Nå er jeg lei..

[Prøverbareåkommemeggjennomdagen]

Nå er jeg så trøtt og sliten. Er 38+2, fjerdefangsfødende. Har den siste uka vært veldig plaget med kynnere som har gått fra å være plagsomme til vonde (kraftig menssmerter) som legger seg som et belte rundt mage og rygg. Jeg er våken hele natten plaget av disse (og spent på om de tar seg opp). Hver morgen dabber de av for så å komme tilbake mot kveld og natt. Jeg er så utmattet. Jeg sover ikke lengre. Når jeg ser meg selv i speilet er jeg ugjenkjennelige fordi jeg er så utmattet. Eneste jordmor ville tilby meg var modningsakupunktur, som var helt greit og fint. De lot meg sove en times tid på sykehuset etter jeg var ferdig. Så det var veldig fint. Hva gjør dere for å klare av den siste tiden? Synes den er så tung. Har tidligere gått overtid med alle svangerskap (10, 11 og 8 dager over termin). Må ærlig si at dette er uutholdelig og jeg vil bare sette meg ned å gråte. Har en vill 1 åring som ikke er i barnehage hjemme, og jeg sliter virkelig med å fungere for han...

 

[Poojenta]

Jeg krysser fingrene for at du snart er ferdig. Min søster hadde skikkelig gråtedag dagen før begge sine fødsler, kanskje det hjelper med en liten tåre? Aner ikke jeg, men noen ganger er det lov å gråte. Sliten, lei og tungt, ja, det er nok til å føle seg nedfor.. Prøv å kose deg litt. Ettåringen har ikke vondt av litt lengre tvtid enn vanlig. Det er ikke så lenge til du er mer oppegående igjen, da kan du bruke energien på lesing, lek og pusling igjen

 

[Minefine]

Jeg er 3 gangs og kjenner meg godt igjen i det du skriver. Lite søvn og vond kropp, tak som kommer og går. Lange dager og tung kropp. Vil bare sende seg en stor trøsteklem og håper du slipper vente så mye lengre

 

[An.]

Du er ikke alene ❤ siste etappe, lite søvn og utslitt kropp her også. 5 dager til termin her, men føles ut som at jeg skal gå slik i flere mnd til.

 

[Istid]

Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver!! Jeg holder på å gå på veggen, er så lei, men er bare 36+1. er også fjerdegangs og alle de andre har kommet i uke 40! så tviler på at denne kommer noe før.. Er så utmattet av lite søvn og sterke kynnere, skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut i 4!! Uker til
jeg strikker en god del og ser på serier for å få tiden til å gå, men føler uansett at tiden står helt stille en god klem sendes til deg

 

[Istid]

Jeg prøver også så godt jeg kan å «nyte» tiden og stryke på magen. Jeg og mannen er begge veldig innstilt på at dette er siste svangerskap og jeg vet at når jeg har lagt svangerskapet bak meg at jeg kommer til å savne babyspark og mest sannsynlig ikke vil oppleve en ny graviditet. Prøver å tenke litt på det når dagene er tunge.

 

[Piana]

Dette er kanskje litt teit, og jeg har jo en annen historie enn du har, men dette hjalp iallefall veldig for min egen utålmodighet i går. Jeg har vært langtidsprøver og aktiv inne på Assistert befruktning-forumet før, og sett hvor mye og hvor lenge enkelte sliter med å bli gravide. Jeg har vært skikkelig utålmodig på fødsel i det siste, men etter at jeg var inne på Assistert-forumet i går ble jeg i stedet påminnet hvor heldig jeg er som har lyktes i å bli gravid og som går rundt her med en frisk og sterk liten krabat i magen! Og da føltes det plutselig ikke som noe problem i det hele tatt å måtte vente i noen uker til! For meg hjalp det veldig å snu tankesettet litt. Kanskje det kan hjelpe for deg også å fokusere på den velsignelsen det virkelig er å få lov til å bære fram fire barn?

Jeg må understreke at jeg ikke mener å være moraliserende og at man bare må gå rundt og være takknemlig og ikke har lov til å kjenne på kjipe følelser selv om det er andre som sliter med å bli gravid altså! Jeg skjønner godt at du har det slitsomt nå og at den siste tida føles litt uoverkommelig. Men noen ganger hjelper det å se ting i et nytt perspektiv

 

[Angie]

For meg hjalp det å slutte å gjøre noe som helst, kroppen ble bedre. Men med 1 åring vet ikke hva man skal råde. Hvis han ser på tv så kan du bruke det og samle krefter igjen i 1-3 dager. Men ikke alle 1 åringer gjør det.
Ang venting på fødsel så siste dager har jeg snudd tankegangen litt og prøver å ikke tenke at jeg føder i det hele tatt, ikke telle dager. Disse murringer og kynnere er bare tull og kan frustrere veldig. Fødte 2 ganger før og skal ikke reagere før jeg får skikkelige riene.
Og tenker nå at sove nå man på dagtid! Natt er vanskelig for meg også.
Lykke til

 

[Prøverbareåkommemeggjennomdagen]

Dette er kanskje litt teit, og jeg har jo en annen historie enn du har, men dette hjalp iallefall veldig for min egen utålmodighet i går. Jeg har vært langtidsprøver og aktiv inne på Assistert befruktning-forumet før, og sett hvor mye og hvor lenge enkelte sliter med å bli gravide. Jeg har vært skikkelig utålmodig på fødsel i det siste, men etter at jeg var inne på Assistert-forumet i går ble jeg i stedet påminnet hvor heldig jeg er som har lyktes i å bli gravid og som går rundt her med en frisk og sterk liten krabat i magen! Og da føltes det plutselig ikke som noe problem i det hele tatt å måtte vente i noen uker til! For meg hjalp det veldig å snu tankesettet litt. Kanskje det kan hjelpe for deg også å fokusere på den velsignelsen det virkelig er å få lov til å bære fram fire barn?

Jeg må understreke at jeg ikke mener å være moraliserende og at man bare må gå rundt og være takknemlig og ikke har lov til å kjenne på kjipe følelser selv om det er andre som sliter med å bli gravid altså! Jeg skjønner godt at du har det slitsomt nå og at den siste tida føles litt uoverkommelig. Men noen ganger hjelper det å se ting i et nytt perspektiv

Er viktig å tenke på hvor heldig og velsignet man er med en frisk baby. Når kroppen fysisk slutter å fungere (spesielt når man skal ta seg av små barn ellers) så har de negative tankene lett for å snike seg inn. Takk for perspektivet og lykke til videre med svangerskapet ditt