Når de skumle tankene tar over!

[Mamma2021]

Hei!
Er det flere som er nervøse hele tiden for at noe allerede er galt eller går galt?
Alt var fint på tul 7+1.
Er nå 10+0 fra midnatt av, men går med en ekkel følelse at lille har sluttet og utvikle seg da siste 1,5-2 ukene har jeg mistet flere symptomer.
Tisser fortsatt veldig ofte og mye mer utmattet en vanlig og trenger alltid en pause eller lur på dagen!
Men puppene er ikke ømme lenger, ikke uggen i magen, appetitten er mer normal igjen, ikke ligamentsmerter...

Kunne faktisk på dagen kjenne at det boblet inni livmora i dag. Og kjente en glede at kanskje lille ville gi meg et tegn.
Men er så nervøs at jeg nå skal ha en privat ultralyd på lørdag for og se hvordan ting er.
Klarer ikke og holde nervene i sjakk til jeg skal til fastlege i uke 12.
Flere som har det slik at de føler på alt hele tiden og blir mer lei seg for og ikke ha symptomer nesten enn og glede seg over alle symptomene man slipper ?

 

[tjukkebolla^^]

Er konstant nervøs og redd jeg også, og bare "venter" på at noe skal gå galt. Er bare 7 uker jeg da, og skal ikke på TUL før om en uke, så vet jo ikke om hjertet har begynt å slå engang..

Vært veldig nervøs for om det skulle gå galt de forrige svangerskapene også, men de gikk jo fint og resulterte i friske, velfødte babyer. Er jo normalt å være bekymret, men merker for min egen del at å lese om så mange som mister på en gang, som det har vært her inne nå.. Det tærer på, og gjør bekymringene og nervøsiteten bare enda værre...

 

[Mamma2021]

Er konstant nervøs og redd jeg også, og bare "venter" på at noe skal gå galt. Er bare 7 uker jeg da, og skal ikke på TUL før om en uke, så vet jo ikke om hjertet har begynt å slå engang..

Vært veldig nervøs for om det skulle gå galt de forrige svangerskapene også, men de gikk jo fint og resulterte i friske, velfødte babyer. Er jo normalt å være bekymret, men merker for min egen del at å lese om så mange som mister på en gang, som det har vært her inne nå.. Det tærer på, og gjør bekymringene og nervøsiteten bare enda værre...

Ja helt enig! Vanskelig å skulle tenke positivt når man ser at det går galt for flere andre!
Håper at alt står bra til med lille hos oss begge!

 

[Stressaførstegangsmamma]

Hei!
Er det flere som er nervøse hele tiden for at noe allerede er galt eller går galt?
Alt var fint på tul 7+1.
Er nå 10+0 fra midnatt av, men går med en ekkel følelse at lille har sluttet og utvikle seg da siste 1,5-2 ukene har jeg mistet flere symptomer.
Tisser fortsatt veldig ofte og mye mer utmattet en vanlig og trenger alltid en pause eller lur på dagen!
Men puppene er ikke ømme lenger, ikke uggen i magen, appetitten er mer normal igjen, ikke ligamentsmerter...

Kunne faktisk på dagen kjenne at det boblet inni livmora i dag. Og kjente en glede at kanskje lille ville gi meg et tegn.
Men er så nervøs at jeg nå skal ha en privat ultralyd på lørdag for og se hvordan ting er.
Klarer ikke og holde nervene i sjakk til jeg skal til fastlege i uke 12.
Flere som har det slik at de føler på alt hele tiden og blir mer lei seg for og ikke ha symptomer nesten enn og glede seg over alle symptomene man slipper ?

Sniker fra mars

Jeg er nå 12+4, og har (gjør forsåvit det enda) tenkt mye på akkuratt det du beskriver. Det jeg roet meg ned med var å tenke på at alle dager er ulike med tanke på symptomer, noen dager skulle man ikke tro man er gravid og andre ligger man med huet nedi doskåla.
Symptomene kan svinge fra dag til dag, person til person og svangerskap til svangerskap.

Akkuratt dette med ligamentsmerter er også veldig individuelt, jeg kjente masse til det hver dag fra uke 3 og nå kjenner jeg det kanskje et par ganger i uka. Jordmoren min sa at det også er noe som forsvinner etterhvert som tiden går.

Jeg kan sitte her å skrive avsnitt etter avsnitt å komme med beroligende ord (det hjelper det altså, syns jeg vertfall). Men jeg tror ikke du kommer til å klare å roe deg helt ned (jeg klarte vertfall ikke det, selvsagt supert om du klarer det) før du ser med egne øyne at alt fortsatt står bra til med lille bamsemumsen.

Jeg er så heldig at jeg har fått en jordmor som er helt fantastisk med både ord og handling, så jeg får komme ut hver uke om jeg vil å høre hjertelyd med doppler. Prøver selvsagt å holde det sjeldent, fordi en skal ikke gå over styr heller. Men kun nok til at jeg får roet nervene litt, om så bare i en dag


Lett for meg å si, men prøv å sett deg ned å se på en serie, en god film eller gjør noe du liker å drive med som driver tankene andre plasser. Jeg prøvde også mitt beste å holde meg unna forum og googling når jeg var skikkelig nede (jeg har sluttet helt å google, jeg gjorde bare ting vondt verre for meg selv, nå leser jeg kun på forum å prøver å unngå triste forum)

Dette går nok helt fint, stor klem

 

[Mich90]

Jeg er ikke så bekymret egentlig. Har en god følelse for dette svangerskapet og er innstilt på å tenke positivt.

Før leste jeg mye om spontanabort på ulike forum og artikler, og ble veldig nervøs og engstelig for å oppleve det samme. Anbefaler å slutte å lese om spontanabort og andre sine opplevelser, og heller nyte dagene. Det som skjer kan vi ikke kontrollere uansett, så bekymringer er kun bortkastet energi.

Nå kan jeg av og til glemme at jeg er gravid, til tross for at symptomene er der

Hilsen en som har vært ufrivelig barnløs i 7 år og plutselig klaffet det på naturlig måte. Trolig den eneste gangen jeg vil oppleve å bli gravid (på naturlig måte), så dette må bare gå bra

 

[Mamma2021]

Sniker fra mars

Jeg er nå 12+4, og har (gjør forsåvit det enda) tenkt mye på akkuratt det du beskriver. Det jeg roet meg ned med var å tenke på at alle dager er ulike med tanke på symptomer, noen dager skulle man ikke tro man er gravid og andre ligger man med huet nedi doskåla.
Symptomene kan svinge fra dag til dag, person til person og svangerskap til svangerskap.

Akkuratt dette med ligamentsmerter er også veldig individuelt, jeg kjente masse til det hver dag fra uke 3 og nå kjenner jeg det kanskje et par ganger i uka. Jordmoren min sa at det også er noe som forsvinner etterhvert som tiden går.

Jeg kan sitte her å skrive avsnitt etter avsnitt å komme med beroligende ord (det hjelper det altså, syns jeg vertfall). Men jeg tror ikke du kommer til å klare å roe deg helt ned (jeg klarte vertfall ikke det, selvsagt supert om du klarer det) før du ser med egne øyne at alt fortsatt står bra til med lille bamsemumsen.

Jeg er så heldig at jeg har fått en jordmor som er helt fantastisk med både ord og handling, så jeg får komme ut hver uke om jeg vil å høre hjertelyd med doppler. Prøver selvsagt å holde det sjeldent, fordi en skal ikke gå over styr heller. Men kun nok til at jeg får roet nervene litt, om så bare i en dag


Lett for meg å si, men prøv å sett deg ned å se på en serie, en god film eller gjør noe du liker å drive med som driver tankene andre plasser. Jeg prøvde også mitt beste å holde meg unna forum og googling når jeg var skikkelig nede (jeg har sluttet helt å google, jeg gjorde bare ting vondt verre for meg selv, nå leser jeg kun på forum å prøver å unngå triste forum)

Dette går nok helt fint, stor klem

Tusen takk for gode ord!

 

[Mamma2021]

Jeg er ikke så bekymret egentlig. Har en god følelse for dette svangerskapet og er innstilt på å tenke positivt.

Før leste jeg mye om spontanabort på ulike forum og artikler, og ble veldig nervøs og engstelig for å oppleve det samme. Anbefaler å slutte å lese om spontanabort og andre sine opplevelser, og heller nyte dagene. Det som skjer kan vi ikke kontrollere uansett, så bekymringer er kun bortkastet energi.

Nå kan jeg av og til glemme at jeg er gravid, til tross for at symptomene er der

Hilsen en som har vært ufrivelig barnløs i 7 år og plutselig klaffet det på naturlig måte. Trolig den eneste gangen jeg vil oppleve å bli gravid (på naturlig måte), så dette må bare gå bra

Tusen takk! Ja er helt enig at det er bortkastet energi! Prøver å si det til meg selv!
Så gøy at det endelig klaffet for deg på naturlig måte! Masse lykke til

 

[V]

Skjønner hvordan du har det... bestilt HCG måling for å roe meg litt ned nå... det jeg også syns hjelper er å se for meg oslo s, Karl Johan etc som er fullt av mennesker, så tenke at absolutt alle mennesker man ser er et resultatet av et vellykket svangerskap. Det er jo så utrolig vanlig at det blir født friske barn, ikke noe hokus pokus som det til tider føles som...

 

[Mamma2021]

Skjønner hvordan du har det... bestilt HCG måling for å roe meg litt ned nå... det jeg også syns hjelper er å se for meg oslo s, Karl Johan etc som er fullt av mennesker, så tenke at absolutt alle mennesker man ser er et resultatet av et vellykket svangerskap. Det er jo så utrolig vanlig at det blir født friske barn, ikke noe hokus pokus som det til tider føles som...

Nei det er sant! Stemmer veldig godt det du sier der