Når du møter eks-selvskadere.

Tigermor

Tigermor

Gift med forumet
August 2018
Du er på en butikk/kafé/annen tjenesteytende bedrift. Butikkmedarbeideren som hjelper deg er blid og hyggelig, men etter hvert legger du merke til flere arr på armene til vedkommende. Tydelig på grunn av selvskading, hvor arrene har grodd det de kan.
Det virker ikke som om det plager butikkmedarbeideren at du kan se dem. H*n har kortermet skjorte på seg.

Hva tenker du? Hva gjør du?
Opptrer du annerledes? Blir det ubehagelig for deg?
 
Tenker ikke noe om det. Er selv eksskader. Men mine arr er tatovert over. Så dermed vises de ikke særlig lengre.
 
Tenker ikke noe og oppfører meg ikke annerledes, deres sak ikke min [emoji846]
 
Tenker ikke noe over det, mange mennesker har arr og hvorfor bry seg om gamle arr
 
Tenker ikke over det, annet enn at jeg kan tenkte at denne personen har en gang i livet hatt det veldig tøft. Og at jeg håper det er en tid som er over. Jeg synes det er bra at personen ikke skjuler seg pågrunn av det! Det er ingenting å skamme seg over :)
 
Tenker ikke noe over det, og bryr meg egentlig ikke :) Hva andre har gjort i livet sitt har jo ikke jeg noe med! :)
 
Tenker vel i grunn ikke noe, og gjør heller ingenting andeledes.
 
Tror ikke jeg hadde tenkt over det egentlig.
 
Tenker ikke noe videre over det, opptrer ikke annerledes i alle fall.. synes ikke det er ubehagelig å se...
 
De oppfører seg vel normalt fordi de er ferdige med å kutte seg, de er vel da også ferdige med skammen de har bært. De er også veldig vant med at folk stirrer! Har ei vennine som har legger fulle av arr! Hun er på det punktet og har vært lenge at hun viser arrene med stolthet og som bevis på styrke! Så jeg ser egentlig på de med beundring! Sterke mennesker som har klart seg igjennom noe slikt[emoji5]
 
Har opplevd det samme pluss at jeg har også vært selvskader.
Jeg oppfører meg helt normalt som om jeg ikke hadde sett arrene samtidig som at jeg får litt vondt av personen som følte hun/han måtte gjøre det.

Jeg ønsker selv at folk ikke skal kommentere noe eller oppføre seg annerledes. Lenge gikk jeg med langermede gensere til tross for ørten varmegrader, men har etterhvert lært meg å gi blanke. Har heldigvis aldri fått kommentarer. Kun av jentungen og da skyldte jeg på en katt, haha...
 
Håper ikke noen oppfører seg annerledes pga litt arr [emoji33]

Jeg er arrete selv på armen.. Aldri opplevd at noen har sagt noe, stirret eller noen ting.. Hadde ikke brydd meg med om noen hadde spurt ang dem, av nysgjerrighet, men håper ikke det er noen som behandler folk noe annerledes pga tidligere skading..
 
Eks svigermor hadde slike arr, men hun gikk med langarma hele tiden og var tydelig redd for å vise de... Så synes det er tøft at man tør vise at man har hatt det vanskelig!
 
Tenker ikke over det... Men selv så dekker jeg til armene. Kun med familien og venner som jeg kjenner at jeg går med kortarmet. Jeg har masse grusomme arr som jeg skammer meg helt forferdelig over og jeg kommer aldri til å 'bære de med stolthet ' selvom det er 15år siden jeg sluttet med det.
 
Jeg legger sjelden merke til sånt. Jeg ser folk i øynene av vane etter å ha jobbet i butikk og irritert meg grønn iver folk som stirrer i bakken eller på telefonen når de står i kassen [emoji85]
 
Tenker ikke noe over det. Kjenner mange som har drevet med selvskading på den ene eller andre måten, men det forandrer ikke hvordan jeg er rundt de, hverken de jeg kjenner eller fremmede.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp