mye vondt?

..123..

Betatt av forumet
Nå spør jeg sikkert om verdens dummeste ting, men hvor mye ondt er det egentlig vanlig å ha sånn på slutten? Har så utrolig vondt nederst i magen, det stikker og trykker, og minner om mens og eggløsningssmerter kombinert. Har hatt det sånn i dagesvis.. Hvis han rører på seg i magen så roper jeg til, for da er det ekstra ille. Det er også helt grusomt hvis jeg bøyer meg, magen er borti noe eller hvis jeg ligger/sitter "feil".. 

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke helt vet hvordan kynnere og sånn skal være, ei heller sånne masrier jeg ser mange skriver om. Jeg fikk beskjed på føden for en stund siden at jeg hadde en god del kynnere, men det ante jeg faktisk ikke noe om, for har hatt så generelt vondt pga diverse ting i hele svangerskapet at det åpenbart har gått meg hus forbi.. 
Jeg tenkte jo først når disse "nye" smertene kom at ojda, nå skjer det sikkert noe her, men jeg venter fremdeles på den grufulle smerten alle snakker om, og selvom det gjør ondt nå så er jeg jo ikke døden nær, og det har liksom ikke blitt verre heller, så jeg tenker bare; hvor lenge kan jeg forvente å ha det slik? 

Og ja.. jeg er døds lei og håper alt er tegn på fødsel.. hehe :-P 
 
Kjenner jeg lurer på det samme jeg også! Har hatt nesten konstant vondt nederst i magen slik du beskriver de siste dagene, men det skjer liksom ikke noe mere :/ det er liksom ikke dritvondt men fryktelig plagsomt.
 
Det samme har jeg også! Øm og støl i magen konstant, og er stort sett kun ubehagelig når babyen beveger seg, for det er så ømt... Murringer og smerter nederst i magen. 

Jeg har nesten trodd at det var kynnere, ihvertfall noen ganger, men nå har jeg ligget påkoblet CTG endel ganger den siste uka og har sett at det svært sjelden har gitt utslag på CTG når jeg har disse smertene.. Ble litt skuffa da gitt. Så er vel kanskje bare noe som hører med til slutten?
 
Jeg har vært nesten sikker på at kroppen var i gang med fødsel flere ganger, Pga vonde Kynnere. Men... Jeg er fortsatt like svær.. Tror det er ganske vanlig med stilkking/ murring her og der den siste tiden. Du merker stor forskjell fra dette og til ordentlige rier, men man vet jo aldri...det kan jo være en begynnelse på noe...:)
 
Ja alle sier jo liksom at man ikke er tvil når fødselen begynner, for det gjør så vondt at det vet man bare. Så føler jeg sitter her og venter på at disse smertene skal ta seg opp sånn at jeg vet om det er noe på gang, men det virker jo ikke som at det skal bli noe verre.. :-P 
Sikkert bare jeg som er mega utålmodig og da, ønsker jo så sterkt at noe skal skje snart.. 
 
Sist jeg fødte kom alt så gradvis at det faktisk var vanskelig å si når fødselen startet..begynte med mensmurringer i magen og ryggen, og ble vondere og vondere. Men det tok totalt 35 timer sist, så det kan være det er derfor jeg føler det slik.
 
hmm.. jeg føler det har vært så mye vondt de siste ukene, mensmurringer og sammentrekninger, stråling ut over ben og korsrygg osv.. så jeg håper jammen alle har rett når de sier at man absolutt ikke er i tvil når riene setter inn, hehe :) 
 


krisak skrev:
hmm.. jeg føler det har vært så mye vondt de siste ukene, mensmurringer og sammentrekninger, stråling ut over ben og korsrygg osv.. så jeg håper jammen alle har rett når de sier at man absolutt ikke er i tvil når riene setter inn, hehe :) 


Jeg hadde ingen tegn til at fødselen skulle starte, utenom at vannet hadde gått. Men da riene først startet så var det absolutt ingen tvil:-) Glad jeg var på sykehuset allerede for å si det slik, for de kom helt plutselig:-) Og etter 26 min så var lille Lukas ute;-) 

Så det er ingen tvil i når riene først starter:-):-)

 
Var hos legen i dag med samme spørsmål, men han hadde ingen god forklaring på hvorfor man har slike menssmerter/murringer. Det kunne være modning sa han, men det var ikke forska på det.

Jeg har hatt disse smertene i rundt 1 mnd nå, men det har helt klart blitt verre de to siste ukene. Riktignok ikke ut holdig enda. 
Lykke til alle sammen! :)
 
Hehe.. :p Sniker meg fra juni klubben jeg.. :p Med førsteman skjønte jeg ikke ett pøkk da fødselen var i gang da jeg trodde den var i gang uken før pga onder i korsryggen som økte.. Og når fødselen først var i gang, så var jeg bare helt i bortevekk land i trøtthet og av stikkpille jordmoren gav på sykehuset - og da pressriene kom så trodde jeg måtte på toalettet og tisse.. Men neida, det var visst no anna det da, men levde vel i min egen boble da.. Så er vel en forklaring.. :p Men nå, med andre mann er det helt annerledes.. :p men de murringene nå i korsryggen har jeg hatt på besøk med førstemann og .. :P og det dunker så i resten av ryggen, som om noen driver å banker meg opp og driver å skal ha involene mine ut ... Så ja, er visst heeelt normalt på slutten alt sammen, alle de plagene vi får.. :P

Som jeg sa en gang, en ny plage hver dag.. Man vet aldri hva man kan forvente i morgen
 
Back
Topp