For det første, så går jeg rundt med kronisk dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg invaderer pappas privatliv, jeg føler jeg må hysje på D om han er bråkete og jeg vet pappa er sliten etter jobb, jeg føler jeg okuperer pappa sin plass osv...
For det andre begynner jeg å bli kava lei av å rydde opp etter pappa...
Jeg bor gratis, og han jobber... Derfor er det meningen at jeg skal gjøre ALT husarbeidet....
Så jeg står opp, leverer D i barnehagen, går på nav, til legen psykologen og div.
Så skal huset altid være titt topp, jeg vakser alle klærne, rydder opp etter alle middagene, støvsuger gulvene, vakser gulvene og badet...
Så har jeg D som jeg for det meste tar meg av alene, han er jo min...
Og jeg kjenner at når jeg skal få tilsnakk for ikke å ha bært opp dunken med rene klær så han kan brette de, eller fordi jeg ikke har hatt tid til å rydde opp det HAN satt fra seg på kjøkkenet før han dro på jobb fordi D har vært vanskelig, eller har trengt litt ekstra oppmerksomhet, så blir jeg sur!
Det går ann å gå ned å hente den dunken med klær selv eller!?!?
Greit jeg bor gratis, og det liksom er måten jeg skal betale, men jeg har barn, og det begynner å bli slitsomt og ALDRI kunne la noe vente en eneste gang, fordi da vet jeg at pappa er gretten til 1000 når han kommer hjem...
Ikke EN gang har han tatt ut av oppvaskmaskinen siden jeg flytta inn her, ikke en eneste en, og jeg tror du kan telle på en hånd alle gangene han har rørt klær, eller tatt ut søpla...
Til vanlig gjør det ingenting, men jeg er premenstruell, har vært i foreldresamtale i barnehagen, og trent i dag, og kommer hjem til en lang tale om hvor irriterende det var at jeg ikke hadde støvsugd gulvene, når han har hatt fri i hele dag...
For det andre begynner jeg å bli kava lei av å rydde opp etter pappa...
Jeg bor gratis, og han jobber... Derfor er det meningen at jeg skal gjøre ALT husarbeidet....
Så jeg står opp, leverer D i barnehagen, går på nav, til legen psykologen og div.
Så skal huset altid være titt topp, jeg vakser alle klærne, rydder opp etter alle middagene, støvsuger gulvene, vakser gulvene og badet...
Så har jeg D som jeg for det meste tar meg av alene, han er jo min...
Og jeg kjenner at når jeg skal få tilsnakk for ikke å ha bært opp dunken med rene klær så han kan brette de, eller fordi jeg ikke har hatt tid til å rydde opp det HAN satt fra seg på kjøkkenet før han dro på jobb fordi D har vært vanskelig, eller har trengt litt ekstra oppmerksomhet, så blir jeg sur!
Det går ann å gå ned å hente den dunken med klær selv eller!?!?
Greit jeg bor gratis, og det liksom er måten jeg skal betale, men jeg har barn, og det begynner å bli slitsomt og ALDRI kunne la noe vente en eneste gang, fordi da vet jeg at pappa er gretten til 1000 når han kommer hjem...
Ikke EN gang har han tatt ut av oppvaskmaskinen siden jeg flytta inn her, ikke en eneste en, og jeg tror du kan telle på en hånd alle gangene han har rørt klær, eller tatt ut søpla...
Til vanlig gjør det ingenting, men jeg er premenstruell, har vært i foreldresamtale i barnehagen, og trent i dag, og kommer hjem til en lang tale om hvor irriterende det var at jeg ikke hadde støvsugd gulvene, når han har hatt fri i hele dag...