Blanda følelser når det gjelder dette med tegn på fødsel. På en måte tenker jeg hva er vitsen å se etter tegn når det lille som event. er igjen av modning ikke skjer på lang tid. Man blir bare annig og lei! Spesielt når det er så mye snakk om den slimproppen. Det er jo ikke noe tegn på at fødselen skjer neste dag! Men på en annen måte er det veldig kjekt å følge med på utviklingen. Det er en spennende prosess! Jeg syns det er så interessangt med fødsel! Så lenge man ikke blir så dritt lei at det går utover psyken.. Noe skjer jo i oss når vi får vite at det er store forrandringer og at det ikke er lenge til fødsel! Jeg føler jeg har hatt ganske roen på at disse tegnene jeg har hatt ikke trenger å bety noe. Det er enda 1 uke til termin.. Går jeg over termin kommer jeg nok til å bli veldig lei! Jeg er veldig klar for å føde nå. I natt våknet jeg med noe jeg trodde var rier, men det gikk fort over og jeg sov videre. Fikk en "rie" til men den gikk over den også... Så nei.. det var ikke noe ri... Det var visst bare skam vond kynnere.
Jeg er redd storesøster skal bli syk når jeg skal føde, for da har jeg ikke samvittighet til at pappan skal være med meg på hotellet etter fødselen. Da må han være med henne... Pappan er syk nå, men han klarer fint å være med meg på fødsel :D
Mitt tips til deg er å for all del innstille det på at det ikke er noen forrandring i det heletatt. Planlegg at du skal ut på noe fremover i tid. Kanskje du ser mer frem til det og får fokuset litt bort fra fødsel. Tenk på meg som har mange tegn (2-3 cm åpning, slimproppen har gått, blodslim, går til akkupungtur og har hatt vonde kynnere) og allikevel sitter jeg her med den svære magen... har ikke på følelsen at noe skjer i dag heller.... Skulle ønske den dømmen jeg hadde i natt var sann! Fødte helt fint! Våknet og der var den bolla fremdeles..