Når ble det forbudt..

Ja, det kan man lure på.
Jeg sier fra til barn hjemme hos oss, og også ute om foreldrene ikke gjør det selv.
Og, jeg setter pris på om folk sier noe til mine om det er noe jeg ikke har fått med meg at de gjør.
 
Ja, det kan man lure på.
Jeg sier fra til barn hjemme hos oss, og også ute om foreldrene ikke gjør det selv.
Og, jeg setter pris på om folk sier noe til mine om det er noe jeg ikke har fått med meg at de gjør.
Samme her.
 
Jeg sier ifra til barn som er her eller barn som ikke blir snakket til om vi er ute. Jeg aksepterer ikke slik oppførsel og setter stor pris på om folk snakker til mitt barn om jeg ikke er tilstedet eller har fått med meg at noe har skjedd.
 
Nøler ikke med å si fra til andres barn om foreldrene ikke gjør det selv. Hvis jeg ikke reagerer ovenfor andres barn (eller deres foreldre ikke gjør det) vil det jo også signaliseres til mine barn om at slik oppførsel er greit. Noe det dog ikke er.. Syns det er greit at andre irettesetter mine barn også, så fremt de faktisk har gjort noe galt.

Opplevde dessverre en gang at en mor kjeftet på sønnen min fordi han kalte hennes sønn dum. Da hadde sønnen hennes gått og kalt min sønn idiot og kjøtthue fem minutter før. Vi snakker ikke sammen i dag, for å si det sånn! Enkelte barn har vel sine forbilder hva angår å snakke nedsettende til andre.. :(
 
Jeg irettesetter både eget og andres barn og håper folk gjør det med mitt barn også.
 
Jeg irettesetter andre barn i hvertfall hvis de gjør noe hjemme hos oss jeg ikke synes er greit. Mini er så liten så foreløbig sier jeg nei og fjerner han fra situasjonen hvis han ikke stopper. Men vil ha en gutt som vet hva som er rett og galt.
 
Jeg sier ifra hvis det er barn som ikke oppfører seg hos oss, og håper andre gjør det samme med min hvis ikke hun oppfører seg
 
Jeg irettesetter barnet mitt. Jeg kan også snakke til andre barn om de ikke oppfører seg.

Eksempel: har hentet ungen min i bhg og så at tre gutter holdt på å "kvelte" seg med en stropp på en barnevogn. De gjorde det med vilje. Da sa jeg klart og tydelig i fra til barna, og gikk inn på avdelingen vogna hørte til. Sa i tillegg i fra til pedleder på min datters avdeling.
 
Jeg irettesetter egne og andres barn. Har hittil opplevd at alle syns det er bra. Har jo kunne vært barn og foreldre jeg kjenner
 
Nøler ikke med å si fra til andres barn om foreldrene ikke gjør det selv. Hvis jeg ikke reagerer ovenfor andres barn (eller deres foreldre ikke gjør det) vil det jo også signaliseres til mine barn om at slik oppførsel er greit. Noe det dog ikke er.. Syns det er greit at andre irettesetter mine barn også, så fremt de faktisk har gjort noe galt.

Opplevde dessverre en gang at en mor kjeftet på sønnen min fordi han kalte hennes sønn dum. Da hadde sønnen hennes gått og kalt min sønn idiot og kjøtthue fem minutter før. Vi snakker ikke sammen i dag, for å si det sånn! Enkelte barn har vel sine forbilder hva angår å snakke nedsettende til andre.. :(
Men sier du i fra til sønnen din at man ikke skal kalle andre dum selv om de sier stygge ting først? Jeg sier alltid i fra til jentene mine om at man ikke skal bruke stygge ord selv om andre gjorde det først. Da får de heller si i fra til en voksen om f.eks datteren min opplever at det ikke hjelper å si i fra til den som er stygg i munnen.
 
Men sier du i fra til sønnen din at man ikke skal kalle andre dum selv om de sier stygge ting først? Jeg sier alltid i fra til jentene mine om at man ikke skal bruke stygge ord selv om andre gjorde det først. Da får de heller si i fra til en voksen om f.eks datteren min opplever at det ikke hjelper å si i fra til den som er stygg i munnen.
Det gjør jeg. Er veldig tydelig på at barna mine heller skal oppsøke en voksen, fremfor å ta igjen og det ikke nytter å si fra til barnet selv.
Men når mor til barnet er vitne til hva sitt eget barn sier, og heller reagerer på hva mitt sier, da skjønner jeg godt hvor barnet har sine holdninger fra også.. :)
 
Ja, det kan man lure på.
Jeg sier fra til barn hjemme hos oss, og også ute om foreldrene ikke gjør det selv.
Og, jeg setter pris på om folk sier noe til mine om det er noe jeg ikke har fått med meg at de gjør.
Samme her ! Alltid gjort det! Men likevel, han 5 åringen min har begynt skikkelig å svare . Men leser innimellom her at mange andre har det slik med 5-7 åringene sine . Så spørs kanskje om det er noe de skal igjennom?
 
Jeg irettesetter andre barn i hvertfall hvis de gjør noe hjemme hos oss jeg ikke synes er greit. Mini er så liten så foreløbig sier jeg nei og fjerner han fra situasjonen hvis han ikke stopper. Men vil ha en gutt som vet hva som er rett og galt.

Sign!
 
Merke at jentungen så snart e 5, e begynt å bli skikkelig frekk i kjeften t tider, virke så dei godtar alt i barnehagen ho går i :( Her har ho alltid blitt irettesatt for dårlig oppførsel og frekk munnbruk, og har glatt kjefta på andre sine onga om da har vært nødvendig.
 
Ja, det kan man lure på.
Jeg sier fra til barn hjemme hos oss, og også ute om foreldrene ikke gjør det selv.
Og, jeg setter pris på om folk sier noe til mine om det er noe jeg ikke har fått med meg at de gjør.
Men hvis det er noe du har fått med deg da, men som du ikke mener er så farlig? Syns du likevel det er greit at andre skjenner på barnet ditt?
 
Men hvis det er noe du har fått med deg da, men som du ikke mener er så farlig? Syns du likevel det er greit at andre skjenner på barnet ditt?

Jeg skjenner ikke på andres barn, så nei. Det er stor forskjell på å si fra og å skjenne. Det håper jeg voksne mennesker ser?

Hvis jeg skal ta meg friheten til å si fra til andres barn må jeg da virkelig tåle at andre sier fra til mine også. Slik lærer barn at det er ulike grenser, og at man skal respektere akkurat det. Det er ikke alltid jeg som bestemmer hva som er greit og ikke greit og hvor grensene går selv om jeg er mor.
 
Det er greit at man ikke skal kjefte, skremme, true og drite ut unger høylytt foran andre som ikke selv ennå vet hva som er greit og ikke. Det betyr ikke at man ikke skal veilede de når de gjør noe galt, mange ganger uten å vite det. Tidens missforståelse.
 
Back
Topp