Nå må jeg slutte å være så selvkritisk, hvordan gjør man det?

[Musemor med tre søte små]

La meg begynne med starten på dagens hendelse, den begynte i mai.
Jeg satt i sofaen en kveld og helt brått fra ingenting falt ideen om at nå gidder jeg ikke være tjukk lenger..

Først ta tak i kosthold, ok, det på plass.
Så var det denne treningen da...
Styrketrening, har prøvd det, ikke noe for meg..
Lagsport, neeei..
Løping, vel.. Jeg ser ut som en strandet sjøløve i motvind med pupper på størrelse som en dobbeltdekker jur.
Tror ikke det..

Men vi har jo en fin skog her...
Skog = variert underlag, her med mye stigning = bra for bekken og rygg
Gå turer er tingen

Får tak i kart over stier, begynner å gå, går 2-4 ganger i uken, 7-8 km hver gang, den vanskeligste stien..

Det går utmerket, er heldig, er fint hver gang jeg skal gå

Så kom i dag, det pissregner, har gjort det i 2 dager...
Ser jeg ikke kan gå den vanskelige ruten.
Skal jeg gå den trenger jeg høyvannsbukser og svømmeføtter...

Den lettere ruten er litt kortere så kompenserer ved å gå lysløypa først.

Ut på tur i pissregnet, jippi, ingen mygg
Hjemme igjen, 7,8 km

OG JEG FØLER MEG SKUFFET OVER MEG SELV SIDEN JEG TOK DEN LETTE RUTEN...

Hallo, jeg kom meg ut selv om det tissregner.
Jeg ser mer ut som en druknet mus enn musemor og jeg er skuffet over meg selv.
Jeg gikk 7,8 km

Hvorfor i h**** må jeg være så utrolig selvkritisk.
Hvordan slutte med det?

 

[Fjompeline]

Ikke vet jeg hvordan du skal slutte, men synes du er utrolig flink, og virker som du har tatt skikkelig tak.

 

[Kakedeig]

Men hvilken standard regner du ut fra da? Din egen eller alle andres? Både på treninga og på ditt eget utseende?
All trening er bedre enn ingenting. All aktivitet er bedre enn ingenting. All forbrenning er bedre enn ingenting.
Jeg synes du er flink som velger den lettere ruten som alternativ, enn ingen rute. For det ville vært den letteste utveien!

Stå på, og vær stolt over at hver eneste km, lett og tung, er en kilometer nærmere målet

 

[Sara]

Vet ikke hvordan du skal slutte med det. Tvinge tankene er ikke lett.

Men det er ikke noe å være skuffet over. Det tror jeg du vet. Du kom deg ut. Og kompenserte også med lysløypa. Det var en skikkelig tur

Og det vet du

Men det er ikke der problemet ligger.

Problemet et at du lar det beste bli det godes fiende.

Du må lære deg "godt nok." best er ikke alltid nødvendig, av og til er det nok med godt nok.

 

[Cosacita]

Vet ikke hvordan du skal slutte med det. Tvinge tankene er ikke lett.

Men det er ikke noe å være skuffet over. Det tror jeg du vet. Du kom deg ut. Og kompenserte også med lysløypa. Det var en skikkelig tur

Og det vet du

Men det er ikke der problemet ligger.

Problemet et at du lar det beste bli det godes fiende.

Du må lære deg "godt nok." best er ikke alltid nødvendig, av og til er det nok med godt nok.

Enig med Sara, trenger ikke alltid gjøre det beste. At du kommer deg ut og beveger deg er bra nok!
Og 7,8km er kjempebra!

Jeg kan få de samme tankene. Man må bare prøve å dytte dem vekk.

 

[curiousity]

Har du noen gang lest at å smile til seg selv i speilet kan få humøret opp?

Still deg selv i speilet, og fortell deg selv hvor bra innsats du har gjort, hvor bra du selv er etc. Det høres kanskje rart ut, men det er faktisk mulig å overtale seg selv