Nå gir jeg snart opp

Eskimoen

Gift med forumet
I dag kom mensen, denne syklusen var på 36 dager... Jeg orker snart ikke mer! Mensen i seg selv er no dritt, har veldig kraftige blødninger, svimler og av og til besvimer jeg.. Masse vondt og bare dritt...[:@][:@][:@] Men, og ikke være gravid denne gangen heller tar nesten motet fra meg[:(] Ikke har vi fått noe svar på prøvene våre heller... Jeg orker ikke mer.. Hvorfor får folk som ikke vil ha barn babyer i fleng, mens vi som virkelig virkelig vil må slite sånn? Ikke for det, selve jobbingen er jo artig nok[:)], men det er jo bedre når det ikke er "tvangsex".. Men alle de nedturene vi får, og alle de uvitende folkene som spør "skal ikke dere ha barn snart da?" Nei, faen heller, siden jeg ikke er gravid så tar jeg meg en røyk.. Og vurderer og fjerne hele dritten (det har flere i familien gjordt på grunn av store blødninger, greit nok at de var en del eldre før de gjorde det, men legen min sa at dersom det er helt umulig for meg å bli gravid så skal jeg få fjernet også, fordi jeg blør så mye) Det er jo så mange barn i verden som trenger foreldre...
 
Å herregud, unnskyld jentene mine, leste nettopp hva jeg hadde skrevet, og det var rotete og fælt.. Jeg mener det, men det hadde nok gjort seg med mer ryddig innleg.. Bær over med meg..
 
Forstår godt frustrasjonen din! Det er ikke kjekt å gå slik å vente. På en måte hadde det vært bedre om noen sa: " Bekalger, men dere kan ikke få barn". Vondt ja, men da er det noe en må forholde seg til. Slik det høres ut på meg så vet dere ikke.Og det uvisse er jævlig!!!
Og det med at noen får i søkk og kav - og det uten at de er i stand til å ta seg av de, DET er urettferdig! Både for de som virkelig ønsker seg barn, men også fordi de stakkars barna som ikke får velge å bli satt til verden.
 
Kan jeg spørre hvor lenge dere har prøvd?
 
Ikke så altfor lenge, i ca 15 mnd.. Vi vet ingenting om hvorfor det ikke klaffer, vi gjør jo alt rett!! Men, syklusene mine varierer sånn, aner ingenting om når jeg har el, eller om jeg har el,har prøvd el tester, men det funket ikke, og temping er tull, for tempen går som en berg og dalbane.. Ja, hadde vi fått vite at vi ikke kunne fått barn så kunne vi i det minste slippe å lure... Vondt er det helt sikkert, jeg kommer nok til å ha det for jævlig, men da hadde vi visst noe.. Nei, ikke tenke sånn, nå hadde jeg et lite anfall av krampegråt på gulvet her..
Unnsyld jenter, jeg får sikkert opp motet og humøret igjen om en stund..
 
Hei du,
jeg leser innlegget ditt og kjenner meg igjen i mye av det du skriver.
Jeg er helt enig i det som Stine sin mamma skriver til deg, at det uvisse er det vanskeligste.
En må passe på seg selv, for det er ingen andre som gjør det, har jeg hørt en gang. Og når det kommer til egen helse og møtet med helsevesenet, så gjelder dette så til de grader.
 
Nå kjenner jeg ikke historien din, men det høres ut som om du trenger en del svar. Jeg vet ikke om du er i noen utredningssituasjon, men hvis du ikke er det, burde du kanskje vurdere dette.
Det første du bør finne ut er om du har eggeløsning. Dette gjøres via en liten blodprøve. Og hør med legen din evt. akupunktør om det er noe som kan lindre smertene dine ved mensen.
 
Det høres ut som ønsket ditt om å få barn er like stort som oss andre her og det krever sitt. Vet det ikke er lett å holde motet oppe når mensen kommer. Da er det godt å kunne skrive alle følelser og frustrasjoner og få noen tilbakemeldinger -så bruk det for alt det er verdt!
Vi er her!
 
Lykke til!
 
Vi er begynt med utrednig, innvendig ul var visstnok bra (vet ikke hva jeg skal tro, legen brukte veldig lsng tid på venstre side i forhold til høyre). Sambo har levert sædprøve, og jeg har tatt blodprøver, men har ikke fått svar.. Vi har prøvd å ringe inn til KK, men de vil ikke svare oss.. Jeg temper, men tempen min er som jeg skrev i sted veldig berg og dalbane.. Syklusene mine varierer fra 22- 45 dager, så jeg har grunn til å tro at jeg ikke har EL, men man kan jo ikke vite. Fastlegen min (en fantastisk mann) sluttet som lege her i kommunen fordi kommunen ikke gav ham det han hadde rett på, jeg forstår det veldig godt, men han tok oss veldig på alvor, og sånne leger har jeg ikke ofte truffet på nei.. Han hjalp meg masse når jeg hadde de verste blødningsdagene og svimte av, og ville at vi skulle av den grunn få utredningen fortere, for jeg kan ikke kjøre bil eller jobbe de dagene det er som værst, og pga. at det er noe som ligger til familien. Men, nå er det bare en bitch igjen som ikke bryr seg om annet enn de som skal slutte å røyke.. Så jeg orker ikke gå der mer, så jeg venter bare på svar fra KK.
Takk alle sammen for at dere finnes, jeg vet at jeg sikkert er forferdelig i dag, og allikevel så gidder dere å svare.
 
Det er godt at dere er i gang med utredningen i alle fall.
Mitt tips til deg ang. leger som ikke vil svare/ta folks lidelser på alvor, er å skrive et brev. Vær saklig og kortfattet og pass på å sende kopier til instanser som du mener bør vite om saken.
 
Du skriver at fastlegen din sluttet og at du ikke har funnet en som fungerer for deg. Sånn er det dessverre noen ganger og du har rett til å bytte fastlege inntil en gang pr år (om jeg ikke tar feil) uten å oppgi noen grunn til det. Under ser du en link, hvor du kan gå inn å endre lege og hvor du kan se kapasiteten til hver enkelt lege.
https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do
 
I tillegg er det kanskje en ide for deg å komme til å psykolog. Ikke fordi det er noe galt med deg, men at det kan være godt å sortere tanker i forbindelse med prøvingen.
Dette kan også hjelpe deg videre på vei i utredningen. En god psykolog kan og vil hjelpe deg i forhold til fastlegen din også. De kan snakke sammen og påvirke hverandre til en bedre løsning for deg.
Finn i så fall en person med refusjons-avtale, slik at du på sikt får frikort.
 
Og gi for all del ikke opp! Hvis noen ikke svarer på brev/e-post/tlf henvendelser, så fortsett å purre; da er du mer synlig.
Vet at dette krever mye av deg i en tid som denne, men jeg kan love deg; det er bedre å bruke tiden sin på det enn å sitte i sofan og synes synd på seg [;)]
Håper du føler deg bedre snart!
 
Psykolog ja.. etter ett par ufattelig tragiske dødsfall måtte jeg til psykolog. Jeg var nesten 19 år, men fordi moren til han ene typen min som døde hadde sine sønner hos en krisepsykolog/barne og ungdomspsykolog (Atle Dyregrov) så klarte hun å få meg til der også.. Det var fantastisk deilig å snakke om tingene til ham, jeg trengte bare 4 dobbeltimer!
Men, tilbake til nåtiden, jeg er egentlig et veldig positivt menneske, men dårlige dager, som i dag.. Så psykologhjelp tror jeg ikke jeg trenger enda, men dersom det drar ut i det vide og det brede, eller vi får vite at vi ikke kan få, kan det nok bli nødvendig, men jeg får nok ikke komme til atle igjen, så det blir nok et problem for meg.. Men, går jo an å prøve siden jeg har vært der!
 
Bra, da er du i alle fall ikke fremmed for tanken på å søke hjelp [;)] Ønsker deg i alle fall lykke til med alt i fremtiden, så får vi ta vare på hverandre her inne!
 
Takk i like måte!
 
Back
Topp