Nå som det nærmer seg slutten

ToSmå2010

ToSmå2010

Forumet er livet
Så lurer jeg på, hvordan svangerskapet ditt har vært i forhold til de forventningene du hadde??
 
For min del har det vært mye tøffere enn jeg hadde sett for meg, jeg hadde nok regna med at jeg skulle ha ett helt likt svangerskap som forrige gang. Så jeg var forberedt på at jeg ville få nyrestein, men borsett fra det så skulle det gå ganske så lett[:D] Og jeg skulle hvertfall ikke bli så lei på slutten som jeg var forrige gang[8|].. For jeg husker godt at jeg angret på at jeg brukte så mye tid på å være lei..
 
Men sånn ble det ikke.. Jeg har hatt ett mye tyngere og tøffere svangerskap enn jeg hadde sett for meg.. Og har vel hatt stort sett alle de vondtene og plagene jeg på forhånd sa at jeg sikkert ikke kom til å få[8|][8D] Og joda, jeg er lei.. Selvom jeg har mange uker igjen, så er jeg lei.. Gleder meg til å få tilbake kroppen min..  Så hvordan har ditt svangerskap vært, har du fått deg noen overraskelser??[:D]
 
jeg er egentlig fornøyd med svangerskapet....[;)]

Trodde jeg skulle bli dårlig å spy hele tiden, som jeg gjorde de 4 første mnd sist.....det SLAPP jeg nå hurra...[:D]

Fikk bekkenløsning så fikk ikke jobbe så lenge som jeg ønsket og mye tull med leger og sykehus har gjort at jeg er rimelig lei det..

MEN koser meg veldig med magen [:D][;)],og vil ikke at den skal forsvinne helt enda.....husker sist så glad da magen var vekk og etter en stund så savnet jeg magen og sparkene.[:D][8D]
 
vel, jeg har aldri sett for meg at et svangerskap er en dans på roser, men har aldri visst hvor mye det er kroppen faktisk går igjennom. Ante ikke at det fantes så mange svangerskapsplager og så mange plager som man ikke hører noe særlig om. Så det har nok vært mer slitsomt enn jeg forestilte meg. Men egentlig synes jeg ikke det er så ille (tror svaret forandrer seg fra tidspunktet jeg skal svare.)
Jeg vil gjerne se jenta mi nå, for jeg sliter fortsatt litt med å tro at det virkelig er en baby inni magen min[:D]

Gleder meg veldig til å bli slank og lett igjen[8D]
 
overraskelser? ja det kan man si;)  hadde aldri i livet trodd at det skulle bli såå tungt! hadde ikke sett for meg at jeg skulle slite sånn med bekkenløsning, hemeoride, og BRYSTBETENNELSE [&:]  hadde heller ikke trodd at humøret skiftet fullt SÅ fort....[8|]   men bortsett fra det skal jeg ikke klage[:D]  har ikke vært noe særlig kvalm f.eks.. :) men til tross for dette er jeg fortsatt ikke lei! men gleder meg selvfølgelig utrolig mye til å treffe lillegutt[:D] og teller ukene som jeg syns flyger avgårde!!
 
Jeg så for meg mitt svangerskap som noe positivt å fint... Men for å være helt ærlig så har det bare vært styr, vondt og slitsomt... Det begynte med at jeg fikk en blødning, og da skulle jeg egentlig etter mens termin være ca 10 uker på vei. ( min første mens termin var 12 april) Ble sendt på sykehus for innvendig UL fra legevakten dagen etterpå. Der fant de ikke noe liv. Så endten så hadde det stoppet opp eller så var jeg tidligere på vei enn vi trodde. Så fikk en ny time i Fredrikstad en uke etterpå for å se om det hadde vokst eller om det var dødt. Den VÆRSTE uken i mitt liv! Men det viste seg at jeg bare var 6 uker på vei, og de fant det lille hjertet som slo[:)] Etter dette så kom kvalmen og jeg spydde hele tiden!! Fra uke 10-uke13 så gikk jeg ned 13kg! Ble lagt inn på Fredrkstad for et gammelt mavesår hadde åpnet seg pga all spyinga... Lå der i litt over en uke pga mavesåret og dehydrering. Men fikk med meg noen mirakelpiller hjem så kvalm har jeg ikke vært siden det[:)] Det gikk noen uker til.. I begynnelsen av Januar fikk jeg fryktelige smerter i høyre side.. De kom i "tak" og var helt for jævlige!!! Dro på legevakten og ble sendt rett til Fredrikstad på akuttmottaket der. Fikk Ketorax intravanøst flere ganger i løpet av natten. De sendte meg på UL av nyrene og fant ut av at dette var nyregrus som skulle ut. Dagen etterpå ble jeg sendt hjem.. Dette gjentok seg fra 1 januar-8januar.. HVER dag sov jeg på akuttmottaket. De skulle sende meg hjem igjen, men da kom en annen lege: DU SKAL IKKE HJEM! Vi må ta blindtarmen din nå, den sprekker snart!! Så det ble rett på operasjonsbordet og fjernet det.. Lå på sykehuset enda en uke til. Kom hjem og alt har vel gått bra til nå. Bare bekkenløsning som krangler nå.. Men men! Det kommer jo noe godt ut av dette! [8D] Dette var mitt klagebrev [8D] hehe..
 
For meg har svangerskapet gått utrolig smertefritt og greit. Har ikke vært plaget av noenting, og fremdeles føles det helt greit. selvfølgelig er jeg ikke like bevegelig og magen har jo blitt ganske så stor og "i veien" nå. Men føler jeg fungerer fint fortsatt. Har jobbet 100% hele graviditetsperioden, og har nå igjen en uke på jobb etter påske. Fra 12. april begynner min permisjonstid. Det blir rart [:)] men også litt deilig å kunne bruke tiden på å forberede oss på å bli en familie. Kjøpe inn siste utstyret, og planlegge tiden som kommer.

Nå blir det spennende å se hvordan fødselen vil gå. er veldig spent på det merker jeg...
 
Det har vært mye tøffere denne gangen.[:)]
 
Har vel egentlig hatt et veldig fint svangerskap jeg [:)] Begynte med å være litt kvalm i begynnelsen og ble sykmeldt fra jobben i 2 uker. Ellers sliter jeg litt med bekkenløsning, men har lært meg å leve med det [8D] Jobber fortsatt, og liker at dagene går unna. Trodde egentlig at tiden ville gå mye saktere, men det er vel heller stikk motsatt [:)]  Kjenner at det begynner å nærme seg slutten, stor mage som egentlig er litt i veien, generellt alt av bevegelse har blitt tyngre, men tror nok det skal gå greit å holde ut de siste 6 ukene [:)]
Har vel fortsatt ikke gått helt opp for meg at det er en baby i magen min, men gleder meg sååå mye til å få treffe prinsen vår
 
Jeg synes dette svangerskapet har vært mye tyngre både fysisk og psykisk enn forrige gang. Prøver å nyte tiden som er igjen, men det er ikke enkelt. Vil bare tilbake til mitt normale jeg.
 
Jeg tror jeg har kommet lett unna i dette svangerskapet. Hadde litt småproblemer i begynnelsen og mageproblemer i midten (som resulterte i sinnsykt vonde hemorider), men stort sett har jeg hatt helsen med meg. Det triste er at jeg måtte gi opp 1. året av studiet takket være søvnproblemer og at jeg må sitte her uten pengestøtte hjelper heller ikke - meeen jeg skal ikke klage. Har fått så mye mer igjen enn jeg har tapt.
 
Det har aldeles ikke vært som jeg trodde det skulle bli. Forventet bekkenløsning, kvalme, mange sære hormonutrudd, halsbrann og treg mage som nesten ikke har plaget meg (hard mage derimot [8D]), ble overrasket over maten jeg ikke kunne spise, endringer i lyster (både mat, lukt og sengekos) og alt annet som ingen nevner (som luft [&:]).

Ennå hvor lite problemer jeg faktisk har hatt, gleder jeg meg til det er over. Gleder meg til han kommer og gleder meg vanvittig til å få invollene mine tilbake igjen.
 
Det kom jo litt brått på dette svangerskapet. Så jeg rakk vel strengt talt ikke å bygge opp så mange
forventingner før jeg var midt inni det. Jeg tenkte heller ikke så mye på hvordan tiden fremover kom
til å bli, men jeg regnet jo med en del kvalme og sånne generelle symptomer som de fleste er klar over
kan komme når man er gravid.

Har slitt en del med lavt blodtrykk/kvalme i 1.trimester, 2.trimester gikk vel egentlig greit og nå i 3. så
har jeg bare blitt dårligere og dårligere med tanke på det fysiske. Men det plager meg bemerkelsesverdig
lite egentlig.

Det som jeg ble så overraska over, er hvordan psyken min har forandra seg. Har aldri vært noe særlig
emosjonell person, aldri vært sippete eller klaga over ting, aldri vært sjalu/mistenksom på kjærester.
"Suck it up" har liksom vært mottoet mitt hvis jeg har møtt motgang. Men nå er jeg jo svak som en seigmann!
Kan grine for ingenting, stakkars sambo som må tåle all den sytinga. Har også blitt litt småmistenksom
og redd for at han skal dra fra meg og sånn. Hvor kommer det fra?! HORMONER er noe dritt og jeg håper så inderlig
at disse greiene her går over kort tid etter fødsel. For jeg vil ha tilbake personligheten min..!


Men ellers har det vært en fantastisk reise så langt. Man lærer veldig mye om seg selv og kroppen sin -og ikke
minst forholdet. Nå gjennstår bare den siste "tunge tiden" og fødselen selvfølgelig. Også ligger man med verdens
vakreste skapning i armene og tenker at dette var verdt hvert eneste sekund både på godt og ondt...
 
Var forberedt på at det skulle bli tungt, men ikke fullt så tungt. Har vært enda tyngre både fysisk og psykisk enn forrige gang. Gleder meg til å bli normal igjen...
 
For meg og har dette svangerskapet vært noe annet enn det jeg hadde forventet.
Jeg var kvalm, med oppkast til uke 16. Sist hadde jeg ingenting.
Det var vanskelig for meg å komme meg til jobb til rett tid, og ha med datteren min om morgenen pga. kvalmen..

Det verste er vel at jeg har vært så trøtt og hatt lite energi hele svangerskapet, og det har jo selvsagt gått ut over de i huset her... [:(]

Også har jeg hatt bekkenplager, det hadde jeg ikke sist gang.. Jaja, ikke vanskelig svangerskap, men det har vært mer krevende enn det jeg hadde trodd! [;)][:)]

Ble litt klage innlegg dette! [8D]
 
Svangerskapet startet med mye kvalme. Fra uke 6-14! Klarte ikke dytte i meg noe som helst.. Så der var jo sambo ganske flink som fikk meg til å spise! Etter de værste ukene var over var det så utrolig deilig for kunne spise uten å bli kvalm av å se på mat eller lukten av det. Epler var min redning frem til de værste ukene var over.

Etter dette var det så rart for jeg hadde jo ikke fått noe særlig til mage og det kom heller ikke før veldig seint. Så jeg følte meg ikke særlig gravid i det hele tatt. Startet kanskje med å leite etter noe nøytrale klær for viste jo ikke om det var gutt eller jente. Dette var vi veldig spente på!

I slutten av uke 16 så skulle vi på ultralyd, jeg trodde jo egentlig jeg var en uke lengre men det var jeg ikke, så da ble jo dette ett Mai-Barn. Noe jeg synes hørtes utrolig flott ut. 17.mai, sol og varmegrader. Gleder meg til å trille sønnen vår på 17.mai pyntet med flagg på vogna :o)
Vi fikk jo som sagt vite vi fikk en gutt da. Meg å sambo hadde ett lite veddemål, han veddet gutt som alle andre gutter selvfølgelig alltid vedder på og jeg veddet på jente. Men han vant da ;o) Gjorde meg ingen ting, for han var like velkommen uansett kjønn.

Så startet shoppingen med klær til han. Så i dag har jeg altfor mye i den minste str ;p Men det gjør jo ingen ting da :) Bare mye og velge mellom.
Begynte også kjenne spark daglig fra uke 20. Kjente det første gang da jeg lå på magen da jeg kjente det var noe som ålte bortover i magen min.

Så når ukene nærmet seg 30 kom alle vondtene. Jeg fikk halsbrann, og bekkenet startet å sammarbeide dårlig.
Noe som har blitt værre den dag i dag. Begynner å bli ganske lei for jeg har blitt litt øm rundt magen, og beina låser fordi bekkenet er helt umulig.

Men for å gjøre det kort, så har jeg egentlig hatt ett fantastisk svangerskap.. Men det har jo ikke vært helt som forventet og vært mye bekymringer. Blir jo sånn når man er førstegangsgravid. :o) Ble utrolig mye dette jenter.
Koslig at dere gadd å ta tiden til å lese. :o)
 
Jeg føler det har gått greit.
Har alltid gledet meg til å bli gravid og syns det var rart da mange som har født før sa at de kunne godt født igjen, men ikke gå gravid.
Skjønner jo nå at det å gå gravid i 9 mnd ikke bare er en dans på roser.

Men alt i alt så syns jeg vi kvinner er heldige som får oppleve å bære frem et barn. Tror det er mange menn som "misunner" oss det. Vi får knytte et tidlig bånd med barnet, kjenne spark, være i fokus og mye mer.

Mitt svangerskap har gått veldig bra i forhold til mange andre her på babyverden. Når man leser om disse stakars kvinnene som har fått svangerskapsforgiftning, tidlig fødsel og andre kjipe ting, så har jeg vel i bunn og grunn ikke mye å klage på.

Har slitet en del med korsryggsmerter, bekkenlåsning, bekkenløsning, halsbrann, hormoner, voksesmerter o.l men herlighet, det er ingenting i forhold til hva jeg får igjen for det:)
 
Svangerskapet har vært mye lettere enn jeg hadde forventet. Jeg var sikker på at den gangen jeg ble gravid så kom jeg til å bli skikkelig kvalm og fikk sikkert alle svangerskapsplagene man kan få, men det har jeg virkelig ikke hatt.
Jeg har kastet opp to ganger. Har fått masse hjelp til å lage mat av han jeg bor sammen med og de jeg jobber med. Jeg synes ikke jeg har hatt noen plager heller jeg selv om jeg har fått svangerskapsdiabetes og høyt blodtrykk. Jeg er sliten, men det hadde jeg forventet også. Jeg har jo ikke bekkenløsning (kjenner det bare litt, men kan ikke kalle det plage), har ikke kjent mye til halsbrann og det er ingen type mat jeg skyr eller mat som jeg virkelig har dilla på. Jeg synes det har gått over all forventning egentlig. Heldig har jeg nok vært!
 
Det har vel egentlig vært et veldig fint svangerskap[:)], men nesten "all ære" til legen min som leste kroppen min så godt og sykemeldte meg tidlig - enda jeg ikke ville det. Hadde det ikke vært for at jeg har gått hjemme nesten hele svangerskapet så hadde jeg aldri fungert så godt heller. Da hadde både rygg og bekken vært hundre ganger værre! Kvalmen kom seint hos meg, fra uke 8-14, men kastet heldigvis ikke opp. Ryggen og bekkenet krangla vel fram til jeg var i uke 31 ca. Nå er det mye bedre. Men beina mine sliter med vekta. Har gått opp nesten 14 kg. Merker at kroppen min ikke er laget for å veie så mye..
Også er jeg litt lei oppi det hele...hehe..[8D] Men samtidig så er det veldig kost å gå gravid, så selv om jeg ønsker han kommer snart så vil jeg at han venter litt til...[:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp