Mye hormoner

[Ønskeomentil♡]

Flere som sliter ekstremt med dette?
Det er så ille dette svangerskapet. Aldri vært SÅ ille de forrige svangerskapene...
men vi pusser opp og renoverer hjemme.
Bytter kledning utendørs og da har jeg 1 åringen og 3 åringen mye alene.
Jeg gråter nesten hver eneste dag når ungene er lagt. Tror ikke det er depresjon, men at man er sliten og at jeg irriterer meg over prosjektet som ikke er ferdig, fordi jeg begynner stresse med tiden.... det går fort til termin og med flere barn går tiden også veldig fort...
Istad begynte tårene å renne bare fordi mannen min tullet med meg om noe....det var egentlig en god spøk, likevel klarte jeg å gråte og selv skjønte jeg ingenting

 

[Orkidé30]

Flere som sliter ekstremt med dette?
Det er så ille dette svangerskapet. Aldri vært SÅ ille de forrige svangerskapene...
men vi pusser opp og renoverer hjemme.
Bytter kledning utendørs og da har jeg 1 åringen og 3 åringen mye alene.
Jeg gråter nesten hver eneste dag når ungene er lagt. Tror ikke det er depresjon, men at man er sliten og at jeg irriterer meg over prosjektet som ikke er ferdig, fordi jeg begynner stresse med tiden.... det går fort til termin og med flere barn går tiden også veldig fort...
Istad begynte tårene å renne bare fordi mannen min tullet med meg om noe....det var egentlig en god spøk, likevel klarte jeg å gråte og selv skjønte jeg ingenting

Det hørtes slitsomt ut Hadde nok slitt selv dersom jeg skulle renovert hus og hatt småbarn i tillegg til denne graviditeten. For min del har jeg ingen slike «faktorer» som trigger.
MEN det jeg derimot reagerer på er at jeg har blitt som en unge når jeg får vondt. I dag holdt jeg på å begynne grine fordi jeg sølte kakao på hånda mi på juleverksted, såå varmt. Så jeg er blitt mer barnslig med at jeg griner når jeg får vondt og «synes synd» på meg selv. Flaut

Sender deg en stor klem, har ikke så mange råd utenom at du må huske å gjøre «små» ting for deg selv som kanskje kan gjøre humøret bedre. Få deg nok søvn. Og vær åpen med mannnen din om det (som jo kan hende du er)

 

[luvia]

Flere som sliter ekstremt med dette?
Det er så ille dette svangerskapet. Aldri vært SÅ ille de forrige svangerskapene...
men vi pusser opp og renoverer hjemme.
Bytter kledning utendørs og da har jeg 1 åringen og 3 åringen mye alene.
Jeg gråter nesten hver eneste dag når ungene er lagt. Tror ikke det er depresjon, men at man er sliten og at jeg irriterer meg over prosjektet som ikke er ferdig, fordi jeg begynner stresse med tiden.... det går fort til termin og med flere barn går tiden også veldig fort...
Istad begynte tårene å renne bare fordi mannen min tullet med meg om noe....det var egentlig en god spøk, likevel klarte jeg å gråte og selv skjønte jeg ingenting

Kjenner meg igjen… for min del ble det plutselig mye verre nå i 2. trimester. I første trimester merka jeg egentlig absolutt ingenting sånn emosjonelt sett. Nå kan jeg også begynne å gråte over en spøk fra samboer. Helt utrolig, og jævlig slitsomt å ikke kjenne igjen seg selv. Man føler seg jo ikke spesielt smart som begynner å tute over ting som ikke engang 4-åringen finner på å gråte av… Heldigvis er samboeren min veldig forståelsesfull og er den som minner meg på at det bare er hormoner som herjer. I tillegg til at alt ER veldig overveldende. Jordmor minte meg på at jeg er veldig normal. Det er du og, ikke noe rart å gråte mye i en sånn situasjon syns jeg. Vær snill med deg selv, og det kommer til å gå bra <3