Når bør pappaen begynne å holde seg i nærheten

[Ballerinapåperina]

Jeg er nå i 32+6, neste uke (33+3) har mannen min en jobbreise/møte med overnatting. Det er bare 1.5-2 timer unna så sånn sett tenkte jeg at sannsynligvis går jo det fint. Men vi har ingen familie her ei heller venner vi kunne bedt om å stille opp. Vi har mange snille naboer men alle har småbarn og travle liv selv, om noe skulle skjedd hadde jeg mest sannsynlig bestilt taxi til sykehuset.
Jeg har kjent en del nedpress/trykk på blæra i ett par uker, men de fant ikke noe galt på sykehuset, siste dagene har jeg fått symfysesmerter/menssmerter, en del kynnere men mest etter aktivitet. Jeg har ellers vært helt frisk og rask, og ikke hatt noen utfordringer eller store problemer. Så er spørsmål- når det er i gang- er man kanskje ikke i tvil ift om man skal reise på sykehus? Mannen spurte om han kunne ta noen øl på kvelden etter møte, men da er han ikke kjørbar på kvelden/ natten. Jeg sa at han gjerne må få høre med meg ved slutten av arbeidsdagen. Vet jeg sannsynligvis om noe er galt da? Han kan i verste fallet kaste seg rundt og komme relativt tidlig om morgen.. Spørsmål er om jeg stresser litt for tidlig?

 

[Poojenta]

Dette er deres føste, ikke sant? I så fall tenker jeg at om han holder seg edru fra uke 37 til fødsel, så er det innafor.
Jeg forstår godt at du er skeptisk til at han sover borte en natt neste uke, men det går nok her fint. Du sier at det har vært mye nedpress og kynnere, og du har sjekket det uten at det viste noe om en forestående fødsel.
Jeg er i uke 33 selv, her er det og mye nedpress og kynnere, men jeg tviler likevel på at det kommer noen fødsel før påske.. Jeg er tredjegangsfødende, om det har noe å si.

 

[Morelltre]

Vanskelig å sette seg helt inn i andres situasjon, men selv tenker jeg at jeg ikke vil legge restriksjoner med hensyn til en for tidlig fødsel. Hvis det er en forståelig formulering.

Babyen er vel ikke ferdig før uke 37, så alt før der tenker jeg ikke over at jeg skal kunne gå i fødsel. Det _kan_ jo selvfølgelig skje, men det er vel per def prematur fødsel, så ikke noe som "normalt" skal skje. Med mindre det er noe spesielt som trigger det. Jeg har ingen tegn til det selv, men vanskelig å sette seg inn i andres situasjon som nevnt

 

[Ballerinapåperina]

Dette er deres føste, ikke sant? I så fall tenker jeg at om han holder seg edru fra uke 37 til fødsel, så er det innafor.
Jeg forstår godt at du er skeptisk til at han sover borte en natt neste uke, men det går nok her fint. Du sier at det har vært mye nedpress og kynnere, og du har sjekket det uten at det viste noe om en forestående fødsel.
Jeg er i uke 33 selv, her er det og mye nedpress og kynnere, men jeg tviler likevel på at det kommer noen fødsel før påske.. Jeg er tredjegangsfødende, om det har noe å si.

Vanskelig å sette seg helt inn i andres situasjon, men selv tenker jeg at jeg ikke vil legge restriksjoner med hensyn til en for tidlig fødsel. Hvis det er en forståelig formulering.

Babyen er vel ikke ferdig før uke 37, så alt før der tenker jeg ikke over at jeg skal kunne gå i fødsel. Det _kan_ jo selvfølgelig skje, men det er vel per def prematur fødsel, så ikke noe som "normalt" skal skje. Med mindre det er noe spesielt som trigger det. Jeg har ingen tegn til det selv, men vanskelig å sette seg inn i andres situasjon som nevnt

Førstegangs ja Ja jeg heller jo mest mot at det er litt hysterisk å være forberedt 2 måneder før. Det er klart at ulykker kan skje alle og på alle mulige vis. Kan brekke foten i morgen, men man kan ikke forutse det eller planlegge for prematur fødsel.. og skjer det ting så finnes der taxier og ambulanser..
Så jeg tenker mest egentlig om disse her "modningstegn" man må være på vakt etter, hvordan kjennes det et døgn før det er i gang, det er sånn at man kjenner det nærmer seg, eller...?

 

[AlleGodeTingErTre.]

Tenker at det bør gå bra? Mannen min skal også på jobbreise neste uke (er da 36 uker på vei). Min blir borte onsdag-fredag. Har også en del kynnere og nedpress nå, men tror det er normalt på slutten av svangerskapet.

Vi har ikke snakket noe om det, men tenker at han bør holde seg ganske edru/være tilgjengelig ca et par uker før termin. Samtidig så må vi bare se når den tid kommer. Hvis jeg ikke har noen tegn på at fødsel er i gang og han vil ta et par øl med noen venner, så går nok det veldig fint og. Er stor forskjell på noen øl ute og fylla/bytur med fyllesyke dagen etter

 

[Mymlens]

Da jeg var gravid med første ble jeg og mannen enige om at han holdt seg i nærheten og var edru fra uke 34. Jeg trengte uansett mye hjelp pga bekkensmerter og ekstreme mengder vann i kroppen. Da han skulle på julebord med jobben i en annen by, ble jeg med og var på hotellet, og han holdt seg edru. Da var jeg i uke 39 tror jeg. Om du føler at det er utrygt å ikke ha han i nærheten, ville jeg anbefalt deg å snakke med han om det sånn at han kan betrygge deg med å holde seg edru og nært. Det er viktig at du føler deg trygg!

 

[Webbi]

Sånn jeg har sett å lest veldig mange fødehistorier så tar det veldig mange timer fra første rie. Spesielt for førstegangsgravid. Go nok tid til å fiks no. Mannen min skal være på skole i en annen by 5 timer unna i hele neste uke . Da jeg er i uke 38. Man-fre. Så krysser fingra for at hun ikke kommer helt enda. Førstegangsgravid Triks er vel ikke å bekymre seg , og ringe ambulanse om det skulle være nødvendig

 

[Webbi]

Å om du ønsker å føle deg trygg , så er det vel ikke noe offer for han å la vær å drikke alkohol i noen få uker . Du må jo selv det i i 9 mnd lykke til

 

[Litjmora]

Førstegangs ja Ja jeg heller jo mest mot at det er litt hysterisk å være forberedt 2 måneder før. Det er klart at ulykker kan skje alle og på alle mulige vis. Kan brekke foten i morgen, men man kan ikke forutse det eller planlegge for prematur fødsel.. og skjer det ting så finnes der taxier og ambulanser..
Så jeg tenker mest egentlig om disse her "modningstegn" man må være på vakt etter, hvordan kjennes det et døgn før det er i gang, det er sånn at man kjenner det nærmer seg, eller...?

Jeg hadde ingen tegn på at noe var på gang. Våknet 07.30 med rier som jeg først trodde var kynnere. Og derfra tok det 24 timer før babyen ble født.

 

[Kaffekanna]

Sniker - jeg ble satt i gang, førstegang med svangerskapsforgiftning, på torsdag ettermiddag. Dette var uventet da jeg bare skulle inn på kontroll, men så bestemte de seg for induksjon, 38+2. Det skal sies at vi bort 1.5t fra sykehuset og har gård med dyr. Da jeg fikk beskjed om at jeg skulle bli satt i gang sa jeg til mannen (som var på jobb som vanlig), at han ikke trengte å komme før fødselen nærmet seg. Var ikke noe poeng at vi begge skulle sitte og kjede oss på sykehuset når det var så mye å gjøre på gården. Fikk ballong torsdag kveld, fikk smertefulle stormrier som varte i et par timer, og så slapp det og jeg la meg. På fredag dillet jeg hele dagen og ventet på at ballongen skulle falle ut. Det gjorde den først på kvelden, etter nesten 24t. Fikk 1 vaginaltablett og så akupunktur. Våknet 05:30, av murringer, og fra 07 hadde jeg regelmessige rier, 3 på 10 min, som varte i 1 min. Hadde kun 1 cm og avflatet, men var tøyelig. Hadde det slik hele formiddagen, kl 12 var det blitt 2cm. Ikke særlig vonde rier, jeg bare tuslet rundt på sykehuset. Kl 16 var det 3-4cm, så jeg var fortsatt i «latens» altså ventetiden. Mannen dukket opp 16:30 (det avtalte vi underveis), og da var jeg ute og tok han imot - jeg var på gåtur ute i sola. Svigerfar kjørte, og han bare «Øø, er ikke du i fødsel??», hehe. Kl 19, 6cm, fikk jeg endelig fødestue, og da gikk det fort, kl 20:30 hadde jeg 8 cm og så ble han født rett før ni. Så aktiv fødsel på under 2 timer. MEN da hadde jeg hatt regelmessige rier i 12t og. Så jeg hadde IKKE vært bekymret for hvor mannen var før du får regelmessige rier. Selv om han var halvannen time unna «bestilte» jeg ikke mannen før det faktisk begynte å skje litt… Tenker du nok kan ta det med ro, de færreste av oss føder prematurt, og det er mer sannsynlig å gå over tiden (dessverre).

 

[Morelltre]

Førstegangs ja Ja jeg heller jo mest mot at det er litt hysterisk å være forberedt 2 måneder før. Det er klart at ulykker kan skje alle og på alle mulige vis. Kan brekke foten i morgen, men man kan ikke forutse det eller planlegge for prematur fødsel.. og skjer det ting så finnes der taxier og ambulanser..
Så jeg tenker mest egentlig om disse her "modningstegn" man må være på vakt etter, hvordan kjennes det et døgn før det er i gang, det er sånn at man kjenner det nærmer seg, eller...?

Det er vanskelig å vite når det er første fødsel ja. De sier at det liksom skal være likheter mellom mor og datter, men etter hva mamma har fortalt meg om sine fødsler, så har hennes første tegn til fødsel begynt lenge før det gjorde hos meg. Søstera mi sine fødsler virker mer like mine, mtp varighet, men det er vanskelig på forhånd å vite hvem i familien man evt kan ha likheter med, så vanskelig å si noe ut fra deres erfaringer også.

Jeg ble satt i gang med første, mens med andremann fikk jeg gå til det startet av seg selv. Så føler meg litt som en andregangsfødende nå sånn sett, da jeg bare har én relevant fødselsopplevelse å gå ut i fra. Den «spontane fødselen» starta i uke 41+0, mener jeg. Sånn det var da så begynte det en kveld i 21-tiden med veldig milde menssmerter som varte noe 20-30 sekunder også med ti minutters pause. Så bygde det seg sakte littebitt oppover de neste seks timene før vi dro til sykehuset i tre-tiden. Ungen ble født ti på ni morgenen etter. Så ca tolv timer fra første tegn til babyen var ute. Da hadde jeg ikke kjent på noe som helst smerter eller vondter i dagene eller ukene før, men relativt god tid på å få forflyttet seg litt i løpet av den tiden

Men som nevnt, vanskelig å vite hvordan dine fødsler foregår når det er første gangen. Forløpet er så forskjellig fra person til person, noen har lang og veldig merkbar åpningsfase, mens andre bare plutselig er i full gang så vanskelig å sammenligne seg med andre.

Sikkert en lur plan at han hører med deg gjennom dagen hvordan det går

 

[Ballerinapåperina]

Takk for at dere deler. Jeg snakker selvfølgelig med mannen om det, og det er grunn til at han spurte om det var ok han tok ett par -3 øl ila kvelden når han er der. Han har ikke vært mye ute på "festligheter" og heller vært hjemme og støttet meg når han kunne. Pga jobbspesefikk har han en del reiser, men dette er den siste planlagte før babyen er ute. Vi vurderte sammen at det gikk fint at han dro siden det er så nært, men så var det med "bankett" etterpå. Ikke noe fare med at han blir for full, da det er jobbmøte igjen om morgen og det er rolig ig "veldig voksent" arbeidsplass. Jeg tror han skal få lov til å kose seg. Jeg har fått følelse etter alle historiene at jeg er nok veldig tidlig ute med mine beskymringer. Tenk uke 33 i dag. Vi snakker at for de fleste var ikke ting i gang før etter uke 37. Skjer det før så er det såklart uheldig, men jeg er jo ikke klar med fødebaggen en gang, så kan ikke forutsette at noe særlig mye annet skal være klart rundt det..

 

[Morelltre]

Takk for at dere deler. Jeg snakker selvfølgelig med mannen om det, og det er grunn til at han spurte om det var ok han tok ett par -3 øl ila kvelden når han er der. Han har ikke vært mye ute på "festligheter" og heller vært hjemme og støttet meg når han kunne. Pga jobbspesefikk har han en del reiser, men dette er den siste planlagte før babyen er ute. Vi vurderte sammen at det gikk fint at han dro siden det er så nært, men så var det med "bankett" etterpå. Ikke noe fare med at han blir for full, da det er jobbmøte igjen om morgen og det er rolig ig "veldig voksent" arbeidsplass. Jeg tror han skal få lov til å kose seg. Jeg har fått følelse etter alle historiene at jeg er nok veldig tidlig ute med mine beskymringer. Tenk uke 33 i dag. Vi snakker at for de fleste var ikke ting i gang før etter uke 37. Skjer det før så er det såklart uheldig, men jeg er jo ikke klar med fødebaggen en gang, så kan ikke forutsette at noe særlig mye annet skal være klart rundt det..

Helt naturlig å være litt ekstra spent/nysgjerrig når det er første gangen <3. Da har man som sagt ingenting å sammenligne med. Helt ny opplevelse