Jeg har følt jeg har ganske stor mage, men ligger rett under midstreken på SF-målene. I forhold til forrige svangerskap for to år siden føles magen større, selv om det ligger likt på streken.
På ultralyd har de målt fostervann, og slik jeg har oppfattet det er det normalt, jordmor kunne bekrefte at det var normalt også. På sist kontroll sa hun at jeg hadde mye fostervann, hun sa aldri for mye, men mye. Hun kunne bevege godt på babyen i magen.
Jeg gikk til modningsakupunktur igår, og hun som satt nåler snakket så veldig om magestørrelsen min, og lurte på om ikke dt var tvillinger, for magen var såååå stor. Hun er også lege. Da fortalte jeg at jeg har litt mye fostervann og så spurte legen/akupunktøren om jeg skulle på ekstra oppfølging pga av det.
I starten tenkte jeg ikke stort på det, men nå har jeg gått å grublet og tenkt på dette, begynte også å Google og det er jammen ikke noe særlig det man finner. Blant annet downs syndrom... Og DS er virkelig noe jeg har vært skikkelig redd for dette svangerskapet, og har pga de tankene fått så angst. Ekte angst.
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget, kanskje bare lufte ut tankene. For å gå rundt med det er bare jævlig. Til og med samboer har gått rundt og bekymret seg på sin side.. Ah, faens tanker. Er det en grunn til bekymringen min, eller er jeg bare tullete og hormonell?
På ultralyd har de målt fostervann, og slik jeg har oppfattet det er det normalt, jordmor kunne bekrefte at det var normalt også. På sist kontroll sa hun at jeg hadde mye fostervann, hun sa aldri for mye, men mye. Hun kunne bevege godt på babyen i magen.
Jeg gikk til modningsakupunktur igår, og hun som satt nåler snakket så veldig om magestørrelsen min, og lurte på om ikke dt var tvillinger, for magen var såååå stor. Hun er også lege. Da fortalte jeg at jeg har litt mye fostervann og så spurte legen/akupunktøren om jeg skulle på ekstra oppfølging pga av det.
I starten tenkte jeg ikke stort på det, men nå har jeg gått å grublet og tenkt på dette, begynte også å Google og det er jammen ikke noe særlig det man finner. Blant annet downs syndrom... Og DS er virkelig noe jeg har vært skikkelig redd for dette svangerskapet, og har pga de tankene fått så angst. Ekte angst.
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget, kanskje bare lufte ut tankene. For å gå rundt med det er bare jævlig. Til og med samboer har gått rundt og bekymret seg på sin side.. Ah, faens tanker. Er det en grunn til bekymringen min, eller er jeg bare tullete og hormonell?
Både sf-mål og mengde fostervann. Det at magen oppfattes større, kan handle om helt andre ting. Magen kan vel fort "oppføre" seg annerledes i svangerskap nr 2, eller generelt ha litt annen fasong i ulike svangerskap. Legen/akupunktøren spurte om du fikk ekstra oppfølging etter at du selv ymtet frampå at det kanskje var litt mye fostervann. 
Håper du kan ta kontakt med jordmoren din og lufte disse tankene med henne og!
etter de tok vannet følte jeg det bare rant og rant helt til ungen kom ut, sånn 10 timer etterpå. 
