Når ble søvnen litt "bedre"?

[heltgrønn]

Hei! Har ei jente på straks ett år som alltid har" slitt" med søvnen og å regulere seg. Hele livet hennes, frem til nå nylig har jeg lett etter en forklaring i frykt for at det har vært noe somatisk med henne- dette er nå avklart! Alt er tilsynelatande bra. Har slått meg til ro med at hun rett og slett bare sliter med søvn og har behov for nærhet eller noe sånt.

Hun må trilles konstant i vogn hver dag for å sove på dagtid og er ofte veldig trøtt med lite våkentid da søvnkvaliteten på natt ikke er den beste. På natt legges hun av far etter å ha blitt døsig eller Sovnet i bæresele. Første oppvåkning med skriking og ståing i sprinkelseng er etter 2 timer. Deretter ca hvert 45 minutt. Har prøvd nattavvenning uten hell, så eneste løsning for alle er fri bar og konstant drikking av melk/sutting hele natten. Og nei hun tar ikke smokk eller flaske.
Behøver ingen tips da det meste er utprøvd. Og vil bare møte henne med hennes behov for nærhet og nattmat.


Spørsmålet mitt, er det noen som har opplevd noe lignende med solskinshistorier og erfaringer om at ting blir bedre? Vil bare det beste for henne men det er slitsomt.

 

[Veivalsa]

Hei! Har ei jente på straks ett år som alltid har" slitt" med søvnen og å regulere seg. Hele livet hennes, frem til nå nylig har jeg lett etter en forklaring i frykt for at det har vært noe somatisk med henne- dette er nå avklart! Alt er tilsynelatande bra. Har slått meg til ro med at hun rett og slett bare sliter med søvn og har behov for nærhet eller noe sånt.

Hun må trilles konstant i vogn hver dag for å sove på dagtid og er ofte veldig trøtt med lite våkentid da søvnkvaliteten på natt ikke er den beste. På natt legges hun av far etter å ha blitt døsig eller Sovnet i bæresele. Første oppvåkning med skriking og ståing i sprinkelseng er etter 2 timer. Deretter ca hvert 45 minutt. Har prøvd nattavvenning uten hell, så eneste løsning for alle er fri bar og konstant drikking av melk/sutting hele natten. Og nei hun tar ikke smokk eller flaske.
Behøver ingen tips da det meste er utprøvd. Og vil bare møte henne med hennes behov for nærhet og nattmat.


Spørsmålet mitt, er det noen som har opplevd noe lignende med solskinshistorier og erfaringer om at ting blir bedre? Vil bare det beste for henne men det er slitsomt.

Siden hun våkner så hyppig fortsatt og roes av melk, må jeg bare spørre om dere har utredet henne for refluks?

Ellers for å svare på spørsmålet, så har vi hatt en litt roligere baby, men likevel i perioder mye oppvåkninger. Her ble alt plutselig bedre rundt 14-15 mnd. Han sover fortsatt ikke stabilt gjennom natta, men det blir stadig bedre.

 

[Klussedull]

Tja, her hadde vi ganske hyppig nattamming fra 4 måneder til 1 år ca (verst rett etter 4 mnd, så ca annenhver time til han ble et år), da begynte han spontant å sove fra midnatt til ca 5 på morgenen. Og sååå begynte han i barnehagen og jeg på jobb, og da ble det noen runder med hyppig nattamming igjen, men med mer variasjon enn tidligere. Når han nærmet seg 2 år ble søvnen mer stabil igjen, sluttet med nattamming og etter det har han stort sett sovet natta igjennom - så lenge vi samsover. Sover han på eget rom kommer han inn til oss ila natta og våkner litt lettere, sover vi sammen er det stort sett ingen oppvåkninger.

Men, han sov godt i mellom amming så lenge vi ammet, og har aldri (selv ikke som nyfødt) trengt konstant tilgang på puppen på natta, så derfor gikk det også an liksom.

 

[Lil-17]

Snudde ved 12 mnd. Våkner fortsatt, og noen netter hyppig, men er mye bedre enn før fylte 1 år.
Sover alltid godt om vi samsover, då her er det nærheten det går på.

 

[heltgrønn]

Siden hun våkner så hyppig fortsatt og roes av melk, må jeg bare spørre om dere har utredet henne for refluks?

Ellers for å svare på spørsmålet, så har vi hatt en litt roligere baby, men likevel i perioder mye oppvåkninger. Her ble alt plutselig bedre rundt 14-15 mnd. Han sover fortsatt ikke stabilt gjennom natta, men det blir stadig bedre.

Jepp. Det er utelukket!

 

[Miss_30]

Tja, jeg har vel fortrengt babytida tror jeg, men jeg vet det ble mye bedre ved ett år. Etter det har det gradvis blitt bedre og bedre og nå kan vi vel ikke klage lenger. Sånn egentlig Han sover hele natta nå, men dagen starter veldig tidlig Han har bikket 1,5 år.

 

[Julilykke-17]

Hei! Har ei jente på straks ett år som alltid har" slitt" med søvnen og å regulere seg. Hele livet hennes, frem til nå nylig har jeg lett etter en forklaring i frykt for at det har vært noe somatisk med henne- dette er nå avklart! Alt er tilsynelatande bra. Har slått meg til ro med at hun rett og slett bare sliter med søvn og har behov for nærhet eller noe sånt.

Hun må trilles konstant i vogn hver dag for å sove på dagtid og er ofte veldig trøtt med lite våkentid da søvnkvaliteten på natt ikke er den beste. På natt legges hun av far etter å ha blitt døsig eller Sovnet i bæresele. Første oppvåkning med skriking og ståing i sprinkelseng er etter 2 timer. Deretter ca hvert 45 minutt. Har prøvd nattavvenning uten hell, så eneste løsning for alle er fri bar og konstant drikking av melk/sutting hele natten. Og nei hun tar ikke smokk eller flaske.
Behøver ingen tips da det meste er utprøvd. Og vil bare møte henne med hennes behov for nærhet og nattmat.


Spørsmålet mitt, er det noen som har opplevd noe lignende med solskinshistorier og erfaringer om at ting blir bedre? Vil bare det beste for henne men det er slitsomt.

Vi har hatt en lignende vei med vår på straks to. Hun våknet etter ca to timer med nattskrekk, og deretter hver time hele natta med diverse, mista snokken ville amme, trengte nærhet etc. Hun slutta brått med nattpuppen av seg selv ved 14 mnd alder. Da hadde det over en treukerspeiode blitt gradvis mindre, til hun en kveld bare rista på hodet og sa "nei" når hun ble tilbudt. Per da sov hun i egen seng på vårt rom, og når nattammingen tok slutt fikk hun eget rom. Hun har alltid måtte bysses i søvn og kunne ikke legges ned før hun sov tungt. På eget rom fortsatte oppvåkningene som før, og vi endte tilslutt opp med madrass på golvet til den voksne for vi orka ikke løpe mellom rommene hele natta. Hun likte ikke samsoving, men roa seg raskere når en av oss var på rommet med henne. Ved 16 mnd hadde vi en god periode der hun sov 3 timers strekk og var lettere å roe, så da forsvant voksenmadrassen fra golvet. Ved 18 mnd begynte hun i bhg og vi var tilbake på masse, masse uro. Hun våkna om nettene med panikk fordi hun ikke fant oss, og for første gang ble samsoving løsningen for oss. Vi la henne alltid i sin seng, og prøvde å roe ved første oppvåkning, så kom hun inn til oss alt fra kl 22- 24. Etter hvert som barnehagehverdagen har gått seg til så har hun latt seg roe i sin seng, og har netter hun har sovet 6(!!!) timer sammenhengende i egen seng. På ei dårlig natt nå er hun våken 3-4 ganger på de voksnes natt, og det er en ny verden ifht slik det har vært. Vi trillet også milevis på dagduppen så hun skulle sove, det løste bhg ila 2 uker. Nå gjør vi som dem, legger henne i vogna, rugger forsiktig et par ganger fram og tilbake og så sover hun.

Hold ut, det blir bedre om enn ikke i det tempoet vi voksne ønsker og trenger. Sender deg en god klem, du er en supermamma som står i det her!

 

[Apekatter]

Det går over! Begge mine er våkne enda, men eldste høres mest ut som din. Kunne sove litt i strekk rett etter leggetid, men våknet alt fra annenhver time til flere ganger i timen deretter. Han kunne også være våken flere timer i strekk. Nå er han 3,5 år, og siden litt før påske har han sovet mye bedre enn før. Har noen netter der han bare våkner en gang, og da sovner han raskt igjen. Fra ca 2,5 år var det sjeldent han var våken lenge om gangen, selv om han fortsatt våknet ofte. Det er vanskelig når det står på, men det blir bedre! Lykke til <3