å bli herset med på den måten. Jeg syns helt ærlig vi er for snille som tillater dem å snakke slik til oss. Man burde jo bare å ha satt ned foten fra første stygge setning. Men man tror og håper det beste (ofte litt for lenge).
Hvis man går inn i seg selv og ser fremtiden, er det ingen av oss som ser ett liv med en partner som truer og er ustabil. Vi vil se en lykkelig familie med barn som er trygge på pappaen sin.

Noe jeg begynte å gjøre tidlig da jeg først merket på manipulative tendenser, var å skrive ned hendelsene. (Viktig å passe på at notatene ikke havner i feile hender så klart), men for meg har det vært viktig. Slik at jeg kan se tilbake på det når jeg har begynt å miste meg selv/ blitt usikker på om det egt er jeg som er problemet. Ønsker ikke at du og babyen din skal havne på en plass hvor alt er deres feil, med truende ord og redsel hver dag. Det er notatene mine i dag som gjør at jeg klarer å se ting tydelig og klart.

Med det sagt håper jeg for din og babyen sin del at kjæresten din kommer over sjokket, og at oppførselen hans forsvinner med det! Men å true deg på den måten er bare ikke greit!! Kjæresten min også kan være utrolig lei seg og unnskylde, men man kan ikke godta unnskyldingene for alltid. En unnskylding er ugyldig hvis det samme problemet fortsetter..

Ord fra jordmor: hvis du velger å beholde dette barnet må du huske på at du virkelig går inn i voksen-rollen. Det betyr at du alltid må være sterk for barnet ditt. Uansett konsekvens. Barnet først, alltid

Ble en lang melding dette men jeg håper det ga deg litt motivasjon for fremtiden. Ingenting tilsier at vi ikke kan skape gode liv for babyene våre alene! Og hvis du gleder deg over den lille, så skal du fortsette med det. Og gratulerer masse

 

[Clementine]

Hei. Har ikkje opplevd noko sånt med min partner.

Men har vokst opp med ei psykisk voldleg mor, som eg kutta kontakt med for 2-3 år sidan. Kjenne at no når eg venta barn at eg er redd for at ho skal prøve å manipulere meg til å la ho vere der i livet til min unge. Sjølv om ho ikkje anerkjenne det eg har opplevd i min barndom.

Godt å høre at partneren din ikke behandler deg på den måten. Utrolig trist å høre at du har måtte vokse opp slik. Ingen fortjener det.
Kanskje partneren kan hjelpe deg med å holde moren din unna babyen deres? Kanskje det er lettere å være to om det..
Evt ville jeg snakket med jordmor om denne frykten. Jordmødrene kan ofte ha gode innspill å komme med i slike situasjoner!

 

[Småspent]

Godt å høre at partneren din ikke behandler deg på den måten. Utrolig trist å høre at du har måtte vokse opp slik. Ingen fortjener det.
Kanskje partneren kan hjelpe deg med å holde moren din unna babyen deres? Kanskje det er lettere å være to om det..
Evt ville jeg snakket med jordmor om denne frykten. Jordmødrene kan ofte ha gode innspill å komme med i slike situasjoner!

Har snakka med jordmor. Fekk namnet til ein psykolog som ynskja å jobbe med gravide, så har vore hjå legen for å få henvising vidare. Føla meg så rar som er livredd for mi eiga mor, men nekta å la det som skjedde med meg skje med min unge.

Partneren min er fantastisk. Passar veldig på meg og veit han støttar meg 100%.

 

[HCS]

Har snakka med jordmor. Fekk namnet til ein psykolog som ynskja å jobbe med gravide, så har vore hjå legen for å få henvising vidare. Føla meg så rar som er livredd for mi eiga mor, men nekta å la det som skjedde med meg skje med min unge.

Partneren min er fantastisk. Passar veldig på meg og veit han støttar meg 100%.

Sniker, men må bare si at jeg har en venninne i lignende situasjon, og der tar partneren hennes all kontakt med moren hennes. Tror det funker ganske bra for dem. Da blir det en buffer på en måte

 

[Leche]

Hei. Har ikkje opplevd noko sånt med min partner.

Men har vokst opp med ei psykisk voldleg mor, som eg kutta kontakt med for 2-3 år sidan. Kjenne at no når eg venta barn at eg er redd for at ho skal prøve å manipulere meg til å la ho vere der i livet til min unge. Sjølv om ho ikkje anerkjenne det eg har opplevd i min barndom.

Sniker fra mai. Vil bare si at jeg har vokst opp med en psykisk voldelig mor også, jeg har også kuttet kontakten(7 år siden nå), og hun anerkjenner heller ikke det jeg har opplevd. Det var på en måte «godt» å høre at jeg ikke er alene, selv om jeg selvfølgelig ikke ønsker at noen andre har gått igjennom noe sånt.
I barseltiden med mitt første barn sendte hun flere gaver og blomster, det var utrolig vanskelig og sårt i en så sårbar tid. Hvis jeg kunne gå tilbake ville jeg bedt mannen min om å ta i mot alle gaver, åpne de før meg og kvitte seg med det som var fra min mor uten å nevne det for meg.
Masse lykke til videre i graviditeten og barseltiden.

 

[Småspent]

Sniker fra mai. Vil bare si at jeg har vokst opp med en psykisk voldelig mor også, jeg har også kuttet kontakten(7 år siden nå), og hun anerkjenner heller ikke det jeg har opplevd. Det var på en måte «godt» å høre at jeg ikke er alene, selv om jeg selvfølgelig ikke ønsker at noen andre har gått igjennom noe sånt.
I barseltiden med mitt første barn sendte hun flere gaver og blomster, det var utrolig vanskelig og sårt i en så sårbar tid. Hvis jeg kunne gå tilbake ville jeg bedt mannen min om å ta i mot alle gaver, åpne de før meg og kvitte seg med det som var fra min mor uten å nevne det for meg.
Masse lykke til videre i graviditeten og barseltiden.

Så langt får eg 2000-3000kr til jul og bursdag med ei melding i vipps. Er like vondt, men bruka dei pengane på meg sjølv. Er fullstendig klar over at det blir skummelt når ho finner ut at eg venta barn i april.

Kjenne det er litt godt å vite at ein ikkje er aleine med å ha ei foreldre som ikkje har gjort det den skal og som sjølv har kutta. Men forstår veldig godt at det er sårt.

Sambuaren min skal vere den som tar dei kampane der eg treng kvile. Men føla også eg bør gjere det sjølv