Når dere som foreldre ikke er enige om konsekvens for dårlig oppførsel?

♡ Daydream ♡

Forumet er livet
Assistert-jentene
Hvordan håndterer dere det? Er dere alltid pedagogiske eller hender det seg at det går en kule varmt?
F.eks at barnet har oppført seg dårlig. Tøffet seg ved å være stygg i munnen og gjøre ting barnet vet h*n ikke har lov til.
Hvis mor mener at konsekvensen mener at barnet da ikke får skjermtid over tid som konsekvens men far mener at det holder med f.eks en timeout.

Hvordan går dere frem?
 
Hvordan håndterer dere det? Er dere alltid pedagogiske eller hender det seg at det går en kule varmt?
F.eks at barnet har oppført seg dårlig. Tøffet seg ved å være stygg i munnen og gjøre ting barnet vet h*n ikke har lov til.
Hvis mor mener at konsekvensen mener at barnet da ikke får skjermtid over tid som konsekvens men far mener at det holder med f.eks en timeout.

Hvordan går dere frem?

Tenker den som er til stede hvis en ting skjer for ta konsekvensen, hvis man er uenig, da skal man ikke sige det der og da. (Er ikke bra hvis voksne ikke er enige omkring regler/grænser, for at skaber det ofte mye konflikt og barnet vet hvem de skal gå til får ikke at få "straff".)

- Synes dere som foreldre må ta dette op med hverandre, når barnet sover :)

Beste er jo hvis dere når til enighet, ellers kan det skape mye krangler/diskutioner både nå og fremover.

Personligt, er jeg ganske "streng", har tydelige regler med barna, både på jobben (i barnehage), også med min kjærestes søn, lille ny er mit første barn. Men vil ikke have uopdraget barn, som sparker og slår meg for at få viljen sin eller som ikke har resptekt i bl.a. måten de prater på. (Har set MANGE barn som har 0 respekt for sine foreldre, allerede når de er 2-3 år pga de ingen grenser har. )
Men meg og kjærsten er heldigvis begge veldig enige om det da.
 
Hvis f.eks mannen min gir en konsekvens som jeg ikke er enig i, så viser jeg ikke det til barna. Vi er lojal mot hverandre.

Men så snakker vi om det uten at barna hører. Hender vi da må si til barna at vi har fått tenkt oss litt om, og kanskje ombestemt oss. Og andre ganger forblir bestemmelsen.
 
Vi
Hvis f.eks mannen min gir en konsekvens som jeg ikke er enig i, så viser jeg ikke det til barna. Vi er lojal mot hverandre.

Men så snakker vi om det uten at barna hører. Hender vi da må si til barna at vi har fått tenkt oss litt om, og kanskje ombestemt oss. Og andre ganger forblir bestemmelsen.
samme her
 
Foreldre må støtte hverandre.
Om mannen her i huset er streng på en ting jeg ikke hadde blitt så streng på, støtter jeg han på den. Men kan gjerne ta det opp uten barna tilstede.
 
Tenker den som er til stede hvis en ting skjer for ta konsekvensen, hvis man er uenig, da skal man ikke sige det der og da. (Er ikke bra hvis voksne ikke er enige omkring regler/grænser, for at skaber det ofte mye konflikt og barnet vet hvem de skal gå til får ikke at få "straff".)
Hvis f.eks mannen min gir en konsekvens som jeg ikke er enig i, så viser jeg ikke det til barna. Vi er lojal mot hverandre.

Men så snakker vi om det uten at barna hører. Hender vi da må si til barna at vi har fått tenkt oss litt om, og kanskje ombestemt oss. Og andre ganger forblir bestemmelsen.
Helt enig! Det er så viktig at man er lojal og ikke overkjører partneren sin foran barna (med mindre det er snakk om fysisk eller psykisk mishandling).
Har ikke hatt det problemet hjemme, men har opplevd det på jobb i barnehage og det er virkelig ikke kult å bli overkjørt på den måten...
 
Helt enig! Det er så viktig at man er lojal og ikke overkjører partneren sin foran barna (med mindre det er snakk om fysisk eller psykisk mishandling).
Har ikke hatt det problemet hjemme, men har opplevd det på jobb i barnehage og det er virkelig ikke kult å bli overkjørt på den måten...

Er veldig glad for jeg ikke har oplevet det på min jobb, da vi på avdelingen er veldig enige om tingene.
MEN hvis jeg oplevede jeg sir nei til et barn, og en anden voksen ser situationen, og da sir ja.

- Da havde jeg tatt opp dette med personen efter på. Liker ikke sånn! Hvis jeg har en "situation" med at barn, da er det meg som får ta det. Da kan vi altid diskutere det som voksne efterpå.
 
Er veldig glad for jeg ikke har oplevet det på min jobb, da vi på avdelingen er veldig enige om tingene.
MEN hvis jeg oplevede jeg sir nei til et barn, og en anden voksen ser situationen, og da sir ja.

- Da havde jeg tatt opp dette med personen efter på. Liker ikke sånn! Hvis jeg har en "situation" med at barn, da er det meg som får ta det. Da kan vi altid diskutere det som voksne efterpå.
Det er litt det, jeg kan ta kritikk og veiledes gjerne, men så lenge jeg ikke har trampa over barnet så syns jeg at jeg skal kunne få ordne det selv.

Jeg har hatt kollegaer som har gitt belønninger etter at jeg har gitt konsekvenser :wtf:
Var ikke spesielt hard i stemmen, men var alene og måtte sette til side et barn som hadde bitt, så jeg fikk trøstet det andre barnet. Barnet som hadde bitt ble da lei seg. Det kom en annen voksen inn, fikk forklaring på hvorfor barnet gråt og tok da med på kjøkkenet og ga kjeks for at det ikke skulle gråte :bag:

Har hatt andre episoder hvor jeg har sagt nei, og kollegaer har sagt ja og ja, vel.. har hatt en del sånn..
Den ene barnehagen jeg jobbet var det helt grusomt..
 
Huff, gruer meg litt til dette. Jeg hadde en veldig streng barndom, mens han hadde veldig løse grenser. Jeg har snakket mye med han om hvordan jeg håper vi kan sammarbeide om "oppdragelse" siden før vi fikk barn. Men er jo veldig spent på hvordan det blir når vi kommer dit...
 
Huff, gruer meg litt til dette. Jeg hadde en veldig streng barndom, mens han hadde veldig løse grenser. Jeg har snakket mye med han om hvordan jeg håper vi kan sammarbeide om "oppdragelse" siden før vi fikk barn. Men er jo veldig spent på hvordan det blir når vi kommer dit...
Tenker dere har et godt utgangspunkt når dere har drøftet det på forhånd!
 
Det er litt det, jeg kan ta kritikk og veiledes gjerne, men så lenge jeg ikke har trampa over barnet så syns jeg at jeg skal kunne få ordne det selv.

Jeg har hatt kollegaer som har gitt belønninger etter at jeg har gitt konsekvenser :wtf:
Var ikke spesielt hard i stemmen, men var alene og måtte sette til side et barn som hadde bitt, så jeg fikk trøstet det andre barnet. Barnet som hadde bitt ble da lei seg. Det kom en annen voksen inn, fikk forklaring på hvorfor barnet gråt og tok da med på kjøkkenet og ga kjeks for at det ikke skulle gråte :bag:

Har hatt andre episoder hvor jeg har sagt nei, og kollegaer har sagt ja og ja, vel.. har hatt en del sånn..
Den ene barnehagen jeg jobbet var det helt grusomt..

Ufff! Var blevet irriteret om nogle gjør sånn altså!

Har også nogle barn som gråter om han gir dem tilsnak eller bare sir "nej", fordi de aldrig får det hjemme, om de begynder gråte, da får de altså gråte - de må lærer grænser :)
 
Er enkelte gangen det har skjedd at mannen feks ikke har fått med seg at sønnen ikke får bruke noe skjerm eller noe annet og er på vei til å gi og da sier jeg klart ifra at han skal ikke ha det pga det og det og det respekterer han. Men ellers har vi ikke hatt noe særlig uenigheter. Snakker ofte om hvordan dagen har vært når barna sover og da snakker vi om hvordan vi gjorde ting og hva vi eventuelt kunne gjort annerledes.
 
Ufff! Var blevet irriteret om nogle gjør sånn altså!

Har også nogle barn som gråter om han gir dem tilsnak eller bare sir "nej", fordi de aldrig får det hjemme, om de begynder gråte, da får de altså gråte - de må lærer grænser :)
Planen var jo absolutt å gå tilbake og snakke med han senere, men der og da var det viktigste for meg å hindre ny biting (holde han litt unna de andre) og få trøstet barnet som hadde vondt..

Man står liksom ikke å forteller unger at man ikke skal leke med fyrstikker når huset brenner, da får man dem ut :p
 
Planen var jo absolutt å gå tilbake og snakke med han senere, men der og da var det viktigste for meg å hindre ny biting (holde han litt unna de andre) og få trøstet barnet som hadde vondt..

Man står liksom ikke å forteller unger at man ikke skal leke med fyrstikker når huset brenner, da får man dem ut :p

Veldig enig!

Har altid først og fremmet fokus på det barn som fik vondt. Fordi nogle barn gjør "dumme" ting for at få opmærksomhet, vil da hellere give opmærksomheten til det barn som fik vondt, trøste de - også ta praten om hva man ikke kan gjøre :) I hvert fald når de er små - kommer mye an på alder og situation hvordan jeg gjør tingene :)
 
Back
Topp