Nå er jeg lei!!

MammaNinni

MammaNinni

Betatt av forumet
Tårene renner nå... jeg bare kaster opp og er uvel...
Jeg forsøkte nettopp å lage meg en brødskive etter å ha spisk kjeks og drukket vann på sengekanten. Jeg rakk ikke engang å ta i brødet før jeg kastet opp i kjøkkenvasken. Kroppen svettet og ristet og det var som om jeg ikke hadde kontroll!
Nå er jeg tilbake i senga og har bedt mannen min forsøke å lage den skiva til meg...

I dag drar mannen min på jobb igjen, og kommer ikke tilbake før fredag... Og jeg er usikker på hvordan jeg skal klare å ta meg av meg selv og Mini - klare å lage mat til han og få han i barnehagen. Jeg er bare 50% sykemeldt foreløpig, så jeg må jo komme meg på jobb og klare å være der også.
 
Ånei :( Så vondt da!
Jeg har heldigvis ikke følt meg så kvalm enda, så kan vel ikke akkurat si jeg vet akkurat hvordan du har det. Men kan forstå det er tøft når den verste perioden pågår!
Jeg håper du finner en løsning på alt sammen, og at du føler deg bedre utover uken. Har du feks prøvd ingefær tabletter? Det har hjulpet meg en del :) Dessuten kan du jo be fastlegen din om noe kvalmedempende hvis det er fryktelig ille :(
 
Fikk ikke kvalmedempende på torsdag fordi jeg hadde økende blodtrykk og ikke kastet opp (da) Men jeg skal kjøpe sånt armebåndgreie i morgen og se hvordan det går...
Evnt ringe legen igjen....

Takk for omtanken!
 
Huff det hørtes grusomt ut!
Jeg har hørt at også ingefær-te kan hjelpe.. Det skader jo ikke å prøve det.

Håper formen din snart blir bedre.. emoticon

 
Offa meg emoticon
Jeg vet ikke hvordan ditta er, men har du ingen som kan hjelpe deg og avlaste deg litt?
Om det er så gale, så ville jeg ha bedt om 100% sykemelding enn så lenge.
God bedring kjære deg <3
 
Uff, håper du blir fort bra igjen.

Jeg var slik i forrige svangerskap, bare kastet opp heeeele dagen uansett hva jeg spiste.

Veldig viktig at du tar dette opp med legen din, jeg måtte på mangen kontroller pga jeg gikk bare ned i vekt. Gikk ned 10kg, så legen vurderte om jeg måtte legges inn på sykehuset.. men heldigvis gikk det over til slutt, så da slapp jeg det.

Jeg er livredd for at jeg skal bli så dårlig igjen, for nå har jeg jo to barn som

trenger meg. Forrige gang begynte det i uke 8 og holdt på til uke 18, så venter i spenning.



God bedring, håper du blir bra snart!!emoticon

 
Takk alle sammen...

Joda, jeg har hjelp... Mamma bor i nabohuset (men hun er ufør, så det er litt begrenset hvor mye jeg føler jeg kan belaste henne) Og min noe fraværende og frisjel-bror bor i kjelleren og har gitt meg beskjed om å ha mobilen med meg også på natten og ringe om jeg trenger hjelp. Men han er stort sett ikke hjemme.

Jeg har også spurt min eneste venninde i nærheten om litt hjelp f.eks med å lage middag...

Jeg er oppe nå, og har laget grønnsaker & dipp til meg & Mini. Fint å småspise, og lukter ikke så mye. Han har spist frokost og lunch hos Bestemor og vi skal dit på middag også i dag. 

Jeg lurte på om jeg kanskje skulle lage matpakken hans i kveld og sette den i kjøleskapet... 
 
Huff ikke morro å være kvalm. Jeg var selv som med nr 1 i 3 mnd.
Husker jeg var bedre på kveld da fikk jeg i meg litt potet ol
Ellers så skal eple hjelpe
Håper du blir kvitt kvalmen fort.
 
Først av alt bør du be legen din om en 100 % sykemelding. Du har tross alt unge du skal ta deg av, jobben er bare en jobb. Når det gjelder kvalmen er det vel veldig individuelt hva som hjelper, og om noe i det hele tatt hjelper. Ingefærtabletter var penger ut av vinduet for min del, det som derimot hjalp var akupunktur. Jeg var fortsatt kvalm, men den forferdelige spyinga stoppet iallefall. Kanskje verdt et forsøk?
 

Takk for svar, Pucca...

Ja, jobben er bare jobb... men på en måte så er det ikke det allikevell... Jeg føler at jeg bør gå på jobb når jeg er noenlunde oppegående på dagen og Mini er i barnehagen.

Og jeg jobber i et veldig lite firma og har min egen pappa som sjef, så jeg vet at han synes det er vanskelig at jeg ikke er på jobb eller innom jobben i løpet av dagen. Og legene har vist restriksjoner for hvor mye de kan sykemelde gravide, da det ikke er en sykdom, men en tilstand (oh yes, har fått høre det fra legen selv...)

Ingefær vet jeg ikke om jeg vil prøve engang, for de ble jeg enda dårliger av forrige gang. Og med gigaskrekk for sprøyter sitter bruk av akupunktur litt langt inne hos meg...
Så det blir de båndene først, iallefall, også skal jeg prøve å "stå han ut" de neste ukene... Men klart - klarer jeg ikke være på jobb - så må jeg bare til legen igjen...

 
Nå har jeg kjøpt inn sea-bands... de har vært på i snart 1 time, og ingen effekt merkes hittil.
Er på jobb, og skal lide meg igjennom 4 timer til...

Spiste et eple - men det var igrunn ikke noe heldig det heller... KVALM!

 

Endte opp med å dra hjem fra jobb etter bare 2 timer, og lå rett ut hjemme til jeg hentet Mini.

Sea Bands ser ikke ut til å hjelpe i det hele tatt - jeg er fortsatt like kvalm og uvel...
Har bare kastet opp 3 ganger i dag, men jeg føler at jeg vipper på en knivsegg med hva jeg kan klare...

Legetime i morgen kl 10 - og jeg håper, håper, håper jeg kan få foreskrivet noe...

 
Hjelper det å drikke næring? Milkshake hjelper når jeg ikke har lyst å spise, men kjenner kvalmen blir verre og verre siden det er for lenge siden mat. Ellers hjelper frukt litt. Har overhodet ikke lyst på mat, men om jeg tvinger i meg litt så klarer jeg mer og blir mindre kvalm. Men tror jeg er litt mindre rammet enn deg. Er bare kvalm, spyr ikke.
 
Det største problemet mitt er nok nå at jeg er ganske kresen i utgangspunktet. Klarer ikke konsistensen på shaker eller yougurth... Og de fleste lukter gir meg nå brekninger.. og da klarer jeg ikke stanse... Utrolig vondt, ubehagelig og ekkelt.. skulle gitt mye for å unngå det.

Jeg begynnte med bare uvel og kvalm, og så har det bare rullet på seg etter 17.mai...
Det MÅ jo gi seg snart.... Jeg har rett og slett ikke tid til dette!
 
Det MÅ ikke gi seg snart nei. Jeg hadde det sånn hele svangerskapet sist. Spøy til jeg var ferdig å føde. Var veldig uvant å kunne spise mat normalt noen timer etter fødselen.

Du får bare se det positive med graviditeten og prøve å ikke sture sånn over at du er litt kvalm. Det er jo en veldig vanlig svangerskapsplage som du sikkert var klar over før du ble gravid.
 
Kjære Månestråle... mulig jeg missforstår deg (noe jeg håper jeg gjør)
Jeg startet denne tråden for å få utløp for min frustrasjon over kvalmen. Jeg var selvsagt fult klar over dette som plage før jeg ble gravid! Jeg var sykemeldt fra uke 9 forrige gang pga kvalme og vekttap (blant annet) og endte med svangerskapsforgiftning.
Jeg sturer og syter ikke over dette til gud og hvermann jeg møter på gata, men tenkte at et slikt forum var et passende sted å lire av seg litt frustrasjon.
Å si/skrive at det MÅ gi seg snart, er like mye en psykisk upbacking til meg selv, som noe annet.

Jeg har nå fått Polaramin, etter at jeg var nær besvimelse på jobben mandag og ble "beordret" til legen. Der var de en hårsbredd fra å sende meg til Ahus, men vakthavende på Ahus ville gi meg medisinen og 24 timer for å se om jeg ble bedre. Det ble jeg, heldigvis, men har grått mye i begynnelsen av denne uken, da jeg følte jeg ikke klarte å ta meg av Mini. Mannen min har tatt seg fri og kommet hjem for å hjelpe meg med han, og for å få energien min opp igjen.

Jeg håper virkelig jeg fikk feil inntrykk av deg.
 
MammaNinni skrev:
Kjære Månestråle... mulig jeg missforstår deg (noe jeg håper jeg gjør)
Jeg startet denne tråden for å få utløp for min frustrasjon over kvalmen. Jeg var selvsagt fult klar over dette som plage før jeg ble gravid! Jeg var sykemeldt fra uke 9 forrige gang pga kvalme og vekttap (blant annet) og endte med svangerskapsforgiftning.
Jeg sturer og syter ikke over dette til gud og hvermann jeg møter på gata, men tenkte at et slikt forum var et passende sted å lire av seg litt frustrasjon.
Å si/skrive at det MÅ gi seg snart, er like mye en psykisk upbacking til meg selv, som noe annet.

Jeg har nå fått Polaramin, etter at jeg var nær besvimelse på jobben mandag og ble "beordret" til legen. Der var de en hårsbredd fra å sende meg til Ahus, men vakthavende på Ahus ville gi meg medisinen og 24 timer for å se om jeg ble bedre. Det ble jeg, heldigvis, men har grått mye i begynnelsen av denne uken, da jeg følte jeg ikke klarte å ta meg av Mini. Mannen min har tatt seg fri og kommet hjem for å hjelpe meg med han, og for å få energien min opp igjen.

Jeg håper virkelig jeg fikk feil inntrykk av deg.
Jeg skjønner det, men jeg vet også hvordan det er å få beskjed om at det gir seg etter uke 12 - 16 - 20 etc.. Det er ikke så veldig gøy å få den psykiske knekken heller når man har telt timer og minutter til den magiske grensa på disse ukene. Mitt råd til deg var derfor å heller prøve å fokusere på det positive =)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp