Nå må vi slutte...

KML

Glad i forumet
Marsboere 2020
Nå må vi slutte å fortelle alle som blør at så lenge man ikke har vondt så går d nok bra! Joda d går nok bra!
MEN jeg har mista 5 ganger, har AAAALDRI hatt en eneste smerte heller!
Er man usikker, stikk til legen å få tatt blodprøver!

Sånn! Måtte bare få d ut:banghead:;)
 
Nå må vi slutte å fortelle alle som blør at så lenge man ikke har vondt så går d nok bra! Joda d går nok bra!
MEN jeg har mista 5 ganger, har AAAALDRI hatt en eneste smerte heller!
Er man usikker, stikk til legen å få tatt blodprøver!

Sånn! Måtte bare få d ut:banghead:;)

Samme her, mistet 2 ganger, og aldri hatt vondt når blødningene har startet. Er litt synd at det er det de fleste henger seg oppi!
Men blødningene har heller ikke vært like for meg.
1 gang; brunt utflod.
2 gang; friskt blod først, så brundt, og litt koagler.

Denme gangen er også annerledes, vet jo ikke om det er slutten eller ikke, men har "kun" spottet 2 ganger!
Men ingen smerter.
 
Samme her, mistet 2 ganger, og aldri hatt vondt når blødningene har startet. Er litt synd at det er det de fleste henger seg oppi!
Men blødningene har heller ikke vært like for meg.
1 gang; brunt utflod.
2 gang; friskt blod først, så brundt, og litt koagler.

Denme gangen er også annerledes, vet jo ikke om det er slutten eller ikke, men har "kun" spottet 2 ganger!
Men ingen smerter.
Jepp samme her. Forskjellig vær gang men aldri noe vondt..
 
Ja, jeg synes det er litt dumt når jeg leser at bare spotting/småblødninger som regel ikke er grunn til bekymring, så lenge det ikke gjør vondt samtidig. Begge ganger jeg mista hadde jeg bare spotting litt sånn innimellom, ingen smerter før jeg faktisk spontanaborterte og begynte å blø skikkelig.

Også blir jeg så provosert av blader etc som skriver "Fått positiv graviditetstest? Da er det bare å begynne å glede seg til å bli mamma!"
Det er det dessverre ikke, omtrent 1 av 4 erkjente graviditeter får ingen lykkelig slutt. Da jeg ble gravid første gang hadde jeg ikke peiling på hvor vanlig det var. Jeg vet ikke om det hadde gjort SAene noe lettere, men jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde hørt andres historier før det skjedde med meg.

Etter at jeg var åpen om å ha mistet fant jeg ut at mamma har spontanabortert, tanten min, kusinen min, fem kollegaer, flere tidligere lærere, tre av fire venninner med barn, og så utrolig mange flere. Og hvis de ikke hadde opplevd det selv, så kjente de minst en som hadde mistet. Likevel later vi som om det ikke skjer, og lider i stillhet.

Uff, det ble langt, jeg ble så engasjert av posten din
 
Ja, jeg synes det er litt dumt når jeg leser at bare spotting/småblødninger som regel ikke er grunn til bekymring, så lenge det ikke gjør vondt samtidig. Begge ganger jeg mista hadde jeg bare spotting litt sånn innimellom, ingen smerter før jeg faktisk spontanaborterte og begynte å blø skikkelig.

Også blir jeg så provosert av blader etc som skriver "Fått positiv graviditetstest? Da er det bare å begynne å glede seg til å bli mamma!"
Det er det dessverre ikke, omtrent 1 av 4 erkjente graviditeter får ingen lykkelig slutt. Da jeg ble gravid første gang hadde jeg ikke peiling på hvor vanlig det var. Jeg vet ikke om det hadde gjort SAene noe lettere, men jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde hørt andres historier før det skjedde med meg.

Etter at jeg var åpen om å ha mistet fant jeg ut at mamma har spontanabortert, tanten min, kusinen min, fem kollegaer, flere tidligere lærere, tre av fire venninner med barn, og så utrolig mange flere. Og hvis de ikke hadde opplevd det selv, så kjente de minst en som hadde mistet. Likevel later vi som om det ikke skjer, og lider i stillhet.

Uff, det ble langt, jeg ble så engasjert av posten din
Er såååå enig med deg! Da jeg mistet sist (februar) så fikk jeg ikke den oppfølgingen jeg burde ha pga en vikar lege. D endte med at jeg gikk i to mnd med ett ferdig kompleks fosteranlegg som ikke ville slippe.( jeg ble lagt inn på sykehuset i påskeferien, takk for den) Jeg melde denne vikaren inn for helse norge og fastlegeordningen. Men jeg valgte å å gå ut i media (insta,face osv osv) Der jeg var ærlig om d som hadde skjedd å at jeg ville dele d vonde. At d er vanlig men også (dessverre) vanlig å lide i stillhet. D er enda tabu belagt å miste! Å dette vil jeg ha en slutt på! Sannheten må ut! Noen må fortelle! Spesielt for de som ikke vet og som søker.
 
Det er det dessverre ikke, omtrent 1 av 4 erkjente graviditeter får ingen lykkelig slutt. Da jeg ble gravid første gang hadde jeg ikke peiling på hvor vanlig det var. Jeg vet ikke om det hadde gjort SAene noe lettere, men jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde hørt andres historier før det skjedde med meg.
Sniker. Da jeg var hos fastlegen første gang i graviditeten (4+2) fikk jeg høre at sjansen var svært stor for at det ikke ville gå, og at jeg måtte være forberedt på at dersom jeg begynte å blø gikk det galt, og ingenting de kunne gjøre. Er idag 25+1, og skal nå endelig tilbake på ny kontroll hos han :p Er litt spent på om han husker hva han sa til meg så tidlig, men er også glad han var så ærlig den gangen, selv om jeg håpet at det ville gå bra
 
  • Liker
Reactions: KML
Er såååå enig med deg! Da jeg mistet sist (februar) så fikk jeg ikke den oppfølgingen jeg burde ha pga en vikar lege. D endte med at jeg gikk i to mnd med ett ferdig kompleks fosteranlegg som ikke ville slippe.( jeg ble lagt inn på sykehuset i påskeferien, takk for den) Jeg melde denne vikaren inn for helse norge og fastlegeordningen. Men jeg valgte å å gå ut i media (insta,face osv osv) Der jeg var ærlig om d som hadde skjedd å at jeg ville dele d vonde. At d er vanlig men også (dessverre) vanlig å lide i stillhet. D er enda tabu belagt å miste! Å dette vil jeg ha en slutt på! Sannheten må ut! Noen må fortelle! Spesielt for de som ikke vet og som søker.
Åh, så forferdelig :(
Jeg tror mange har behov for å snakke om det, men ingen andre gjør det, så da blir det vanskelig. Jeg delte også historien på SoMe, og alle jeg snakket med var takknemlige for at jeg var ærlig om hvordan jeg opplevde det. Det er definitivt et behov for mer åpenhet.
 
Sniker. Da jeg var hos fastlegen første gang i graviditeten (4+2) fikk jeg høre at sjansen var svært stor for at det ikke ville gå, og at jeg måtte være forberedt på at dersom jeg begynte å blø gikk det galt, og ingenting de kunne gjøre. Er idag 25+1, og skal nå endelig tilbake på ny kontroll hos han :p Er litt spent på om han husker hva han sa til meg så tidlig, men er også glad han var så ærlig den gangen, selv om jeg håpet at det ville gå bra
Oi, så ærlige tror jeg ikke det er mange som er :wideyed: Så fint å høre at det går bra, nå er du jo over halvveis!
 
Blødde litt med nr 2 og fikk beskjed på å forberede meg på sa. Har en gutt på 1,5år i dag.
Mistet før han og det startet med småblødning det også. Så det er skummelt å gi råd eller håp. Men noen ser etter håp også. Det gjorde jeg da jeg blødde.
 
  • Liker
Reactions: KML
Blødde litt med nr 2 og fikk beskjed på å forberede meg på sa. Har en gutt på 1,5år i dag.
Mistet før han og det startet med småblødning det også. Så det er skummelt å gi råd eller håp. Men noen ser etter håp også. Det gjorde jeg da jeg blødde.
Selvfølgelig, d gjorde jo jeg å. Men alle sa at så lenge jeg ikke hadde smerter så kom d til å gå bra. Men slik er d ikke alltid.. så d må vi slutte å si.
 
Selvfølgelig, d gjorde jo jeg å. Men alle sa at så lenge jeg ikke hadde smerter så kom d til å gå bra. Men slik er d ikke alltid.. så d må vi slutte å si.
Helt enig med deg!
 
  • Liker
Reactions: KML
Jeg er jo av de som blir overrasket over at så mange kan blø og så går det bra likevel.. for meg betyr blod at det går/har gått galt., så når folk skriver de har blødd tenker jeg stakkars og venter stort sett med å skrive noe. Dersom jeg skriver føler jeg at jeg må si at min erfaring med blod er dårlig, mens andre blør og det går helt fint.
Jeg hadde heller ikke smerter i fjor når jeg mistet. Var kun litt rosa på papiret gjentatte ganger. Men med fire graviditeter bak meg der jeg ikke hadde blødd en dråpe, følte jeg straks noe har galt.
Er helt enig med deg at ingen burde skrive at det går bra, ingen av oss kan garantere noe for noen, men vi kan støtte og oppmuntre hverandre. Og selvfølgelig er vi og kroppene våre så ulike, at det er ingen fasit.
 
  • Liker
Reactions: KML
Nå må vi slutte å fortelle alle som blør at så lenge man ikke har vondt så går d nok bra! Joda d går nok bra!
MEN jeg har mista 5 ganger, har AAAALDRI hatt en eneste smerte heller!
Er man usikker, stikk til legen å få tatt blodprøver!

Sånn! Måtte bare få d ut:banghead:;)
Enig!!!! Hadde heller ikke vondt når jeg mistet!
 
Nå må vi slutte å fortelle alle som blør at så lenge man ikke har vondt så går d nok bra! Joda d går nok bra!
MEN jeg har mista 5 ganger, har AAAALDRI hatt en eneste smerte heller!
Er man usikker, stikk til legen å få tatt blodprøver!

Sånn! Måtte bare få d ut:banghead:;)
Sniker fra februargruppa, og er helt enig med deg! Blod i større eller mindre grad har ALLTID vært begynnelsen på slutten for meg, har mistet 3 ganger.. denne gangen derimot har jeg ikke sett en eneste dråpe!
 
  • Liker
Reactions: KML
Back
Topp