Når dere er på stranden..

L

Live2Learn

Elsker forumet
Følger dere med kun på deres egne barn, eller sender dere kjappe blikk rundt om for å se at alt er bra?


Jeg klarer ikke å unngå å se etter barn som har problemer.. 
Kommet seg for langt ut? blir dratt ut? Ligger feil vei i vannet!

Men aldri så mye at det går utover sikkerheten til mine egne barn! ;) 
 
Jeg sitter ikke og ser etter om andre barn har problemer nei, jeg kikker på mitt eget, og føler nesten jeg har nok med det. Har ikke tid til og flytte blikket! :p

Men selvfølgelig, om jeg observerer noe som ser skummelt eller galt ut, så undersøker, eller gjør jeg, noe med det!
 
Jeg følger med på mine egne barn, men har jo et blikk som følger med på alle andre rundt også ja. Hadde helt klart reagert om noe uvanlig eller farlig hadde skjedd, men så klart sikret mine egne før jeg hadde gått eller noe sånt.
 
Ikke mer enn hva andre gjør regner jeg med..
Har nok med min egen egentlig.
 
For meg faller det naturlig å følge mest med mine egne, men jeg er jo selvfølgelig oppmerksom mot omgivelsene rundt. I det inngår også at jeg nok ville merket det hvis noen var i trøbbel :)
 
tar "jobben med på stranda" og har fult overblikk.

Nu skal det sies at varmerekorden i sjøen er 12 grader her vi bor..så di ferreste legger på svøm. ;)
 
ikke som jeg tenker besvisst over, men jeg er yrkesskadet etter å ha jobbet i bhg og legger merke til barn rundt meg (uansett hva om det er sikkerhet eller annet). men jeg kikker ikke bevisst ut i vannet for å se om alle barna har det bra nei. Jo forresten en gang da det var en familie med psykisk utviklingshemmede foreldre og barn. Far lå å solte seg med øynene igjen og mor drev og snorklet og lekte seg i vannet lenge uten å se til barna noen av de. 2 barn løp rundt og badet og minstemann krabbet (kunne ikke gå så det ut til) rundt i vannkanten.
 
Mine egne i første omgang. Sørger for at det er alltid noen øyne mot dem. Nå har vi bare vært på stranda da vi var på Gran Canaria nå i mai da, og da var vi 9 voksne og 2 barn. Aldri mindre enn seks par øyne på ungene.

Men det var et par episoder hvor jeg måtte uti vannet for å hente en gutt på rundt 3 år fordi han gikk for langt uti og strømmen tok han med seg. Mora hans og venninnen var mer opptatt av å ligge på magen å sole seg i stringbikini og smøre seg inn i kokosolje enn å følge med han. Så brune som de var så var de nok vant til å være på stranda og mente sikkert at ungen klarte seg selv. Skummelt altså! En gang gikk han seg bort og en gammel dame gikk rundt med han for å finne mora hans...
Mamma, svigermor og jeg tok skift på å se litt etter han også. Men vi måtte jo dra etterhvert og det føltes ikke bra. Men hva kunne vi gjøre? Kjefte opp den brazilianske mora?
 
Ser hovedsakelig kun på mie egne men skulle jeg se en som har problemer så ville jeg reagert ja! Ser jo rundt meg også og ikke kun på mine men har faktisk 3 stk og de krever veldig mye av min oppmerksomhet i nærheten av vann!

Dette er en av grunnene til at jeg holder meg på strender med lite folk, mye lettere å holde styr på ungene blandt 5-6 andre unger enn 60 andre unger...er gjerne overfylte strender uhell skjer på..
 

Helene O_0 skrev:
Mine egne i første omgang. Sørger for at det er alltid noen øyne mot dem. Nå har vi bare vært på stranda da vi var på Gran Canaria nå i mai da, og da var vi 9 voksne og 2 barn. Aldri mindre enn seks par øyne på ungene.

Men det var et par episoder hvor jeg måtte uti vannet for å hente en gutt på rundt 3 år fordi han gikk for langt uti og strømmen tok han med seg. Mora hans og venninnen var mer opptatt av å ligge på magen å sole seg i stringbikini og smøre seg inn i kokosolje enn å følge med han. Så brune som de var så var de nok vant til å være på stranda og mente sikkert at ungen klarte seg selv. Skummelt altså! En gang gikk han seg bort og en gammel dame gikk rundt med han for å finne mora hans...
Mamma, svigermor og jeg tok skift på å se litt etter han også. Men vi måtte jo dra etterhvert og det føltes ikke bra. Men hva kunne vi gjøre? Kjefte opp den brazilianske mora?
Kunne nok kontaktet lokal politi eller noe men på sånne steder gjør de fint lite 

Bodde i Spania i 1 år og vi satt på stranda og så en mamma med en unge på kanskje 2 år, denne ungen lekte alene i vannkanten mens mamman gikk på kafe på andre siden av gata ca 250 meter fra ungen uten noen som helst mulighet til å se han  vi fulgte jo med på han for det var mye strøm i vannet og han var helt alene med masse masse mennesker der...grusomt!

Hadde noen tatt han med seg hadde jo ikke vi visst om dette var pappan eller en vilt fremmed...noen skulle ikke fått ha barn!
 
Jeg følger med på min 100 % og sender et blikk over til andre barn! Senest i går var det en mor på stranden der vi var som ikke fulgte godt nok med (synes jeg) hun fant ikke ungen sin, viser seg at den hadde kommet seg oppi en slik plast båt et stykke unna!!! ;/ den antar jeg ikke var mer en max 3 år!
 
Må jo si at man ikke trenger og være uansvarlig selv om man plutselig ikke finner ungen sin bestandig da. Det er skikkelig skummelt, men det betyr ikke at man ikke holder øynene på barnet konstant.

Så selv hvor vanskelig det var på lørdag, for det var så mye folk, og plutselig forsvant hun bak noen andre, og da måtte øynene lete litt før hun var på radaren igjen.

Så jeg er helt enig med Rebecca85, det er skumlest der det er mange mennesker! Mye mer uoversiktelig, og barnet kan fort forsvinne ut av syne selv om øynene er limt på barnet!
 

KristineBirgitte skrev:
For meg faller det naturlig å følge mest med mine egne, men jeg er jo selvfølgelig oppmerksom mot omgivelsene rundt. I det inngår også at jeg nok ville merket det hvis noen var i trøbbel :)


 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp