Når barnefar kanskje har ADHD

Lille-My92

Første møte med forumet
Hei, håper dere her inne vil være litt snillere med meg enn det de er på diverse andre forum :)
Min første gang her inne, så håper at dette blir lagt under rett underforum ;) Trenger bare å få ut litt tanker, frustrasjon og forhåpentligvis få råd og støtte. Beklager om dette blir langt, men jeg har så mange tanker og spørsmål som jeg ikke vil diskutere med familie og venner :/

Er gravid med min første. Jeg og barnefar var i et forhold lenge, men jeg avsluttet det når jeg uplanlagt ble gravid. Dette fordi at barnefar var uansvarlig og han var rett og slett slitsom å være sammen med pga diverse personlighetstrekk. Valgte å beholde barnet fordi jeg mener abort er galt, og jeg har både økonomien, bostedet og alt annet for å ta vare på et barn.

Han har absolutt alle kjennetegn og symptomer på ADHD. Alt dette holdt jeg ut med da vi var sammen, men det ble for mye å oppdra en unge mens jeg er i studier, jobb og gravid. Ifølge hans foreldre har han alltid vært slik, prøver å teste ut grenser og skal alltid gjøre ting på trass. De prøvde å få ham utredet for ADHD som barn, men legen ville ikke, så da "orket de ikke ta det lengre".
Det er ingen tvil om at barnefar sliter med en del, og jeg er nå litt bekymret for at vesla også har anlegg for å få ADHD, dersom det er dette barnefar har. Jeg har lest mye om det for å være forberedt på det verste, men føler at informasjonen er så vid, forskjellig og lite konkret.

Blant annet har jeg fått med meg at jenter (som jeg venter) har mindre anlegg for å arve ADHD enn gutter. Og også at dersom flere i familien har det, er sjansen høyere. Så vidt det er kjent hos barnefars familie, er det ingen andre som sliter med de samme problemene (Bortsett fra faren, som blant annet har lærevansker).
Samtidig leser jeg også at det er vanskeligere å oppdage hos jenter, så jeg vil derfor være veldig obs på eventuelle symptomer.
Det jeg er mest redd for, er at dersom symptomer skulle oppstå, at lege ikke vil ta meg seriøst fordi barnefar ikke har blitt utredet for det :/ Og jeg vil aldri tilgi meg selv dersom jenta mi viser seg å ha ADHD og får hjelp for sent. Barnefar er, mildt sagt, et helvete å holde ut med når han er inne i sine perioder.

Hvordan var det dere oppdaget ADHD hos deres barn?
Hvordan var veien for utredning?
Ble dere tatt seriøst av lege? Hvordan var informasjon?

Hva gjør/gjorde dere for å lindre symptomer? Medisiner, kosthold, aktivitet?

Trenger noen svar for å være forberedt på det verste :) Er så redd for at mini skal bli som barnefar (Noe han er selv også..)
 
Har ikke så mye erfaring, men kjenner ei som har ADHD og lever et veldig bra liv og er ei skikkelig godjente. Den ekstra energien bruker hun i en fysisk jobb og til ulike fritidsaktiviteter. Du får ikke styrt det, anbefaler deg å ta en dag omgangen og se an barnet etterhvert som det vokser. At man har ADHD trenger ikke bety at man har en haug med dårlige personlighetstrekk også. Går nok fint skal du se :-)
 
De dårlige personlighetstrekkene som barnefar har, mistenker jeg kommer fra mye dulling og bortskjemthet fra foreldrene.. "Neimen stakkaren har jo kanskje ADHD, da må han jo få slippe unna løgner, stjeling, voldelig oppførsel og diverse annet. Han vet jo ikke bedre"..
 
Nå har ikke jeg fått utredet mitt barn for adhd. Men både jeg å bf har....
Kan svare for våres vegne ;-)

Kan begynne å si at adhd trenger ikke være så ille som alle skal ha det til.
Jeg har vært veldig hyperaktiv hele livet, aldri kunne sitti stille, maur i beina rett å slett.
Mens bf har vært rolig og konsentrert, har klister hjerne og elsker å pusle med ting, gjerne sitte stille lenge....

Man får flere grader for adhd, så ikke ta sorgene på forskudd ;-)

Mamma prøvde å utrede meg på barneskolen, men da var det en "guttesykdom" så hu ble kasta på dør.
Men når jeg gikk i 10.klasse dro jeg selv til pp-tjenesten (bup) og fortalte situasjonen.
Fikk time med en psykolog og måtte sitte å ta sånne tester, iq og mentaliteten tester :P

Hvordan det funker aner jeg ikke :P
Men man blir tatt mer på alvor mer enn før. Tror ikke det kan testes før de begynner på skolen.

Får veldig god informasjon av de som jobber med det, spesialister og psykologer.

Jeg har gått på diverse medisiner, ville ikke anbefalt det før du har prøvd ALT annet først, man blir et helt annet menneske, jeg følte meg ikke vel på medisiner, ble kvalm, gikk ned i vekt, ble kjempe svimmel, hadde høyt blodtrykk og skalv veldig i perioder.

Det viktigste å tenke på med kosthold er å lage mest fra bunnen av, unngå tilsetningsstoffer og estoffer.
Ikke spise så mye sukker, heller spise frukt ;-)

Aktiviteter varierer veldig fra person til person, men lurt å få ut all energien løpet av en dag.

Jeg syns ikke du skal forberede deg på det værste, kan bli helt motsatt, det blir også veldig som man gjør det til selv..

Så håper du fikk noen svar. Og masse lykke til. Skulle det være noe mer kan du bare sende en pm ;-)



♥ Prinsesse 03.06.12 ♥
♥ Venter 25.02.14 / 03.03.14 ♥
★ Sladrer med PrinsOgPrinsesse Mamma og RonjaR ★
 
Tusen takk for svar :) Hjelper å lese at det ikke trenger å bli så ille.
Jeg vet jo at dersom det er ADHD barnefar har, så er det "kun" 20-25 % sjanse for at vesla arver det, pga kjønn.
Det som bekymrer meg er jo at barnefar aldri ble utredet og aldri fikk hjelp for det, noe som har eskalert til det ekstreme :/ Så er jo derfor jeg ønsker å følge med tidlig dersom symptomer skulle oppstå, for å unngå at vesla må gå gjennom det samme som han har gjort :)
 
ADHD er vel ikke det værste som kan skje :) Og dessuten er du jo oppmerksom på det, og har dermed de beste forutsetninger for å kunne følge henne opp å hjelpe henne i forhold til det.
Datteren min på 16 har akkurat fått diagnosen, fordi jeg ikke har tenkt tanken på at hun kunne ha det. Det har vært en vanskelig tid, men nå vet vi jo hvorfor ting har vært som de har vært. Du derimot er oppmerksom på det, og kan dermed evt hjelpe henne tidligere:)

Lykke til!
 
Det finnes flere grader av ADHD, den som vi fikk høre ofte var at jenter fikk add og da er det ofte ikke så utagerende som de som har ADHD. Og mange av de som har ADHD og ADD har veldig høy iq som en venn av oss sa. Han var urolig når han gikk på skolen, ble dømt nedenom og ned helle tiden i skolen. Han kom seg inn på en skole i Danmark da han skulle gå videregående, Der la de opp fag og slikt ut fra hvor aktive de var og etc og han gikk ut med bare seksere på skolen der, han tok opp alle fagene på ungdomskolen og fikk seksere der også, var rett og slett at han trengte tid til å bruke kroppen også, at en ikke ble sittende for lenge stille som han sa
Nå er han økonom og som han sier, blir han sitende for legne så går han omtrent på veggen, så han legger inn i arbeidsdagen at han trenner lit for å bruke kroppen
 
Jeg kan ikke svare direkte på spm dine.
Men jeg kan fortelle litt av min erfaring.
Både lillebroren min og lillesøsteren min har ADHD.
Det jeg merker mest er at jeg må gi én og én beskjed til dem hvis de skal få det med seg, og at konsentrasjonen er dårlig.
De blir lett demotiverte pga dette, men med mye oppmuntring så blir alt mye lettere.

Jeg tenker at alle barn uansett er forskjellige, og at man må tilpasse seg for hvert enkelt individ, ADHD eller ikke.

Både søsteren og broren min er helt fantastiske mennesker, så jeg vet at det kan gå veldig fint med barn som har den diagnosen, bare man ser dem :)
 
Jeg har adhd selv, og er fult forberedt på at babyen i magen min også kan få det. Det er mye hysteri rundt adhd, og det er for mange ikke så problematisk som folk tror. Hadde ikke bekymret meg noe særlig for det om jeg var deg. Har barnet adhd så har det adhd, og da får du oppfølging og hjelp.
 
Min eldste har adhd, kun min kusine på min fars side som har det som jeg vet om i slekta!

Men for å lese/spørre andre foreldre som har selv adhd + + + eller barn med det, gå inn på Bokstavbarna.com :) Det forumet er super :)
 
Back
Topp