Når blir det lettere?

[Millli]

Har en på 3 år og en på snart 1 år. Skulle hatt to til. Mistet to for noen uker siden. Sliter veldig med å akseptere det som har skjedd. Klikker på mannen og folk rundt meg hele tida. Klarer ikke å kontrollere følelsene i det hele tatt. Har to fantastiske barn som er alt for meg. Hadde jeg ikke hatt dem så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Er en uke til jeg skal begynne på jobb igjen, men vet rett og slett ikke om jeg klarer det. Hvordan skal jeg takle dette? Hjertet mitt knuses hver dag pga dette. Prøver å holde fasaden oppe, men det går bare ikke.

 

[LilleMyyy]

Har en på 3 år og en på 1 år. Skulle hatt to til. Mistet to rett før jul. Sliter veldig med å akseptere det som har skjedd. Klikker på mannen og folk rundt meg hele tida. Klarer ikke å kontrollere følelsene i det hele tatt. Har to fantastiske barn som er alt for meg. Hadde jeg ikke hatt dem så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Er en uke til jeg skal begynne på jobb igjen, men vet rett og slett ikke om jeg klarer det. Hvordan skal jeg takle dette? Hjertet mitt knuses hver dag pga dette. Prøver å holde fasaden oppe, men det går bare ikke.

Kjære deg, så utrolig trist å lese at du har mistet to skatter <3 <3 <3 Veldig vanskelig å si når det blir lettere for deg, men prøv å ta tiden til hjelp. Selv sliter jeg fortsatt med å forstå og akseptere alt som har skjedd, selv om det har gått litt over ett år. Følelsene er periodevis helt ukontrollerbare, men de kommer litt sjeldnere enn før. Man lærer etterhvert å leve med sorgen på sin måte.
Ikke press deg selv tilbake på jobb om du ikke føler deg klar for det, gjør det som føles rett for deg. Selv synes jeg det var veldig hardt å komme tilbake på jobb, samtidig som det presset meg til å gå videre. De første mnd var veldig tøffe, men det ble gradvis bedre.
Dette er noe du har med deg for resten av livet, gi deg selv tid til å sørge <3 Sender deg mange varme tanker og en stor klem <3

 

[Millli]

Kjære deg, så utrolig trist å lese at du har mistet to skatter <3 <3 <3 Veldig vanskelig å si når det blir lettere for deg, men prøv å ta tiden til hjelp. Selv sliter jeg fortsatt med å forstå og akseptere alt som har skjedd, selv om det har gått litt over ett år. Følelsene er periodevis helt ukontrollerbare, men de kommer litt sjeldnere enn før. Man lærer etterhvert å leve med sorgen på sin måte.
Ikke press deg selv tilbake på jobb om du ikke føler deg klar for det, gjør det som føles rett for deg. Selv synes jeg det var veldig hardt å komme tilbake på jobb, samtidig som det presset meg til å gå videre. De første mnd var veldig tøffe, men det ble gradvis bedre.
Dette er noe du har med deg for resten av livet, gi deg selv tid til å sørge <3 Sender deg mange varme tanker og en stor klem <3

Takk for svar. Føler meg bare helt tom og full av følelser på en gang. Noen dager går greit hvis jeg har mye annet og holde på med. Men når kvelden kommer, det er da jeg virkelig sliter.

 

[Blomsterpiken30]

Så utrolig trist! Når det blir lettere er nok veldig individuelt. Det e rett over 2 måneder siden jeg mistet en liten gutt og jeg gråter ennå jevnlig. Riktignok ikke hver dag lenger og det er plass til flere andre følelser også. Kan aldri tenke meg at det vil gå over, man vil alltid mangle et barn. Samtidig er det plass til smil og latter og jeg prøver å ha positive tanker om fremtiden. Vil anbefale deg å være så ærlig som du kan om hvordan du har det! Det er vanskelig for utenforstående å skjønne hvordan dette går inn på foreldrene som sitter igjen uten barnet sitt.

Håper du får mye støtte og godhet rundt deg, ønsker deg alt godt

 

[LilleMyyy]

Takk for svar. Føler meg bare helt tom og full av følelser på en gang. Noen dager går greit hvis jeg har mye annet og holde på med. Men når kvelden kommer, det er da jeg virkelig sliter.

Det er ikke noe rart at du føler det sånn. Håper du har noen rundt deg du føler du kan snakke med, noen å tømme tankene til. Som Blomsterpiken30 skriver, så er det vanskelig for utenforstående å skjønne hvordan du har det. Men ikke vær redd for å snakke om de to små, graviditeten og savnet <3

 

[Millli]

Så utrolig trist! Når det blir lettere er nok veldig individuelt. Det e rett over 2 måneder siden jeg mistet en liten gutt og jeg gråter ennå jevnlig. Riktignok ikke hver dag lenger og det er plass til flere andre følelser også. Kan aldri tenke meg at det vil gå over, man vil alltid mangle et barn. Samtidig er det plass til smil og latter og jeg prøver å ha positive tanker om fremtiden. Vil anbefale deg å være så ærlig som du kan om hvordan du har det! Det er vanskelig for utenforstående å skjønne hvordan dette går inn på foreldrene som sitter igjen uten barnet sitt.

Håper du får mye støtte og godhet rundt deg, ønsker deg alt godt

Så trist at du mistet. Det virker desverre som at folk er redde for å prate med meg om dette. Jeg og mannen har ikke god kjemi akkurat nå så det blir lite prat og mye kjeft og tårer.

 

[Blomsterpiken30]

Så trist at du mistet. Det virker desverre som at folk er redde for å prate med meg om dette. Jeg og mannen har ikke god kjemi akkurat nå så det blir lite prat og mye kjeft og tårer.

Ja, de fleste av venner og familie synes det er vanskelig å spørre om det de lurer på merker jeg. Forstår jo det, jeg vet jo ikke hva jeg skal si selv heller. Samme er det med bilder, jeg har tatt mange bilder av han og noen vil gjerne se mens andre ikke klarer det. Prøver å respektere begge deler. Det viktigste du og mannen din kan gjøre nå er å respektere hverandres følelser oppi dette. Dere vil nok reagere forskjellig da det jo er du som har bært de små inni deg og uansett hvor forskjellig det føles så et det jo viktig at den andre føler at man blir møtt med trøst og forståelse. At man ikje bare kimser bort den andres følelser. For de to barna dere har må dere prøve å møtes Tenker på dere!

 

[Millli]

Ja, de fleste av venner og familie synes det er vanskelig å spørre om det de lurer på merker jeg. Forstår jo det, jeg vet jo ikke hva jeg skal si selv heller. Samme er det med bilder, jeg har tatt mange bilder av han og noen vil gjerne se mens andre ikke klarer det. Prøver å respektere begge deler. Det viktigste du og mannen din kan gjøre nå er å respektere hverandres følelser oppi dette. Dere vil nok reagere forskjellig da det jo er du som har bært de små inni deg og uansett hvor forskjellig det føles så et det jo viktig at den andre føler at man blir møtt med trøst og forståelse. At man ikje bare kimser bort den andres følelser. For de to barna dere har må dere prøve å møtes Tenker på dere!

Takk for svar kjenner det er bra du minner meg på at vi har følelser begge to og at reaksjonene kan være forskjellige. Jeg har blitt veldig utagerende og han innesluttet.
Det siste året har vært fylt med opp og nedturer for oss begge. Det at han har fått diagnosen ME oppi alt dette her hjelper ikke akkurat på. Vil jo at barna skal ha to foreldre som ikke kjefter på hverandre hele tiden. Vi gjør ikke det forran barna, men tror nok de merker spenningen mellom oss.

 

[Blomsterpiken30]

Takk for svar kjenner det er bra du minner meg på at vi har følelser begge to og at reaksjonene kan være forskjellige. Jeg har blitt veldig utagerende og han innesluttet.
Det siste året har vært fylt med opp og nedturer for oss begge. Det at han har fått diagnosen ME oppi alt dette her hjelper ikke akkurat på. Vil jo at barna skal ha to foreldre som ikke kjefter på hverandre hele tiden. Vi gjør ikke det forran barna, men tror nok de merker spenningen mellom oss.

Tror nok barna kjenner på mer enn man tror, men tror heller ikke at dere på noen måte ønsker at det skal gå ut over dem Vanskelig balanse det der! Den beste investeringen dere kan gjøre er i alle fall å prøve å forstå hverandre så godt dere kan. Min mann er også mer av den innesluttede typen, men åpner seg veldig innimellom. At mannen din har blitt diagnoser med ME kan jeg forstå at gjør dette ekstra vanskelig! Alt dette livet skal kaste på oss innimellom.. Heldigvis får vi fine perioder også som gir oss masse glede Vit at dere ikke er alene, vi er her for deg/dere når som helst!

 

[Millli]

Tror nok barna kjenner på mer enn man tror, men tror heller ikke at dere på noen måte ønsker at det skal gå ut over dem Vanskelig balanse det der! Den beste investeringen dere kan gjøre er i alle fall å prøve å forstå hverandre så godt dere kan. Min mann er også mer av den innesluttede typen, men åpner seg veldig innimellom. At mannen din har blitt diagnoser med ME kan jeg forstå at gjør dette ekstra vanskelig! Alt dette livet skal kaste på oss innimellom.. Heldigvis får vi fine perioder også som gir oss masse glede Vit at dere ikke er alene, vi er her for deg/dere når som helst!

Var godt å skrive om det. Takk for svar og gode råd

 

[Blomsterpiken30]

Var godt å skrive om det. Takk for svar og gode råd

Any time!

 

[jente 92]

Så trist å lese mistet tvillinggutter i oktober .. har en gutt på snart 2 år, og uten han vet jeg virkelig ikke hva jeg hadde gjort <3
For min del er sorgen lettere å bære nå, håper det blir sånn for dere å <3 sender dere mange klemmer <3

 

[Bkno6661682]

Jeg mistet 2 eneggede tvillinggutter på julaften 2015. Var 6 mnd på vei. Kjenner på sorgen hver dag, selv om jeg er gravid igjen med en liten gutt. Sorgen kommer periodevis å jeg vil aldri slippe sorgen helt. Jeg lengter etter de hver dag å alt vi ikke fikk gjort. Du er ikke alene om å bære en så stor sorg. Jeg om min mann sørger ulikt, å det er viktig å ha rom for hverandre. Sender en stor klem[emoji170][emoji170]

 

[Moderator Amalie]

Sender deg en god klem.

 

[SMD]

Bruk den tiden du trenger på å komme deg ovenpå. Sorgen vil alltid være der, men på en litt annen måte enn når det akkurat har skjedd.
En bekjent sa til meg når vi mistet: "Du får aldri en større bør på skuldrene enn du klarer å bære. " Synes det er så fint, for du vil komme deg gjennom dette på ett vis. [emoji171]

 

[Troillmor]

Bruk den tiden du trenger på å komme deg ovenpå. Sorgen vil alltid være der, men på en litt annen måte enn når det akkurat har skjedd.
En bekjent sa til meg når vi mistet: "Du får aldri en større bør på skuldrene enn du klarer å bære. " Synes det er så fint, for du vil komme deg gjennom dette på ett vis. [emoji171]

Den var igrunn utrolig fiiiin

 

[Millli]

Så trist å lese mistet tvillinggutter i oktober .. har en gutt på snart 2 år, og uten han vet jeg virkelig ikke hva jeg hadde gjort <3
For min del er sorgen lettere å bære nå, håper det blir sånn for dere å <3 sender dere mange klemmer <3

Sender en klem tilbake trist å høre at dere mistet

 

[jente 92]

Sender en klem tilbake trist å høre at dere mistet

[emoji173]️ takk.