Nå er unga "store" og med egen vilje

[Heffa og Go`ungen]

flere barn med god vilje ? eller er barna flinke til å høre med en gang hvis dere sier noe ? hvordan takler dere vilje/trassen?

sebastian sier flere ganger pr dag at "sebastian greier sjøl".

en annen ting jeg opplever en god del om dagen, er hvis jeg for eks spør sebastian om jeg skal bære sebastian opp trappen hvor sebastian svarer at han skal gå sjøl. plutselig sier han "mamma bære sebastian", og når jeg bærer, skal han gå selv igjen.  

han kan ombestemme seg flere ganger

hvordan gjør dere det hvis barnet ombestemmer seg ofte ?

jeg har ofte gitt han en sjanse til, og hvis han tuller, så bestemmer jeg. ikke veldig populært at mamma hjelper eller gjør, men sånn blir det noen ganger :)

sebastian er ellers ganske flink til å høre, selvom ting kan ta litt tid av og til. 

 

[Sukkertopp]

Skriver noe i håp om å få lese.

 

[Sukkertopp]

Der kom det fram ja.  Tja, han har jo absolutt egen vilje, har alltid hatt det egentlig, men vi har ikke sett noe trass ennå i alle fall.

Det er mye "jeg kan selv" her også nå, men så plutselig så er det "mamma, kan du være så snill å hjelpe meg". Han veksler hele tiden mellom å ville være stor, og å ville være liten. Vi har kanskje mer enn vanlig latt ham være selvstendig, og prøvd å lære ham til å bli mest mulig selvhjulpen.

Når Felix er trøtt, sliten eller sulten så ombestemmer han seg masse, eller egentlig vet han bare ikke hva han vil. Da er ingenting bra, og det han spør etter er ikke noe han egentlig vil ha. Da ignorerer jeg det han påstår at han vil, og prøver å få i ham litt drikke først, og mat etterpå. Tror jeg at problemet er at han er trøtt og sliten, så tar vi gjerne en tur med vogn eller bæretøy, så han får slappet av litt. Hvis f.eks. han sier at han vil bæres - vil gå selv - vil bæres, så sier jeg bare noe slikt som "nå skal mamma bære deg på kjøkkenet, så skal vi spise mat".

Det varierer om han blir med på det jeg vil med det samme jeg sier det. Det hjelper masse å forberede ham i god tid, og å snakke om alt før vi gjør det. Verden kan ramle sammen hvis noe blir annerledes enn han har sett for seg, men hvis jeg bruker god tid til å forklare, så takler han fint at planer blir forandret. Han er stort sett veldig samarbeidsvillig. Jeg tror kanskje vi har det veldig enkelt fordi jeg er hjemme i permisjon med lillesøster, og vi dermed har god tid til å ta alt i hans tempo. Selvfølgelig (heldigvis) er det ikke alltid han vil være med på det jeg vil. Da bare løfter jeg ham opp, og tar ham med meg, mens jeg forklarer mellom protestene hvorfor han må.